I sju år har hun laget podkasten «Singelkrisa», men Marie Jacobsens singelliv er alt annet enn stusselig. Hun har sluttet å tvinge seg selv til å følge oppskriften på voksenlivet.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

– Jeg blir eldre og eldre, mens de som bor i Trondheim blir yngre og yngre. På slutten bodde jeg i kollektiv med ei på 22, sier Marie Jacobsen. 

37-åringen bor ikke lenger i kollektiv, men selv om hun nå har kjøpt egen leilighet, har hun ikke blitt noe A4-menneske. Mange trøndere kjenner henne fra Adresseavisas magasin trdby, som i flere år omtalte hver eneste episode av podkasten hennes. I fjor flyttet hun til Oslo, og vi forventet mer krisestemning da vi ringte på til leiligheten på Carl Berner. Kvinnen bak «Singelkrisa» viser seg å være en solstråle.

– Se hvor lykkelig jeg er her! Se de øynene! Jeg er lykkelig selv om jeg er trøtt! Se, der er jeg lykkelig selv om jeg akkurat har spydd av matforgiftning!

Hun viser oss fotobøker med bilder fra sine mange og lange reiser. I Norge er vi veldig individualistiske, mener hun, det er meg og mitt, og vi vet knapt hvem naboene er. Derfor skjønner hun godt at folk kan bli ensomme når de ikke har en kjæreste. Marie kjente også på ensomhet da hun var ferdig som student og samfunnet forventet at hun skulle etablere seg.

– Da jeg studerte ved NTNU, reklamerte universitetet med «kjærestegaranti». Jeg fikk ingen kjæreste, og det ble veldig ensomt da jeg flyttet ut av kollektivet.

Illusorisk krise

Da Marie nærmet seg 30 og fortsatt var like singel, oppsto ideen til podkasten. Der snakker hun mye med vanlige folk, litt med fagfolk og bittelitt med kjendiser. Etter snart 300 episoder om dating, desperasjon og forventningspress, har hun fått et nytt syn på singel­livet.

– Det er åpenbart at vi trenger andre mennesker, men det fins mange former for kjærlighet. Jeg syntes det var forferdelig å bo alene, da måtte jeg ha på tv-en hele tiden. Derfor valgte jeg å bo i kollektiv igjen.

Hun fant ikke bare sosiale fordeler ved bofellesskap, men også økonomiske. Med bare 5000 kroner i leie fikk hun råd til å reise, slik hun hadde gjort flere måneder i strekk før hun begynte å studere.

– Det var reising som gjorde meg lykkelig, så hvorfor måtte jeg slutte med det? Det ironiske her er at jeg lurer på om singelkrisa er en illusjon.

Hittil har hun besøkt 37 land, og målet er 40 før hun fyller 40. Med stjerner i øynene forteller hun om møtet med Jason på Sri Lanka. Han kom fra Australia, og de tilbrakte mye tid sammen. Hun la ut masse bilder av dem i sosiale medier, og følgerne trodde endelig hun hadde funnet en kjæreste.

– Vi spilte på det, men jeg visste jo at han var homofil. Da folk fikk vite at Jason hadde en kjæreste fra før, som attpå til var mann, ble de veldig skuffet. Jeg tenkte: Hva er så trist med det? Jason og jeg har hatt masse glede av hverandre. Får du ikke kjæreste, kan du finne en annen form for kjærlighet.

Noe på gang

Den nye leiligheten hennes har to soverom, slik at hun kan leie ut det ene. Hun liker å høre lyder rundt seg og har blitt svært tilpasningsdyktig etter mange år i kollektiv. Men er hun fortsatt singel? Det er ikke så lett å svare på. I årenes løp har hun ofte hatt «noe på gang», og delt det med lytterne. Rett før hun flyttet fra Trondheim i fjor sommer, traff hun en mann som hun fortsatt treffer annenhver helg. Under dette intervjuet, som fant sted rett før jul, kaller hun ham ikke kjæreste enda.

– Han bor heldigvis i Trondheim. Da kan jeg glede meg til han kommer på besøk. Skal jeg bli usikker fordi andre spør om vi er kjærester? Kan man ikke bare ta vare på datingfasen? Det viktigste er at jeg føler meg trygg på ham. Det er andre som forventer en avklaring, ikke jeg.

I starten av 20-årene hadde Marie et forhold hun følte seg ensom i. Da det tok slutt etter et par år, ble hun tungt deprimert og gikk i terapi. Siden har hun vært mer eller mindre singel.

– Jeg hadde en kortvarig kjæreste for to år siden, men da hadde jeg nok mer lyst på familielivet enn nødvendigvis på ham. Nå innser jeg at singellivet mitt ikke har vært helt ufrivillig. Jeg har hatt det så bra. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har reist og møtt nye folk, og jeg vil ikke at det livet skal ta slutt. Jeg er redd for å bli fanget.

Etter at Marie flyttet til Oslo, har hun tilbrakt mer tid med folk på sin egen alder. I Trondheim traff hun mest yngre som delte hennes livsstil. 

– Jeg visste at jeg ville flytte nedover en gang, men jeg visste aldri når. Det er gøy at det er så mange forskjellige folk i Oslo, og nå får jeg nye typer gjester i podkasten. Jeg vil vise at singellivet ikke bare er trist.

Fanget i gummibåt

Marie vil fortsatt ha barn, men når passer det egentlig å få dem? Det har også vært tema i podkasten. Hun har snakket med alenemødre som fikk barn med donor, og med en organisasjon som veileder og kobler sammen folk som vil bli foreldre uten å bli kjærester.

– Jeg har litt aldersangst for tiden. Bør jeg fryse ned egg? Det er synd at jeg må stresse med å få barn før det er for sent  når jeg egentlig har det så bra. Jeg skal sjekke fertiliteten min og ta det derfra.

Som ung jobbet Marie på sykehjem. Der  så hun tydelig at det å ha egne barn ikke er noen garanti for mindre ensomhet i alderdommen.

– Jeg så beboere som hadde barn og aldri fikk besøk, mens noen uten barn kunne få masse besøk. Jeg spurte veilederen min hvordan dette hang sammen, og hun sa at noen har bygd broer i livet sitt, mens andre har brent broer. Kvinnen som fikk mest besøk hadde ikke egne barn, men barn av tidligere naboer og alt mulig kom innom.

Marie er særdeles utadvendt og flørter ofte med menn når hun er  ute på byen. Samtidig har hun blitt frarådet sjekking i utelivet, men det bryr hun seg lite om.

– Jeg har fått høre at jeg signaliserer sex hvis jeg møter menn på byen. At de ikke vil tro at jeg ønsker forpliktelser. Jeg har alltid tenkt at jeg skal motbevise det. Alle slags folk er jo på byen. De få gangene jeg har møtt noen fra en datingapp, har det aldri ført noen vei.

Hun gir et eksempel fra en date på Theisendammen i Trondheim. Hun var nettopp kommet hjem fra en reise og ville ha et nytt eventyr. Dermed foreslo hun at de skulle møtes i en gummibåt, ro og prate sammen.

– Jeg tenkte ikke på at det kunne bli kleint, men det ble det. Jeg var fanget i en gummibåt med feil person! For å komme meg vekk sa jeg at jeg måtte hjem og støvsuge.   

Må skjerpe oss

Det skorter ikke på mannlige lyttere som vil redde Marie fra singellivet. Hun kaller dem «Gunnar (52)» – og ofte bor de i en bygd.

– Jeg har følgere jeg har snakket med i flere år, og det er stort sett hyggelig. Noen avslører at de har vært hemmelig forelska i meg lenge. Men når jeg får hjerter på lettkledde bilder jeg har lagt ut i finværet, kan jeg fort blokkere. Og en gift mann skrev noe til meg som ikke var greit.

Hun har mange ensomme følgere, og mener nordmenn må bli mer sosialt inkluderende. I sydligere strøk er det mye vanligere å bli invitert med når folk skal noe, etter hennes erfaring.

– Vi må skjerpe oss med å ta vare på hverandre. En gang jeg kom hjem fra Australia og Filipinene, spurte jeg en venninne på jobb hva hun skulle gjøre etterpå. Hun skulle på julemarked med en venninne. Jeg venta på et spørsmål om jeg ville bli med, men det får du aldri fra en nordmann.

Da Marie var yngre, syntes hun det var kjipt ikke å bli invitert med på nyttårsfeiring. Hun hadde ingen fast gjeng å være sammen med, bare venner her og der, og dermed sto hun ofte uten en plan for kvelden.

– I Norge nytter det ikke bare å spørre noen hva de skal på nyttårsaften. Du må si rett ut at du ikke har noen planer og gjerne vil bli invitert. Tør du ikke det, ender du opp alene. Selv har jeg i alle år valgt å jobbe på nyttårsaften.

Så for seg bryllup

Marie deler mye om følelsene sine med lytterne, og hun går ikke av veien for å gråte på podkasten. Ofte har hun følt seg forlatt av en mann hun hadde forhåpninger til.

– Noen menn blir bare borte etter at vi har avtalt å møtes. Idiot, tenker jeg når noen er redde for å avlyse og bare trekker seg unna. Jeg elsker menn som sier fra at det er slutt og ikke bare fader ut.

Da hun fantaserte om romantikk som barn, var det alltid med en som het Magnus eller Martin, og hun så for seg bryllup. Når hun leser dagbøker fra oppveksten, ser hun hvordan hun lot seg forme av forventninger.

– Jeg skrev i dagboka at jeg ville ha en høy og mørk mann. Det er det vi blir fortalt, men nå synes jeg ikke det har en dritt å si. Jeg falt for en fra Chile som var kjempelav.

Da «alle» fikk kjæreste på barneskolen, ville Marie også ha det. Problemet var at alle jentene i klassen var interessert i den samme gutten.

– Anders var så snill og ålreit at vi sto i kø for å bli kjæreste med ham. Jeg ble også sammen med ham. Jeg husker godt da en venninne ringte og fortalte meg at Anders slo opp. Jeg visste hvem han kom til å bli sammen med etterpå. I dag er han homofil, det har han nok alltid vært.

Vennskapelig valentinsdag

Det var ikke romantikk de snakket om ved middagsbodet i Maries oppvekst, det var landbruk og skog. Hun har aldri savnet å bo i vestfoldbygda hun kommer fra, men drar gjerne hjem på besøk. I Oslo har hun en bestevenninne hun kan se over til fra stuevinduet. Nå vil Marie minne om at valentinsdagen den 14. februar fint kan brukes til å feire vennskap.

– Hvem sier at bare kjærestepar kan feire kjærligheten? Hvert år oppfordrer jeg folk til å invitere en venninne eller kamerat hjem til seg for ekstra kos og hygge. Min erfaring er at noen kan bli skremt av en invitasjon ut denne dagen i datingfasen. Men da får du jo et svar, det betyr kanskje at du bør avslutte relasjonen.

Egentlig ville hun invitert alle naboene sine hjem i stua, men leiligheten var så dyr at hun ikke har hatt råd til så mange møbler. Når hun har penger til overs, går de rett på sparekonto. Det er kostbart å reise, men gleden varer mye lenger enn selve turen.

– Jeg gleder meg så mye på forhånd og har så mye glede etterpå av turene mine. Når jeg spiser taco, bruker jeg bare paprika og tomat fordi jeg vil spare penger til å kose meg med flamingoer i Ecuador.

Snart vil hun ta en alvorsprat med noen i Norgesgruppen på podkasten. Hun synes mange matvarer er altfor dårlig tilpasset single.

– Jeg klarer ikke å drikke opp en hel melkekartong før den blir dårlig, og taco blir kjempedyrt for meg med alle tinga, da blir det taco i fem måltider framover. Jeg klarer faen meg ikke å komme meg gjennom en agurk engang! Potetgull er billigere jo større pakken er, og da blir jeg feit.

Blir veldig eksotisk

Når Marie er ute og reiser, bor hun aldri på hotell, bare på hostell – moderne herberger der det er lett å bli kjent med folk. Fra Norge reiser hun nesten alltid alene, men ofte melder hun seg på gruppeturer underveis.

– Det er sjelden jeg møter nordmenn på reisene mine. Så da må jeg representere Norge, og blir veldig eksotisk. Men jeg må juge og si jeg er østeuropeer til taxisjåfører og sånt, ellers krever de for mye penger av meg.

Når Marie er utenlands, blir hun flink til å gå hjem og legge seg før midnatt. Hun venner seg til et annet uteliv, som er mindre preget av fyll. Å komme tilbake til Norge kan bli et sjokk.

– Vi har en forferdelig drikkekultur, men jeg blir sånn selv etter to uker hjemme. Du skiller deg ut hvis du ikke drikker, og det kan være vanskelig. Mitt tips er å be om Cola med sugerør, sitron og isbiter, så ser det ut som en drink. 

Hun understreker at det er mye bra med Norge også. Hun elsker at vi har et tillitssamfunn, for hun roter fælt med tingene sine.

– Jeg har mista førerkortet mitt mange ganger, og det kommer alltid tilbake. En lommebok som forsvant for ti år siden, fikk jeg tilbake nå nylig. Det var en snekker som fant den i en takrenne. Den ble faktisk stjålet, tyven tok vel ut pengene og slang den fra seg.

Det lengste forholdet

Da Marie traff mannen i Trondheim hun dater nå, visste han allerede hvem hun var. I Oslo er hun ikke like kjent, men hun elsker å prate med folk som gjenkjenner henne.

– Fredag ble jeg kjent igjen på Sats, og jeg ble så glad! Når noen sier de blir starstruck av å møte meg, blir jeg minst like starstruck av å møte dem, fordi jeg synes det er så gøy å bli gjenkjent. I Trondheim var ansiktet mitt mye i Adresseavisa. Vi samarbeidet i seks år før det ble slutt i fjor sommer. Det er mitt lengste forhold!

Helt fra starten var meningen med podkasten å snakke med vanlige folk, og det har Marie gjort. De få kjendisene hun har hatt med, har ikke dratt opp lyttertallene. Hun har ikke bare single gjester, men også folk som gir et realistisk bilde av livet i et parforhold. Det trengs, mener hun.

– Du blir ikke nødvendigvis lykkelig av å være i et forhold, selv om mange single tror det. Det du sliter med nå … tror du at det bare løser seg om du får en kjæreste? En trygg og god partner er jo bra, men mye kan du få fra venner også.

Marie har aldri hatt noe problem med å kombinere reising med dating, og det hender hun får «reisekjærester». Fordelen med å bli kjent med folk på tur, er at hun får sett dem i aksjon. Når de reiser sammen hele døgnet, ser hun sider av personen som ikke kommer fram på en date. Men det kan være tungt å forlate dem hun møter, enten de har blitt venner eller noe mer.

– Uansett hvor jeg drar, blir jeg kjent med australiere, og i Frankrike fikk jeg en bestevenn fra New Zealand. Hva gir du meg? Da blir jeg nødt til å reise dit også.

[FAKTA]

Marie Jacobsen

• Født i 1989, oppvokst i Kodal i Vestfold. Bodde 12 år i Trondheim før hun i fjor flyttet til Oslo.
• Utdannet vernepleier fra NTNU, jobber nå som vernepleier i Oslo kommune. Har tidligere vært miljøterapeut i Trondheim kommune og helsesekretær ved Tøyen legesenter i Oslo.
• Jobbet tidligere i Radio Revolt i Trondheim, og har siden 2019 laget podkasten «Singelkrisa». Har også deltatt i datingprogrammene «5 i uka» på TV 2 og «Heit» på Prime Video. 

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 2/2026.