Riktig svar er «Portugal»

I Portugal ruser folk seg på langt tryggere måter enn før. Etter rusreformen i 2001 er straff og skam erstattet med åpenhet. Nå vil Norge følge etter.

Ap og Høyre endret standpunkt til bruk og besittelse av ulovlige rusmidler under landsmøtene sine i 2017. Etterpå ble det stortingsflertall for en rusreform. Den trer trolig i kraft i 2021. Politikere som før ville straffe narkotikabrukere skiftet mening. Hva fikk dem til å gjøre det? Det korte svaret er «Portugal».

Midt på 1990-tallet var én av hundre portugisere avhengige av heroin. Noe måtte gjøres. I 1999 fikk en gruppe fagfolk ansvar for å utforme en ny ruspolitikk. De foreslo at pengene som ble brukt på å straffeforfølge rusbrukere skulle overføres til behandling og undervisning om rus. Fra 2001 var det ikke lenger straffbart å besitte noe rusmiddel i Portugal, i kvanta på inntil ti dagers personlig bruk. Salg var forbudt, som før.

Portugisisk politi leter ikke lenger aktivt etter brukere av såkalt narkotiske stoffer. Kommer de likevel over noen, innkalles personen til en tverrfaglig nemnd. Denne nemnda skal avgjøre om personen har et rusproblem. I drøyt 80 prosent av tilfellene har den innkalte ikke problemer med rusbruken. Da brukes det ikke ressurser på rusbehandling.

Personer som møter for nemnda får informasjon om trygg bruk av rusmidler, og risikoen ved ulike stoffer. De kan få milde reaksjoner, som gebyr, men ingenting havner på rullebladet. De som viser seg å være rusavhengige, får raskt hjelp. Den britiske journalisten Johann Hari dro til Portugal for å studere denne hjelpen.

Han besøkte et behandlingssenter der seks rusavhengige lå på gymmatter. De fikk massasje mot smertene fra abstinenser. Behandlerne prøvde å skape et trygt miljø. Pasientene skulle gjøre noe de ikke var vant til: å uttrykke følelsene sine. Det kunne starte med et kortspill hvor de skulle demonstrere ulike ansiktsuttrykk. For mange var det en stor utfordring. Å formidle følelser uten rus føltes som å miste kontrollen. Mange strevde med å stole på folk. Etter hvert lærte de at følelser kan utforskes uten hjelp fra rusmidler.

I Portugal får bedrifter midlertidig skattefritak for å ansette folk som kommer ut fra rusbehandling. Nesten alle disse arbeidsplassene velger å beholde medarbeideren etter at fritaksperioden er over. Landet har innsett noe vesentlig: Å ha en jobb beskytter mye bedre mot å falle tilbake i rusavhengighet enn å bli truet med straff. Det rusavhengige trenger, er et liv som gjør det verdt å ruse seg mindre. Straff gjør det bare mer aktuelt å dope ned skamfølelsen.

Etter avkriminaliseringen opplever sosialarbeidere i Portugal en ny tillit fra brukerne. De blir ansett mer som likeverdige samtalepartnere, og mindre som overformyndere. Før hadde rusavhengige et mer anstrengt forhold til autoriteter, fordi de følte at politiet var ute etter dem. Det at rusbruken var kriminalisert, gjorde det også mer akseptert å bruke skam som hersketeknikk i behandlingsapparatet. Nå er det lettere å be om hjelp.

Lærere opplever at ungdom som før diskuterte rusmidler i all hemmelighet, nå tar samtalen i klasserommet. Dermed får lærerne innsikt i de unges problemstillinger, og hva som er relevant å undervise i. Dilemmaer i møte med ulike rusmidler diskuteres åpent og nyansert, uten skremselspropagandaen som ungdom uansett ikke tror på.

I USA går 90 prosent av penger brukt på rusfeltet til politiarbeid og straff, og 10 prosent til behandling og forebygging. I Portugal er det omvendt. Siden landet innførte sin rusreform i 2001, er injiserende rusbruk nesten halvert. I samme periode har denne bruken eksplodert i USA.

Portugal har cirka fem narkotikarelaterte dødsfall per én million innbygger i året. Norge har cirka 50 og USA har cirka 200. Alt i alt er det ikke blitt mindre bruk av ulovlige stoffer i Portugal siden 2001. Bruken har økt litt, men ikke mer enn i naboland som ikke har avkriminalisert.

Forskjellen er at portugiserne ruser seg på tryggere måter, og at unge bruker mindre rusmidler. Blant rusavhengige er det en klar nedgang i sykdommer som HIV og hepatitt. Dermed har reformen virket skadereduserende, noe som også var målet.

Helt siden USA fikk gjennomslag for sin krig mot narkotika i FN i 1961, har Norge vært en ivrig deltaker i krigen. Nå vil de fleste norske politikere erstatte fordømmelse med en forskningsbasert ruspolitikk. Da helseminister Bent Høie satte seg inn i forskningen, ikke minst fra Portugal, sa han: «Jeg har skiftet mening når det gjelder straff for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk».

Teksten sto på trykk i =Oslo mai 2019.