Regnbuen gjør at Ida føler seg trygg

Nordøst i Oslo har rusavhengige fått et nytt sted å være. Der møter vi =Oslo-selger Ida Brænden. Hun planlegger en pause fra sitt hektiske liv med heroin. Bli med til Regnbuen 405.

Rundt =Oslos kontor i Skippergata er det tett med tiltak for rusavhengige. Reiser vi ut av Oslo sentrum finner vi nesten ingen.

Bydel Grorud har tatt ansvar, og åpnet et nytt værested for målgruppen på Kalbakken. Ei gammel kebabsjappe er pusset opp til det ugjenkjennelige. Her kan brukerne blant annet få hjelp med Nav-søknader, få helseinformasjon, delta i aktiviteter og spise sunn mat.

– Ofte kommer det folk hit mandag som ikke har spist for hele helga, sier Gro Bente Fallsen. Hun er prosjektleder for værestedet Regnbuen 405.

Mandag serverer hun havregrøt med rosiner og frukt. Onsdag er det hjemmelaget lunsj. Åpningstiden er fra 9 til 15 mandag og onsdag, pluss tirsdagsyoga mellom 14 og 15. Værestedet har to ansatte og en frivillig hjelper.

Når vi kommer på besøk mandag formiddag, møter vi en gjest bak en PC. Det er =Oslo-selger Ida Brænden. Hun sitter og søker opp nummeret til fengselet hvor hun er innkalt til soning.

– Jeg får ikke betalt 13 500 kroner for gamle bøter. Det er saker fra 2013 og 2014. Det er bruk og besittelse av stoff, pluss hærverk på sosialkontoret. Når det gjelder brukerdoser, har Stovner-politiet fått henlagt masse saker for meg. De liker ikke slike bøter. Det sier seg selv: Det skaper bare mer kriminalitet. Nå vil jeg snakke med en inspektør i fengselet som jeg kjenner fra før. Jeg tenkte å smiske meg til utsettelse.

Ida ringer fengselet, men inspektøren er ikke der. Det er ikke første gang hun må sone. Hun har sittet inne åtte ganger. Som 18-åring satt hun ti og en halv måned i fengsel i Thailand. Forbrytelsen var bruk av amfetamin, og forsøk på forsikringssvindel.

– Yoga minner meg om fengselet i Thailand. Derfor har jeg ikke tenkt å delta i den aktiviteten her. Jeg kunne heller ha tenkt meg å lage kort, og drive med håndarbeid. Hobbyutstyr er dyrt å kjøpe inn. Kanskje det kunne bli en del av tilbudet?

Gro sier at de gjerne vil ha innspill til aktiviteter fra brukerne. Ida ønsker seg grilling om sommeren. Hun setter også pris på havregrøten hun nettopp har fått. Hun er en av dem som ikke har spist i helga. Hun hadde verken tid eller ork.

– Det har vært mye stress, fordi jeg har hatt folk hos meg. Det er en som kommer hjem til meg og lager intriger. Jeg er også engstelig for at eksen min er i byen. Han har ikke lov å kontakte meg, men jeg føler meg ikke trygg. Det er ikke det at jeg har mista matlysten. Jeg orker bare ikke å gjøre noe.

Gro forteller at det blir matlagingskurs ved værestedet til våren. Brukerne skal lære å lage sunn og lettvint mat. Hjelp til selvhjelp kommer godt med. Steder som serverer mat til rusavhengige er ofte stengt i helgene.

For Ida kan det fort bli bare saft da. Hun har vent seg til å spise lite. Heroin begynte hun med som syttenåring. Nå er hun 39. Rundt håndleddet har hun et armbånd hun fikk fra datteren til Petter «Uteligger» Nyquist. Ida var med i flere episoder av TV 2-serien. Der snakket hun mye om moren sin, som hun har et godt forhold til.

I dag bor hun i egen leilighet i bydel Grorud.

– Jeg føler meg ikke trygg der i det hele tatt. I de kommunale boligene er det mange unge folk uten sperrer. De tenker ikke på konsekvenser ennå. De raner og slår ned folk for å få status i gjengen. Det handler ikke om at de trenger penger.

Det eneste stedet Ida føler seg helt trygg, er på sykehus. Hun tror også at Regnbuen 405 kan bli et bra sted. Det gjelder bare å få folk til å bruke det.

– Jeg synes det åpner litt for tidlig på dagen. Det burde vært fra tolv og utover. Nå er det åpent samtidig som =Oslo. Da blir det litt vanskelig for meg å rekke begge deler. Om vinteren er det så mørkt og disig at jeg ikke liker å gå hit om morgenen.

Ida står opp tidlig, men bruker lang tid på å få i seg stoff. Hun må ha både heroin, piller og amfetamin for å komme seg ut. Det er vanskelig å finne brukbare blodårer til sprøytene.

Nå vil hun ta en pause fra heroin. Hun har søkt om metadon. Da får hun også bedre tid. Tidligere har hun klart seg på metadon i fem måneder uten å sprekke. En fordel med det, er at hun kan reise.

– Etter hvert kan jeg få metadon for en uke ad gangen. Da vil mamma dra på ferie med meg. Vi er litt uenige om hvor vi skal. Jeg vil til Tyrkia, men det vil ikke hun.

Værestedet kan også gjøre hverdagen hjemme litt lettere for Ida. Hun kan ta med klesvasken hit, og det trengs.

– Når du må skaffe fem gram heroin annenhver dag, er det vanskelig å bruke en vaskekjeller. Der må du skrive deg opp på liste og vaske til rett tid. Jeg har en SÅNN haug med skittentøy hjemme. Skal jeg komme med en tilhenger, eller?

Gro sier at de kan ha mulighet for å hente både Ida og klærne hennes på onsdager. Prosjektlederen har jobbet med rusavhengige i 25 år. Hun kjenner godt til problemet med klesvask. Hun forteller at fire stykker vasket klær her sist uke. I alt var tolv brukere innom. Mange trenger hjelp med praktiske ting.

– PC-ene våre brukes mer til det praktiske enn til underholdning. Mange av brukerne har problemer med å gå på Nav. Her kan vi hjelpe dem med papirarbeid.

Det var også Nav som ønsket et værested som dette. Regnbuen 405 tar imot klienter som tilhører bydel Grorud. Det er kartlagt rundt 300 rusavhengige i målgruppen. Ida var her på åpningsdagen den 22. november i fjor. Hun kjenner til de andre som går her. De kommer ofte i 11-12-tiden. Den hjemmelagde lunsjen på onsdager er populær. Det kan være fiskesuppe, eller andre supper med grove rundstykker til.

Det romslige kjøkkenet er midtpunkt i det åpne og luftige lokalet. Bakenfor ligger et lydtett rom for samtaler, og en stue med sofa. Fjernsyn er på vei, og bordtennisbord står på ønskelista. I garasjen skal det bli gjenbruksstasjon. Nå fylles den opp med ting som kan deles ut igjen til brukerne.

– Kopper og kar tar vi imot fra alle. På grunn av veggedyr, er vi mer forsiktige med stoffmøbler. Folk kan kontakte oss, så vurderer vi om vi vil ha tingene, sier Gro.

Ida blir med ut i garasjen. Hun leter gjennom pappesker med ting som er kommet inn. Snart finner hun en DVD-spiller og et musikkanlegg.

– Dette har jeg bruk for. Jeg har en CD-spiller og et Tivoli-anlegg, men de vil ikke leke sammen. Ledningene passer ikke.

I dag har Ida bedre tid enn vanlig. Vi har tatt med =Oslo-blader til henne, så hun slipper å reise helt til byen. Det tar en halvtime med t-banen. Noen tror hun selger mye bedre etter at hun var på TV. Det stemmer ikke. Det er fortsatt hard jobb å selge magasinet. Hun ser fram til å få metadon, men det er ingen varig løsning.

– Jeg ville aldri gått på det resten av livet. Venninna mi brukte det i elleve år. Hun så ut som et lik på slutten. Så døde hun. Det er jo gift. Egentlig ville jeg hatt medisinsk heroin. Legen min mener også at jeg er i målgruppen for det.

«Etter regn kommer sol», sa han som foreslo navnet Regnbuen 405. Det går mye opp og ned i livet som rusavhengig.

I den tidligere kebabsjappa i Trondheimsveien bidrar de med et lite løft.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo mars 2017.