Politiet undergraver smittevern for rusavhengige

Hvordan kan politiet forsvare aksjonene mot det åpne rusmiljøet? De er med på å undergrave intensjonene i både sprøyteromsloven og kommunens retningslinjer for smittevernarbeid.

Av Jan Erik Tørres, tidligere =Oslo-selger

Utenfor lavterskeltiltaket Prindsen Mottakssenter, skjer det iblant at politiet stanser rusavhengige. De blir ransaket, bøtelagt, og får brukerdoser beslaglagt. I tillegg blir de ofte bortvist fra sentrum for en periode. Ved bortvisning blir de ofte forhindret i å oppsøke lavterskeltilbudene som kan gi dem nødvendig og av og til livsviktig helse- og sosialhjelp.

I Oslo har vi en rekke skadereduserende tiltak for rusavhengige. Flere av disse har hatt trange fødsler. Tidvis har det også vært nødvendig å slåss for å opprettholde tiltakene. Noen interessegrupper og etater har sett på dem som kontroversielle, og ønsket å legge dem ned. Jeg forstår ikke at det er kontroversielt å ønske mer verdighet og bedre helse for medmennesker. Jeg tenker særlig på sprøyterommet og den såkalte «luka» som drives av Prindsen Mottakssenter. Å få gå i fred til disse tjenestene er ikke alltid uproblematisk.

Sprøyterommets intensjon

I Lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven), paragraf 1, heter det at «Sprøyteromsordningen skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering. Videre skal sprøyteromsordningen bidra til økt helsemessig trygghet, herunder forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser, gjennom tilstedeværelse og tilsyn av helsepersonell. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet med sikte på tverrfaglig oppfølging og behandling.»

Videre følger det av sprøyteromslovens paragraf 2 at et sprøyterom som er opprettet i medhold av denne lov, er å anse som en kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Dernest slår paragraf 4 b fast at man med lovlig adgang til sprøyterom ikke skal straffes for besittelse av dosen som skal inntas på sprøyterommet. Det er kun anledning til å bruke heroin på sprøyterommet. Denne begrensningen ble i sin tid lagt i Ot.prp. nr 56 (2003-2004)

Sprøyterommet legger altså til rette for å injisere under trygge, mer hygieniske og ikke minst verdige former enn i parkeringshus, portrom eller andre mer eller mindre offentlige steder.

Kommunens smittevernarbeid

Det andre tiltaket jeg vil nevne i denne sammenheng er «luka», hvor det deles ut rene sprøyter. Oslo kommune vil med dette hindre smitte og spredning av Hepatitt C og HIV.

Dette er altså organisert under Prindsen Mottakssenter, som har ansvar for smitteforbyggende arbeid i rusmiljøene. Det skjer gjennom distribusjon av sprøyter/kanyler og annet smitteforebyggende utstyr, sikker retur av brukte sprøyter/kanyler og annet smitteavfall, samt informasjon og undervisning om hygiene og forebygging av infeksjoner.

Rundt regnet 70 prosent av injiserende rusavhengige har Hepatitt C, som er særdeles smittsomt. Det er derfor viktig med smitteforebyggende tiltak. Både av personlige, helsemessige og samfunnsøkonomiske årsaker er det altså ønskelig at disse tiltakene benyttes så mye som mulig.

Da er det merkelig at politiet med ujevne mellomrom oppholder seg både utenfor og i nærheten av sprøyterommet og «luka». Her ransaker og bøtelegger de brukerne, samt fratar dem dosen som de etter loven kan bære med seg til sprøyterommet. Mange forteller at de blir tatt på vei til sprøyterommet eller rett i nærheten.

Jeg ble selv stoppet og kontrollert utenfor «luka» da jeg var rusavhengig. Flere ganger har jeg opplevd at politiet har stilt seg opp rett i nærheten. Noen ganger ble det vanskelig for meg å komme meg til =Oslo i Skippergata for å få tak i magasinene jeg skulle selge. Jeg solgte gatemagasinet inntil for fire år siden, men jeg vet at rusavhengige opplever det samme i dag.

De siste ukene er folk tatt rett utenfor sprøyterommet. Brukere har også fortalt at de har blitt hentet ut fra inngangspartiet til både det gamle og det nye sprøyterommet, tatt med ut på gaten, ransaket, bøtelagt og fratatt brukerdosen. Kontrollene fremstår som unødvendige og trakasserende.

Når politiet opererer rett utenfor eller nær viktige tiltak, kvier folk seg for å gå dit. Slik er politiet med på å undergrave intensjonene i både sprøyteromsloven og kommunens retningslinjer for smittevernarbeid.

Den planlagte aksjonen mot miljøet i Brugata

De siste dagene har det kommet frem at Olav Thon Gruppen ønsker å flytte rusmiljøet i Brugata. Gruppen eier blant annet Gunerius og flere av næringseiendommene i gata. De er beleilig tause om hvor rusmiljøet skal flyttes.

Det er ikke lenge siden miljøet ble tvangsflyttet fra Skippergata, gjennom aggressiv bortvisnings- og bøtepraksis. Et par år før det, skulle miljøet fjernes fra området rundt Oslo S. Slik kan man nøste seg bakover i tid, helt til Slottsparken. Selv om disse aksjonene har vært gjort til forskjellig tid og med litt forskjellige virkemidler, har de likevel noe tragisk til felles: Aldri har miljøet fått et alternativt oppholdssted. Ingen har tenkt på hvor de tvangsflyttede skal oppholde seg.

Aldri har miljøet blitt borte, bare spredd. Det gjør det vanskeligere for hjelpetiltak å få kontakt med de som trenger hjelp. De som argumenterer for slike aksjoner, synes ikke å forstå at rusmiljøet er mer enn bare et sted hvor det kjøpes og selges «narkotika». Miljøet dekker også et sosialt behov. Så lenge man ikke tilbys et alternativ værested, vil ikke det som blir kalt «det åpne rusmiljøet» bli borte. Det vil bare flytte seg, og resultatet vil bli en ny aggressiv aksjon.

Sjefen på Grønland Politistasjon, Kåre Stølen, hevder i =Oslo at man ikke blir bortvist uten grunn, og at ofrene godt forstår hvorfor de blir bortvist. Det er rett og slett feil. Det viser Gatejuristens bortvisningsprosjekt for noen år tilbake. De konkluderte klart med at rettsvernet for rusavhengige var langt dårligere enn for ikke-rusavhengige. Rusavhengige blir normalt heller ikke trodd når de forteller om de faktiske forholdene.

Nå som politiet har økt fokus på området rundt Brugata, trekker mange vekk fra området. For politiet og Thon vil det oppleves som om aksjonen har vært en suksess. Bare noen få hundre meter fra Brugata, ligger sprøyterommet og «luka». Det vil kunne bli et naturlig samlingssted dersom presset mot miljøet i Brugata fortsetter. I skrivende stund er det nærmest tomt i Brugata. Utenfor «luka» er nærmere 30 personer samlet.

Det totale presset på dette miljøet er uholdbart. Det skaper stress og dårlig helse, både fysisk og psykisk. Ønsker Olav Thon Gruppen å finne mer varige løsninger, er ingen bedre rustet til å skaffe egnede lokaler til et velferdssenter for rusavhengige.