• Reportasje

    – Den største verdien er å ha noe å gå til

    Funksjonshemmede havner ofte i en utfordrende økonomisk situasjon, både fordi de ikke får jobb og fordi de har ekstrakostnader andre ikke har. Arbeid er viktig, men ikke hele løsningen, og hindrene er fortsatt mange. På Myrens Verksted i Oslo møtes vi av en høy og slank 24-åring. Han sitter i en sofa i lokalene til Stiftelsen Helt Med, som hjelper mennesker med utviklingshemminger inn i arbeidslivet. Nå smiler han hjertelig og strekker frem hånden for å presentere seg. Tekst og foto: Alexander Berg jr. – Petter, sier han. Store norske leksikon definerer en funksjonshindret person som en som er hemmet eller hindret av samfunnets strukturer og barrierer. Ifølge Statistisk sentralbyrås…

  • Reportasje

    De usynlige

    – Jeg skulle jo ønske jeg kunne leve som andre eldre. Hjelpe mine barn, reise og besøke min familie. Men det går ikke.Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås Tefik takket først nei til kaffe og vaffel, men har nå latt seg overtale. Vi var egentlig på vei fra Trondheim Torg til Vår Frue kirke, men stoppet på halvveien, ved den hyggelige uteserveringa i Hornemansgården. Den eldre herremannen ved min side har aldri vært her før. Han går aldri på kafé. – Jeg har ikke så store krav, så det går greit. Men det kan være litt vondt når jeg møter en kompis og han spør om vi skal gå på…

  • Portrett

    Tjukk, men ikke lenger skamfull

    Hun har brutt tabuer som skuespiller, og nå bryter hun tabuer som forfatter. Marit Røste snakker gjerne om sin egen overvekt, og har omsider sluttet å slanke seg. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Sola skinner på Aker brygge, og det er tett mellom uteserveringene. Siden folk flest ikke er ferdige på jobb, er det også god plass, men ikke til alle. Av en eller annen grunn sverger norske uteserveringer til stoler med armlener. Det gjør utelivet vanskeligere enn det trenger å være for Marit Røste, som i høst står fram som tjukk i alle kanaler.  – Hver gang det er tid for utepils, blir jeg sånn: «Fader, hvor går…

  • Reportasje

    På veien til et bedre liv

    Veien til trygghet har vært lang for Michelle Alexandra Muren. For noen år siden satt hun alene under Hausmanns bru og injiserte heroin. Nå har hun det bedre enn noen gang, og deler sin historie for å hjelpe andre. Tekst og foto: Emma Mastad Regnet har akkurat begynt å pøse ned da en nervøs Michelle Alexandra Muren går bort til tigerskulpturen på Jernbanetorget iført rosa Converse-sko. Hun gruer seg litt i dag. Hun skal lede en byvandring for Gatestemmer og fortelle sin historie til en gruppe med videregåendeelever. Det er dette som gjør Michelle usikker. – Ungdommer er ekstra skremmende når man har blitt mobbet så mye som meg. Det…

  • Portrett

    En kongolesisk tjuagutt

    Det var ingenting som tilsa at det skulle gå bra med den kongolesiske jenten med det knuste hjertet, som i 2006 landet i Bergen, en by i et land hun aldri hadde hørt om. Tekst og foto: Irene R. Mjelde Mange nordmenn har vokst opp med strofen «Spis opp maten din! Tenk på de sultne barna i Afrika». Jeg var selv et av de «sultne barna i Afrika», og jeg vet at bildet som er tegnet av kontinentet jeg ble født i, har mange feil. Irene Kinunda Afriyie (34) kom til Norge og Bergen som 16-åring høsten 2006, etter ti år på flukt fra krigen i hjemlandet Kongo. Hun vil…

  • Portrett

    Kunsten å være Arif

    Lenge syntes Arif at kunst var noe fjernt og fremmed, nesten skummelt. I høst får han sin egen utstilling på Munch. Tekst: Aina KristiansenFoto: Leikny Havik Skjærseth – Hei, det er Arif. Jeg har ikke gått hjemmefra ennå. Det blir en lang dag, så jeg må pakke med meg litt greier. Stemmen i telefonen er grøtet, som om han nettopp har stått opp. Det er et knapt kvarter siden vi skulle møtt Arif Nassor Salum, bedre kjent som Arif Murakami, for å snakke om hans neste prosjekt – en egen utstilling på Munchmuseet. Utstillingen handler om ham, men til dette intervjuet har Arif gitt oss en hel liste med navn…

  • Selgerintervju

    I trappa: Arnljot

    Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Arnljot om bryting og om kompisen, som ble OL-mester.Tekst og foto: Emma Mastad Hei, Arnljot. Hva har du lyst til å snakke om i dag? – Du som er journalist må jo bestemme det. Okei, greit. Kanskje vi kan snakke om bryting? – Jeg brøyt med Jon Rønningen, da han ble dobbel OL-mester. Han vant i Seoul i 1988, tenk deg det. Og i Barcelona i 1992, da var det slengkryss, bang, bang! Jeg trente med ham og…

  • Historisk

    Speidermor med lysende ideer

    Hun ble Trondheims største kjendis mens hun levde, men i dag er hun stort sett glemt. Møt Liska Michelet, som ble kalt «Speidermor» og startet en tradisjon til glede for mange, ikke minst byens fattige. Tekst: Kari BuFoto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen / NTNU Universitetsbiblioteket På begynnelsen av 1900-tallet var Trondheim et levende sentrum for samfunnsdebatt og sosiale bevegelser. Nye ideer om likestilling, rettigheter og fellesskap ble ivrig diskutert i avisene og på byens torg. Blant datidens mest kjente trønderkvinner var Liska Michelet. Hun ble født i 1868 som Caroline Waldemare Schmettau Trampe Michelet. Faren, Johan Wilhelm Michelet, var offiser og ble oberst i Trondheim i 1891. Tidligere hadde han…

  • Kommentar

    Skrekk og gru

    Når verden utenfor blir for skremmende, kommer skrekkfilmen hjem til deg. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg har en gammel kompis som hater sjangerfilm og sjangerlitteratur. Han mener jeg sløser bort verdifull tid hver gang jeg velger bort seriøs samtidslitteratur til fordel for Stephen Kings siste, eller synker ned i stolen i Imax-salen med en bøtte popkorn i stedet for å sitte rak i ryggen på filmklubb med et glass Riesling i hånda. Jeg pleier alltid å kontre (eller unnskylde meg, om du vil) med at hvis du skal forstå samtiden, så må du ta en kikk på populærkulturen. Krim, komedie og romantikk vil alltid holde opp et…

  • Aktuelt

    For konge og fedreland

    Nedleggelser, kutt og manglende behandlingstilbud for krigsveteraner har fått Terje Strat (49) til å se rødt. Nå kjemper han for at ansvaret for veteranene skal ligge hos Forsvaret. Tekst og foto: Morten Lauveng – Forsvaret er kanskje de eneste som faktisk bryr seg og forstår. I dag er vi overlatt til et offentlig helsevesen med brukket rygg, sier Terje Strat. Den dekorerte soldaten har kjempet med norsk flagg på armen i krig – og mot traumer og systemet som skulle ivareta ham i ettertid. På markeringen av veteran- og frigjøringsdagen 8. mai, vendte Terje og flere krigsveteraner ryggen til statsminister Jonas Gahr Støre på grunn av det de opplever som…