-
Over ei bru, under ei bru
Oslo har to åpne russcener, og du finner dem kloss inntil hverandre. I politiets og offentlighetens øyne er de likevel to forskjellige verdener. Hvorfor møter samfunnet to generasjoner sosialt utsatte mennesker på så forskjellig vis? Hva ser du for deg om du hører begrepet «åpent rusmiljø»? Har du bodd noen år i Oslo, er sjansen stor for at du maner frem bildet av «Plata» på vestsiden av Oslo S. Plassen hvor heroin, amfetamin og piller ble omsatt og brukt midt i glaninga på byens borgere og tilreisende. Stedet som ga Oslo tilnavnet «Europas heroinhovedstad». Er du ny i byen, vil du kanskje heller se for deg Brugata ved kjøpesenteret Gunerius,…
-
Radiofolk og røvere
Det finnes et internasjonalt, idealistisk felleskap av mennesker som jobber utrettelig for å gi en stemme til de mest isolerte og usynlige blant oss. Nylig møttes de for aller første gang. På Lillestrøm. Mina Hadjian kan ikke helt tro at det er virkelig. At hun står der i bankettsalen i Oslo rådhus, ved siden av varaordfører Abdullah Alsabeehg, foran nærmere 100 applauderende mennesker fra 19 forskjellige land. Alle som én i samme smale bransje som henne selv. Hun kan heller ikke tro at hun valgte å ta på seg bunad for første gang i sitt liv, denne torsdagen i juni. Årets hittil varmeste og lumreste dag. Mina er svett, men…
-
Byvandring med gatefolk som guide
I flere europeiske byer inviterer mennesker som har falt utenfor samfunnet til guidede byvandringer i en verden mange av oss aldri har måttet forholde oss til. For hvor sover man om man ikke har et hjem? Hvor går man om man ikke har penger, men trenger mat, klær eller gode råd? Foreløpig finnes ikke denne typen byvandring i Norge, og vi har heller ikke noe godt ord for å beskrive fenomenet. En direkte oversettelse av det engelske social tours, sosiale byvandringer, minner mer om noe man gjør for å være sosial enn for å lære om samfunnets skyggesider og sosiale utfordringer. Og det er det disse byvandringene ønsker å gjøre…
-
I trappa: Geir-Otto
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hei, Geir Otto. Hva har du lyst til å snakke om i dag? – Jeg ønsker meg en ny oppblomstring for psykedeliske stoffer, og en ny hippiebevegelse. Er du sikker på at en skokk uansvarlige folk på tripp er det verden trenger i en vanskelig tid? – Se rundt deg. Det er på vei. Det er derfor jeg er så glad i Grünerløkka. Det er fullt av små hippiespirer her. Det er kult. De kjøper både diktsamlingene mine og =Oslo når jeg selger det.…
-
Pia lot seg ikke dempe
Etter en familietragedie, en terapisekt og en tvangsinnleggelse har Pia Beate Pedersen tatt kontroll over eget liv. Hva alle andre synes, styrer ikke lenger valgene til den engasjerte podkast-produsenten. Jeg har det med å være ganske åpen og direkte. Det har jeg brent meg på, sier Pia Beate Pedersen. Hun møter oss i næringslokalet sitt på Grünerløkka, der døra åpner seg rett ut mot gata. Selv har Pia åpnet seg på podkasten «Pia og psyken» i sju år, men det er ikke der hun har brent seg mest. I 2010 fikk åpenheten en lytterskare den verken har hatt før eller siden, da hun sa opp jobben i NRK på direktesendt…
-
Sommeren jeg var på feriekoloni
Les Anders Kvammens spesiallagde tegneserie til =Oslos julinummer (stor skjerm anbefales). Del 2 av tegneserien kan nå leses i =Oslo nr. 8, som er i salg fra 29. juli 2022.
-
Mumbis metode
Aina Mumbi er både outsider og lege. Det gir henne en unik måte å møte de rusavhengige pasientene ved Eikaklinikken på. Vi møter Aina Mumbi på et legekontor så enkelt at det kunne vært en bod, om det ikke var for vinduet ut mot gata. Utenfor hyler en slamsuger fra et bygg som renoveres. Aina har vært ansatt her på deltid siden desember, men jobber nærmere fulltid. Klinikken drives på veldedig grunnlag og er oppkalt etter legen Sverre Eika, som var en helt for de tyngste rusavhengige i Oslo. Eikas drøm var en «gateklinikk» der de som faller mellom alle stoler ble tatt alvorlig. Han skjønte ikke hvorfor han sto…
-
=Kaffe er fem år
Erliks kaffebarer har betydd mye både for medarbeidere, kunder og samarbeidsparnere. I anledning 5-årsjubileet deler de gode minner og erfaringer fra de tre kafeene i Oslo. Katrin Larsen daglig leder, =Kaffe =Kaffe er blitt som et barn for meg. Det tar mye tid, men det er veldig givende. Jeg har fulgt prosessen i fire og et halvt år og sett hvor mye jobben betyr for baristaene. Noen har aldri hatt en jobb før, mens andre har vært lenge ute av arbeidslivet. Vi får ofte høre at vi har veldig serviceinnstilte medarbeidere. Baristaene våre ser nok større verdi av å ha en jobb enn folk som alltid har hatt det, og…
-
De fattiges kvartal
Midt i Oslo sentrum, bak høye murer, finnes det et helt spesielt lite samfunn. I over 200 år har det vært befolket av mennesker ingen hverken vil se eller høre. Vi har blitt med inn porten til «de fattiges kvartal». Området var lukket, ikke kun for at de som var satt til tvangsarbeid eller bodde på asylet ikke skulle slippe ut, men også for at borgerskapet ikke skulle ha innsyn. De skulle slippe å forholde seg til menneskene her inne. Drukkenbolter og sindsyke, som de kaltes den gang, forteller Olav R. Thelle og peker mot den gedigne jernporten ut mot Storgata. Olav jobber selv med det vi i dag heller…
-
I trappa: Sondre
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hva har du lyst til å snakke om i dag, Sondre? – Hvordan livet er, kanskje? Sånn generelt? – Ja, litt sånn etter pandemien og med alt som skjer i verden. Det var et stort tema for en liten spalte. – Jeg filosoferer mye om dagen. Tenker på hvordan tanker og følelser henger sammen. Hvordan det ene påvirker det andre, og hvor vanskelig det er å skille mellom dem. Du sliter med det? – Ja, men det gjør vel alle? Jeg er et følelsesmenneske,…
