-
– Det føles som jeg har en kjempestor hemmelighet
Rapper, låtskriver og tekstforfatter Jon-Are Masternes har oppdaget noe viktig om seg selv. – Jeg kjører hattrick: autisme, ADHD og Tourettes. Tekst: Guro Kulset MerakeråsFoto: Astrid Waller Jon-Are skulle bli 35 år før han fikk noen formell diagnose, og han har tidvis praktisert drøy egenmedisinering for å dempe symptomene på sine nevroutviklingsforstyrrelser. – Unnskyld, bare vent litt. Jeg har nettopp møtt Jon-Are på Litteraturhuset i Trondheim. Snart skal vi på scenen sammen for å snakke om boka hans, «Det som spiser meg. Min historie om autisme og utenforskap». Men først må han en snartur bortom sekken sin og hente seg en øl. – Kanskje ikke så classy, men der har…
-
Halshugging og arverett på kalveskinn
I år feirer vi at det er 750 år siden Norge fikk den første loven som gjaldt for hele landet – Landsloven. Den fjernet retten til privat hevn for forbrytelser, men straffene kunne gå hardt utover både kroppen og pengepungen. Tekst: Kari BuFoto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket Magnus Lagabøtes landslov, oppkalt etter kongen som ga oss den, er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Men vi må ikke tro at Norge var lovløst før dette, sier direktør ved Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre. – Norge hadde vært et lovregulert samfunn i mange hundre år før 1274. Vi hadde fire såkalte landskapslover, og…
-
Russepensjonisten
Selv var han nesten ikke russ, men på sine eldre dager har Willy Pedersen blitt ekspert på russefeiringen. Én viktig årsak til at den har gått av skaftet er fem forretningsmenn som har bygd seg opp gjennom 20 år, mener han. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Willy Pedersen er blitt kalt både rus-sosiolog og russe-sosiolog, men i huset hans på Borgen i Asker er det vanskelig å oppdrive noe mer potent partydop enn Kvikk Lunsj. – På ettermiddagen merker jeg at jeg må ha sjokolade for å holde koken, sier han, og går løs på ei plate. Fotografen skryter av utsikten og lysforholdene i den åpne kjøkkenløsningen. Da huset…
-
Tv-tryner på tryne-tv
Fremtidens verden er her allerede, og den er eid av kjendiser jeg ikke aner hvem er. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Få filmer har klart å spå fremtiden like godt som Mike Judges kultklassiker «Idiocracy» fra 2006. Med spådommer som spenner fra populariteten til fottøyet Crocs til en vulgær, mindre begavet tv-stjerne i det hvite hus, er den Hollywoods svar på Nostradamus. Det den bommet på, er hvor raskt vi skulle havne her. Handlingen i «Idiocracy» finner sted i år 2505, som jo fortsatt er en stund til. I filmen har en sakte forringing av menneskehetens gener gjennom generasjoner ført til en populasjon som bor på en søppelhaug,…
-
20 år med rene gater
Med oransje vester og søppeltraller er Evald, Erik og kollegaene deres lette å få øye på i bybildet. I år feirer I Jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, 20 år med renere gater – og jobb til dem som trenger det. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Fire dager i uka rydder folka fra I Jobb Oslos gater. Arbeidsdagen varer i fire timer, og i gjennomsnitt er det rundt 40 folk på jobb hver dag. Alle jobber på dagskontrakter, slik at de selv kan velge hvor ofte de ønsker å jobbe. Hver morgen klokka 9 fordeles de oppmøtte i grupper som reiser ut til ulike steder rundt om i byen for å…
-
Vi går feil vei
Psykolog Kari Lossius har engasjert seg for å forbedre rusbehandlingen i en årrekke, men mener det er mye som ikke går riktig vei i Bergen. Én ting er hun sikker på: Hun vil aldri mer jobbe i offentlig sektor. Tekst: Emma MastadFoto: Ingerid Jordal Psykologspesialist Kari Lossius står på balkongen i toppetasjesleiligheten i Sandviken i Bergen og ser ut over byen. De tre døtrenehennes kommer snart på middagsbesøk med familiene sine, noe de prøver å få til hver søndag, så sant Kari ikke er på reisefot. Det regner lett i Bergen, men hun har vent seg til været med årene. Da hun flyttet hit fra Kristiansund, var hun langt fra…
-
Et hus for alle
Allerede et knapt år etter åpningen har Huset Oslo rukket å bli et fast tilholdssted for flere i rusmiljøet. Her er det lave skuldre og mye varme.Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Rett utenfor Oslo-gryta ligger det et hus. Huset er åpent for alle, men er strategisk plassert på Torshov, ikke langt fra Ullevål Sykehus. Pasienter i Heroinassistert behandling (HABiO) eller legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som trenger et sted å oppholde seg mellom behandlingene, kan komme hit. Men Huset er åpent for alle, og de besøkende her er en variert gjeng. Husets storesøster I Huset, som egentlig er en romslig leilighet med tv-stue, kjøkken og et fleksibelt hobbyrom, sitter nå Gry…
-
I trappa: Daniel
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Daniel, som planlegger bryllup. Tekst og foto: Even Skyrud God morgen, Daniel. Hva har du lyst til å snakke om i dag? – God morgen. Jeg vet ikke. Hva tenker du? Du bestemmer. Men du nevnte at du skal gifte deg snart? – Ja, det stemmer. Det kan vi snakke litt om. Når skjer det? – Vi gifter oss 7. september. Jeg reiser hjem til Romania en måned før for å ordne alt. Det er masse jobb med…
-
Kunsten å være rusa
Portrettene av rus og avhengighet på tv og teater i Norge har gått fra en stående vits til unison hyllest. Hva skjedde, og hvordan jobber regissører og skuespillere med det vanskelige temaet i dag? Tekst: Even SkyrudFoto: Erika Hebbert – Den kanskje viktigste forandringen i hvordan rus blir fremstilt i kunsten, er ikke realismen, men respekten. Richard Prøsch høres mer ut som han tenker høyt enn snakker, der han sitter på kaffebaren =Kaffe i Akersgata. Her har han jobbet siden starten i 2017, men for et års tid siden bidro erfaringen hans som rusavhengig til en ganske annerledes jobb. Våren 2023 skulle Nationaltheatret sette opp en musikalversjon av Ingvar Ambjørnsens…
-
Revolusjon fra reservatet
Tida da det var tøft å være kåbbåi er definitivt over. Nå er det mørk vind og blomstermåne som teller både på tv og i kinosalen. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Da jeg vokste opp, lekte vi ofte cowboy og indianer i skauen ved lysløypa på Lambertseter. Den gang var det fortsatt innafor å si indianer, men jeg var ofte den eneste som meldte meg frivillig til den rollen. Resten av stammen min måtte ofte bestikkes eller tvinges til å stille opp. Og det var Ikke så underlig at rekrutteringen til de innfødte var laber. Dette var tross alt før «Danser med ulver», før gamle westernfilmer ble satt…
