-
Gode timer på RBKs gatelag
I januar i år startet RBK sitt eget gatelag. Målet er å skape gode timer og fotballglede for folk som har slitt med rus og utenforskap. Hele RBK-familien har støttet varmt opp om gatelaget, forteller trener Pål Aarvåg. Det er mandag formiddag. Sola skinner, og på treningsbanen på Lerkendal har RBKs gatelag den første av sine to faste ukentlige treningsøkter. – Hovedfokuset nå er ikke å score flest mulig mål, men å få til pasningene og bevegelsene. Færre touch og å gjøre seg mer spillbar. Det fikk vi til bra i starten av treningen i dag! Det er trener Pål Aarvåg som har en kjapp peptalk med spillerne sine i…
-
Arbeids-utvandrerne
En femtedel av Romanias arbeidsstyrke jobber nå i et annet land. Hva er konsekvensene av en slik masseemigrasjon for et land, for et nabolag og for en familie? De største husene i Brădeni, som det Daniel og familien bor i, ligger langs veien. Det er en lang, rett strekning, hvor mange tråkker ekstra hardt på gasspedalen, spesielt når de må kjøre forbi en hestetralle eller en gammel traktor. Det er om å gjøre å holde de store portene låst, for bak dem kryr det av viltre småunger. Daniels port er gedigen, og ganske ny: – Den forrige var helt utslitt. En dag åpnet kona mi den, og den bare falt…
-
Fra vandrende livmor til borgerlig opprør
Før diagnosen ble avskaffet i 1980, var hysteri en sykdom som særlig rammet kvinner. Mange forsøk på årsaksforklaring og behandling har også vært hysteriske. De første beskrivelsene av hysteri fins på egyptiske papyrusruller fra 1900 før Kristus. Senere er det også omtalt hos grekerne i antikken. I dialogen «Timaios» fra cirka 360 f.Kr. skriver filosofen Platon at kvinnens livmor har en sterk trang til å føde barn. Får den ikke oppfylt ønsket i tide, blir den sint og begynner å vandre rundt i kroppen. Der kan den tilstoppe luftveiene, stanse åndedrettet og forårsake alle slags sykdommer. 500 år senere mente legen Galen av Pergamon at lidenskapelige, men seksuelt underernærte kvinner…
-
I trappa: Madalin
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Madalin, som selger Erlik i Fredrikstad. Hei Madalin. Hva vil du prate om i dag? – Jeg kan snakke litt om meg selv. Mitt navn er Madelin. Jeg har bodd i Norge i snart seks år og solgt Erlik her i Fredrikstad i tre. Jeg har en fast plass ved Rema Hassingveien. Det er den beste butikken i byen. Og hvordan i all verden havnet du der? – Min pappa kom til Norge før meg. Han solgte også…
-
Hun tar de tøffeste sakene
Når det skjer noe alvorlig, drar Eva B. Ragde på jobb med en gang for å granske åstedet. Svarene hun leter etter kan finnes i utbombete bygninger – eller i bunnen av en søppelkonteiner. Det skal vise seg vanskelig å spore opp Eva B. Ragde, selv om vi står utenfor arbeidsplassen hennes på Bryn i Oslo. Her er det ingen skilt som viser hvor i det store bygget politiet holder til. Vi må ty til et teknisk hjelpemiddel. Eva tar telefonen. Hun vil heller møte oss nede enn å invitere oss opp. Kontoret hennes kan ikke fotograferes. Ikledd en sid sommerkjole kommer hun rett fra kakefesten som markerte hennes 40…
-
Nielsens system
Han har skapt verk i åtte av de ni offisielle kunstartene, laget Norges dyreste film, fått folk til å gå på byen i en kunstinstallasjon og skrevet den store krøniken om barn av drabantbyen. Nå skal selverklært stormannsgale Christopher Nielsen ta over det tidligere Munchmuseet på Tøyen. I den vesle parken midt i det digre komplekset kalt Myntgata 2, kloss inntil Akershus festning, løper en haug med småunger rundt i lek. Vi venter på å bli sluppet inn i bygning 29 – av en levende legende innen norsk motkultur. En fyr hvis kunstnerskap ikke kunne ha stått i større kontrast til barnelatteridyllen og solskinnet her ute. Christopher Nielsen er presis.…
-
Få troen tilbake
Hvis du ikke har tilbrakt de siste fem årene under en stein i skogen eller som Paradise Hotel-deltager, så er du antagelig bekymra for tingenes tilstand. Kanskje alvorlig bekymra. Det er i alle fall jeg, så jeg har tatt på meg å finne noe som kan gi oss små pusterom fra panikkangsten. Det ser mørkt ut. Ikke nok med at sola har snudd og vår halvtime med sommer er over, men også i overført betydning. Hvis du ikke leser aviser eller magasiner, har du kanskje ikke fått det med deg. På den annen side: Da leser du ganske sikkert ikke dette heller. Alle dere andre vet det: Det ser mørkt…
-
Historien om en beryktet stimulant
Presidenter, soldater og studenter har vært ivrige brukere av amfetamin, men også vanlige arbeidsfolk har benyttet seg av det sentralstimulerende rusmiddelet. Ved NTH i Trondheim skal stoffet ha blitt produsert illegalt i en årrekke. Det var den rumenske kjemikeren Lazăr Edeleanu som syntetiserte amfetamin for første gang, i laboratoriet han jobbet på ved Universitetet i Berlin i 1887. Selv var han lite interessert i stoffet, og molekylet alfa-metyl-fenetylamin gikk i glemmeboka inntil det ble gjenoppdaget i 1914. Etter hvert undersøkte forskere effekten på mennesker. I 1927 laget den amerikanske kjemikeren Gordon Alles varianter av stoffet som lignet efedrin. Efedrin kommer fra en asiatisk plante som har vært brukt medisinsk i…
-
Det digitale dopet
Er vi prøvekaniner i en digital revolusjon som vi ikke kjenner utfallet av? Ekspertenes råd er å bli bevisst på eget skjermbruk og bruke de fysiske møteplassene som har gjenoppstått etter pandemien til å se hverandre inn i øynene –ikke ned i skjermen. Utenfor matematikkbygningen på Blindern står filosofistudenten Line Horgen Thorstad. Tyveåringen er midt i eksamensinnspurten, hennes første som ikke foregår på skjerm. – Jeg var russ koronavåren, og dette er første gang jeg opplever at campus kommer til live. Det gjør mye for engasjementet i en studiehverdag å møte foreleserne. Har du eksamen via skjerm, lukker du pc-en og så er du alene i stua. Alle de små…
-
Latter i vrangstrupen
Hvor dårlige mennesker var vi på begynnelsen av 2000-tallet, sammenlignet med i dag? En av verdens morsomste tv-serier kan gi oss svaret. David Walliams og Matt Lucas definerte morsomt på begynnelsen av 2000-tallet. I hvert fall for meg og folk jeg kjente den gang. Deres serie «Little Britain» startet som et sketsjprogram på BBC radio, før hele spetakkelet ble en tv-serie i 2003. Den ble raskt av Englands mest sette serier, og fikk etter hvert også en skare trofaste seere verden rundt. Hvis du aldri har sett en episode «Little Britain», er vel Bård Tufte Johansen og Harald Eia i «Lille lørdag» og «Åpen post» den mest åpenbare sammenligningen. Walliam…
