-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Gratis dyreklinikk
Når norske familie-dyr blir syke, er det amerikanske tilstander som rår: Hvis dyret ikke er forsikret, kan behandlingen i verste fall koste flere titalls tusen kroner. I sommer åpnet landets første klinikk for dyreeiere som sliter med økonomien i Oslo. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Veterinær Caroline Holtet vet godt hvor fortvilende det er for dyreeiere når de ikke har råd til behandlingen dyrene deres trenger. Dette ønsket hun å gjøre noe med, så hun kontaktet Dyrebeskyttelsen Norge. De hadde lenge sett behovet og vedtok å støtte en gratisklinikk for økonomisk vanskeligstilte dyreeiere. Den 6. juni i år åpnet Lisaklinikken på Grünerløkka i Oslo. De kaller det familiedyr, siden…
-
Sulten som en bjørn
Aldri før har det vært mer gourmetmat i avispaltene og på tv-skjermen enn de siste årene. Kan det bli for mye av det gode, bokstavelig talt? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg har en kompis, la oss kalle ham Kjetil, som er mye smartere enn meg. Han er velutdannet, reflektert og skriver bøker om greier som litteraturteori og politikk, og gjerne hvordan de to temaene henger sammen. Min strake motsetning, med andre ord, men det er alltid interessant og lærerikt å slå av en prat med ham. I hvert fall så lenge vi unngår visse temaer. Gjør vi ikke det, kan samtalen raskt bevege seg fra elevert til…
-
Kutter rus med cannabis light
Årlig søker nesten hundre tusen europeere hjelp for problemer knyttet til sin cannabisbruk. Mange hjelper seg selv ved å bytte ut vanlig weed med noe som smaker, lukter og ser helt likt ut: cannabidiol. Tekst og foto: Trond Ola Tilseth I den sørspanske landsbyen Monachil, ved foten av fjellkjeden Sierra Nevada, har den steikende ettermiddagssola tvunget innbyggerne innendørs. På bordet foran Guillermo Feria Revilla, en 38 år gammel vindmøllereparatør, ligger en blå og rosa pose med påskriften «Bubble Gum». Posen inneholder fire tørkede blomster av en cannabisplante. Guillermo bryter en bit av den ene blomsten og knuser den mellom fingrene før han setter til litt tobakk og legger en fin…
-
Uvanen som sluknet
En gang ble møter i Den norske legeforening stadig avbrutt av røykepauser, og selv sosialministeren deltok i sigarettreklame. Tobakkens historie i Norge handler om hard markedsføring og lover som etter hvert ga oss sunnere vaner. Tekst: Kari BuFoto: Leif Ørnelund / Oslo museum Før Kristoffer Columbus reiste til Amerika, var tobakk ukjent i Europa og Asia. Columbus brakte med seg tobakksplanten til Europa og introduserte dermed røyking, et fenomen som hadde eksistert i Amerika lenge før europeerne koloniserte kontinentet. På Marajó-øya i Brasil er det funnet en steinpipe som ble brukt til røyking fra rundt 1000 før vår tidsregning. Sjøfolk og handelsmenn brakte tobakken til Norge på 1600-tallet, og i…
-
Siste dans på Ivars
I en dunkel pub i Grønlandsleiret i Oslo fant tyrkiske Mustafa en ny storfamilie. Nå forteller datteren Mine historien om faren – og om stedet som skulle bli hans livsverk. Tekst: Even SkyrudFoto: Maren Moen Blomstereng Bak baren på Cafeteateret på Grønland ser en mørkhåret kvinne kledd i sort skjorte utover den vesle salen. Hun har stått der en stund allerede, skjenket øl og dram og slått av noen ord med bargjestene, de som nå med ett er hennes publikum. En enslig lyskaster er rettet mot det litt lure smilet hennes, mens hun betrakter folka i salen. Når hun har alles oppmerksomhet, begynner hun å fortelle: «Ivars Kro var one-man-band…
-
Latterlig drøyt
Hva som er lov å si fra en scene, har forandret seg de siste årene, men det har ikke nødvendigvis blitt innskrenket. Hvis du følger tidens regler, kan du være så drøy du vil. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg har vært på humorfestival på Grefsenkollen. I strålende solskinn, med fantastisk utsikt over denne forunderlige byen ingen forlater uten å ha fått merker av den. Jeg tror mange forlot «Humor over Oslo» med merker også. Noen fysiske, etter stupfyll i solskinnet, andre sjelelige, etter å ha blitt eksponert for intens selvforakt, utlevering av sexpartnere og surrealistiske bakholdsangrep gjennom en lang dag. I mange år hadde jeg kun forakt…
-
Dyrevenn med dyrekjøpt erfaring
Som tiåring satt hun utenfor skolen og drakk øl. Som voksen har Heidi Hansen fått både ADHD-diagnose og orden på livet sitt, men Oslos tunge rusmiljø har hun ingen planer om å holde seg unna. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi er i Nannestad for å snakke med Heidi Hansen, men før vi får møtt henne, blir vi overmannet av andre arter. Valpen Fant sniker seg innpå fotografen bakfra og skremmer vettet av henne med plutselig bjeffing. Den gamle pusen Josefine strekker seg uberørt i gresset – hun er døv og plages ikke av kompisens høye lyder. Da eieren kommer ut i hagen, forteller hun at det ikke er…
-
I trappa: Linn
Lurer du på hva folk i Erlik er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen vil Linn, barista hos =Kaffe, snakke om hvordan folk oppfører seg mot rusavhengige. Tekst og foto: Even Skyrud Hei, Linn. Hva har du på hjertet i dag? – Jeg vil gjerne snakke litt om hvordan folk oppfører seg mot oss rusavhengige. Noen spesielle folk du tenker på? – Vektere, for eksempel. Og hvordan oppfører de seg? – Nå er jeg ganske heldig, fordi jeg ikke ser så sliten ut, men jeg har venner som har opplevd å bli jaga og…
-
Musikalens hevn
Hvorfor er musikk på film greit for alle, så lenge den ikke synges av hovedpersonen? Og vil en ny generasjon igjen omfavne den mest utskjelte av alle sjangre? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg er en hvit mann i begynnelsen av 50-årene, med caps, skjegg og briller, litt over gjennomsnittet opptatt av musikk og film. Det er mange av oss – for mange vil nok enkelte mene. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Etter at jeg selv fikk meg caps, ser jeg oss overalt i bybildet. Det eneste som er verre enn en hipster, er en aldrende hipster, sa visstnok en gang et klokt menneske. Jeg har…
