-
Få troen tilbake
Hvis du ikke har tilbrakt de siste fem årene under en stein i skogen eller som Paradise Hotel-deltager, så er du antagelig bekymra for tingenes tilstand. Kanskje alvorlig bekymra. Det er i alle fall jeg, så jeg har tatt på meg å finne noe som kan gi oss små pusterom fra panikkangsten. Det ser mørkt ut. Ikke nok med at sola har snudd og vår halvtime med sommer er over, men også i overført betydning. Hvis du ikke leser aviser eller magasiner, har du kanskje ikke fått det med deg. På den annen side: Da leser du ganske sikkert ikke dette heller. Alle dere andre vet det: Det ser mørkt…
-
Historien om en beryktet stimulant
Presidenter, soldater og studenter har vært ivrige brukere av amfetamin, men også vanlige arbeidsfolk har benyttet seg av det sentralstimulerende rusmiddelet. Ved NTH i Trondheim skal stoffet ha blitt produsert illegalt i en årrekke. Det var den rumenske kjemikeren Lazăr Edeleanu som syntetiserte amfetamin for første gang, i laboratoriet han jobbet på ved Universitetet i Berlin i 1887. Selv var han lite interessert i stoffet, og molekylet alfa-metyl-fenetylamin gikk i glemmeboka inntil det ble gjenoppdaget i 1914. Etter hvert undersøkte forskere effekten på mennesker. I 1927 laget den amerikanske kjemikeren Gordon Alles varianter av stoffet som lignet efedrin. Efedrin kommer fra en asiatisk plante som har vært brukt medisinsk i…
-
Det digitale dopet
Er vi prøvekaniner i en digital revolusjon som vi ikke kjenner utfallet av? Ekspertenes råd er å bli bevisst på eget skjermbruk og bruke de fysiske møteplassene som har gjenoppstått etter pandemien til å se hverandre inn i øynene –ikke ned i skjermen. Utenfor matematikkbygningen på Blindern står filosofistudenten Line Horgen Thorstad. Tyveåringen er midt i eksamensinnspurten, hennes første som ikke foregår på skjerm. – Jeg var russ koronavåren, og dette er første gang jeg opplever at campus kommer til live. Det gjør mye for engasjementet i en studiehverdag å møte foreleserne. Har du eksamen via skjerm, lukker du pc-en og så er du alene i stua. Alle de små…
-
Latter i vrangstrupen
Hvor dårlige mennesker var vi på begynnelsen av 2000-tallet, sammenlignet med i dag? En av verdens morsomste tv-serier kan gi oss svaret. David Walliams og Matt Lucas definerte morsomt på begynnelsen av 2000-tallet. I hvert fall for meg og folk jeg kjente den gang. Deres serie «Little Britain» startet som et sketsjprogram på BBC radio, før hele spetakkelet ble en tv-serie i 2003. Den ble raskt av Englands mest sette serier, og fikk etter hvert også en skare trofaste seere verden rundt. Hvis du aldri har sett en episode «Little Britain», er vel Bård Tufte Johansen og Harald Eia i «Lille lørdag» og «Åpen post» den mest åpenbare sammenligningen. Walliam…
-
I trappa: Anka
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne måneden har vi snakket med Anka, som selger Erlik i Fredrikstad. Hva vil du snakke om i dag, Anka? – Jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker best å ha hund. Har hatt flere hunder før Ida, her. Ja, og så klarte noen å prakke på meg en steril hunnkatt. Steril? – Nei, sterilisert mener jeg, selvfølgelig. Hadde den ikke vært det, hadde jeg aldri tatt den inn. Kommer den overens med Ida, da? – Det har gått fint. De er venner.…
-
Boliginspectrisen
I 26 år dokumenterte Nanna Broch hovedstadens umenneskelige boforhold og hvordan disse påvirket folks liv. Hun mente bolignøden var skyld i en rekke sosiale problemer og bidro til at byens befolkning levde elendige liv. For 100 år siden var Kristiania en by der mange vokste opp i rønner, i uthus, i kjellere og på iskalde loft. Dette var ikke menneskeverdig, mente Nanna Broch, byens boliginspektør fra 1919. Hun bestemte seg for å dokumentere boligsituasjonen med kamera. Broch ville vise ansvarlige myndigheter hvordan arbeidere og fattige faktisk bodde og levde i hovedstaden. Satte utdannelse høyt Den 22. oktober 1879 ble Nanna Broch født inn i et borgerlig miljø i Horten. Her…
-
Mer medvirkning for LAR-pasienter
Helsedirektør Bjørn Guldvog mener det er viktigere at ruspasienter blir i LAR-behandling enn at regimet er strengt. Nå har LAR fått nye retningslinjer, men pasient Kenneth Schancke Guldteig i Trøndelag tviler på om de vil bli praktisert over hele landet. I mai kom ny nasjonal retningslinje for behandling av opioidavhengighet. Retningslinjen er utviklet av Helsedirektoratet og andre fagfolk, og brukerrepresentanter deltok også i arbeidsgruppen. I Norge har Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) monopol på å behandle opioidavhengige med erstatningsmedisiner, derfor er det i praksis snakk om nye anbefalinger for LAR-behandling. Direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog forteller hva som er nytt. – Nå blir det større vekt på brukermedvirkning og individuell tilpasning, og…
-
Nattens tante Laura
Kledd i kåpe, hatt og veske vandret Laura Nadheim rundt i Oslos mørkeste, mest lugubre strøk minst 240 netter i året. Bymisjonæren var utrettelig i sin søken etter å snakke med og hjelpe mennesker de færreste brydde seg om. Laura Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i Oslo. I nesten 40 år jobbet hun blant prostituerte, alkoholiserte og hjemløse og tilbrakte de fleste nettene i året i krikene og krokene på kaiene og i Stortingsgata, hvor mange prostituerte vanket. Allerede i 1959 registrerte Laura rusmisbruk blant ungdom i Oslo. Men da sosialminister Gudmund Harlem året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at…
-
Parallelle univers og pølsefingre
Når selv actionfilmene bytter ut maskingeværene med eksistensialisme og kvantefysikk, er det på tide å ta et steg tilbake og se på hva slags verden vi lever i. Lenge var det maskinene som skulle kverke oss. De mystiske datamaskinene. Fra HAL 9000 i «2001: En romodyssé» til Terminators Skynet, var trusselen menneskeskapt, digital og iskaldt logisk. I sistnevnte film gikk maskinene til krig mot oss – og vant overlegent. Det gjorde de også 15 år senere, i den første filmen fra Matrix-universet. Maskinenes iskalde diktatur og de umenneskelige omgivelsene var skremmende og føltes som en plausibel trussel. Tanken på at vi nedsunket i grønn væske skulle reduseres til batterier for…
-
Oslos viktigste bakhage
I sommer gjentar Prindsen mottakssenter suksessen med åpen bakhage for brukerne. Nå har hagen også blitt en inspirasjonskilde for omlegging av mottakssenteret inne. Erfaringskonsulent Heidi Hansen hos Prindsen forteller om godt oppmøte fra første dag med åpen bakhage i sommer. – Vi visste ikke akkurat når vi kunne åpne. Da vi åpnet spontant mandag 13. juni, hadde vi 34 gjester i løpet av dagen. Fire dager senere grilla vi med 76 besøkende. Mange har spurt etter dette tilbudet gjennom hele året. Målgruppen er personer over 18 år med rusrelaterte utfordringer. En rapport om fjorårets erfaringer fra hagen viser at det kan bli lettere å nå fram med hjelp i et…
