På nyhetsjakt med lokalavisenes beste venn

305 000 følger @BAdesKen på Instagram, der Ken André Ottesen deler pussige nyheter fra norske lokalaviser. Vi tar ham med til Oslo sentrum for en utfordring: Finn minst tre lokalsaker på én time.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Som femåring begynte Ken André Ottesen å lese Oppland Arbeiderblad (OA). Noen år senere ville han bli journalist, og rett fra videregående begynte han i lokalavisa. Der ble han i atten år, og så ble det vekselvis VG og Bergensavisen (BA). Etter hvert begynte han å samle på rare saker fra lokalaviser, og startet BAdesKen.

– Lokalsaker ble mye rarere da de kom på nettet. I gamle dager kunne du jobbe lenge med hver sak, og alle aviser hadde en korrekturavdeling. Folk tenker at det blir færre og færre aviser i Norge. Nei, det blir flere. Du trenger bare å registrere et nettdomene for å lage avis, og det er det mange som gjør. Det betyr flere rare folk i avisene, og flere feilvurderinger, forteller han.

I dag har Instagram-kontoen hans 30-40 millioner sidevisninger i måneden. Det gjør den til Norges største «lokalavis». Han har også utgitt flere bøker med lokalnyheter.

– Jeg tror jeg har bidratt til å heve statusen til notisen, en liten sak som pleide å være bortgjemt i avisa. I dag kan det bli Norges mest leste sak, hvis den er godt vinklet og deles på nettet.

Da Ottesen selv begynte som lokaljournalist, hadde han ansvar for en dobbeltside i OA som het «Bygd og by». Han satte seg i bilen om morgenen og lette etter saker i hele Vest-Oppland.

– Var det en hoggorm på veien, var det topp. En ihjelkjørt hoggorm, helt topp! En god lokalsak er en som har begrenset geografisk verdi, men som er veldig viktig for en liten gjeng. Det er en sak ingen andre skriver om. Er du misfornøyd med dårlig brøyting der du bor, kan du ringe lokalavisa.

 

Tipser om seg selv

Ottesen er spent på Avisa Oslo, en nykommer som satser på lokalstoff fra hele byen. Han håper den har plass til andre enn Raymond Johansen og folk som er høyt på strå.

– Jeg elsker vanlige folk og hverdagslige saker. Oslo er helt klart underrepresentert med lokalnyheter i forhold til folketallet. VG skriver om Sagene bare når noen blir drept der, men det fins noen bydelsaviser. Nordre Aker Budstikke hadde en sak om at t-baneringen ble lagt om. De snakket med en dame som holdt på å gå på feil femmer. Hun gjorde det ikke, men hun var altså nære på å ta feil bane. Det er typisk lokalstoff. En av mine favorittaviser, Fjuken i Gudbransdalen, hadde en sak om en som klippet plen. Gressklipperen traff noe stein som ble slynga ut, og en av steinene traff nesten mannen.

Ottesen deler også lokale nyheter fra Oslo på BAdesKen. I starten ble han ofte kontaktet av aviser som ville tipse om noe dumt konkurrenten hadde skrevet. I dag tipser lokalaviser mest om sine egne saker.

– Nå synes avisene det er stas å havne hos meg. Det er god reklame, og jeg har aldri sett en leserundersøkelse som sier at folk ikke vil bli underholdt. En avis skal ha saker som vekker alle slags følelser, også latter. En periode var det ganske kjedelig å lese lokalaviser. Jeg tror jeg har bidratt til å få inn mer humor. Riksmediene er dårlige på det, de tar seg selv for høytidelig.

Han får sjelden kjeft for sakene han deler på Instagram. Folk skjønner at han gjør narr av avisenes vinkling, og ikke av mennesker.

– Jeg sletter innlegg hvis folk føler seg foruretta. Der er jeg veldig grei. Det er meningen at kontoen min skal være til glede, og det er mye jeg ikke legger ut. Som vaktsjef i VG gjør jeg etiske vurderinger hele tida, og jeg gjør samme vurderinger for BAdesKen. Lytehumor er jeg veldig forsiktig med. Jeg gjør ikke narr av en tjukk person hvis han ikke synes det er gøy selv. Når det gjelder navn, er mitt eget lavest på rangstigen. Jeg er vel den eneste som heter Ken André og ikke sitter inne. Uansett hva slags navn jeg gjør narr av, så sparker jeg oppover.

 

Meningsløst sinne

Bor du på Toten, kommer du i lokalavisa om du finner en rar potet. Er det mulig å finne lokalsaker i Oslo sentrum? Ottesen tar utfordringen, og vi starter øverst på Karl Johan.

– Her har de rydda for mye, det er ikke søppel eller noen ting på bakken. Det er lettere å lage lokalstoff i Bergen. Der kan du ikke flytte tredve centimeter på en statue uten at noen finner fram hagla. I Oslo bryr folk seg mindre. Jeg tror de har dårligere tid til å sitte å gruble og irritere seg. I resten av landet kan folk bruke timevis på å opparbeide sinne mot noe helt meningsløst. Når du sammenligner lyden av kirkeklokker med tortur, da vil jeg påstå du er på ville veier. Men se, her har vi en dame med gullsykkel!

Nyheten om gullsykkelen kan du lese lenger ned på denne siden, sammen med andre lokale notiser. I Kristian IVs gate finner vi et par gjenglemte briller på en kantstein. Hvem ser dårlig om dagen? Ville de i det hele tatt klart å lese nyheten om sine egne briller? Vi lar saken passere, selv om lokalaviser ofte skriver om tapte ting. Snart finner vi nemlig en bedre nyhet. I samme gate er et busstopp flyttet til den andre siden av veien.

– Her må vi få med en forurettet pekefinger på bildet, mener Ottesen.

Bildebruk i lokalaviser er et kapittel for seg.

– Hvis det lokale fotballaget har skåra tre mål, tar du bilde av noen som holder tre baller. Er det sju mål, legger du sju baller i en trillebår. Noe som kjennetegner bilder i lokale nyhetssaker, er at folk smiler også når det har skjedd noe tragisk. Vanlige folk er så sjelden i avisa at de passer på å smile på bildet selv om det brenner bak dem.

 

LOKALE NOTISER

Gulldiamant

Det ser ut som en vanlig formiddag på Karl Johan, helt til noe glimrer i sola langs veien. Yina Chan er ute og går tur med en helt spesiell sykkel, som hun har spraylakkert selv.

– Den var blitt litt slapp i gullfargen, så jeg gjorde det i år igjen, forteller hun.

Helt siden 1998 har hun hatt gullsykler. En gang ga hun 300 kroner for en gammel DBS hos en brukthandler i Schweigaards gate. Denne sykkelen er det umulig å se merket på under alt gullet. For å få en god overskrift lar vi være å spørre, og tar sjansen på at det er en Diamant.

– Jeg fikk sykkelen av en venninne som syntes den ble for tung å bruke på Nesodden med bare tre gir. Jeg har aldri sett noen andre som har gullsykkel, avslutter hun.

Det har ikke vi heller.

Det er ikke slikt gress som skal legaliseres

Lurvete plen i private hager er én ting. I Universitets­hagen i Oslo sentrum burde de vite bedre. Her presterer de i år å la gresset gro. Det forarger Ken André Ottesen, som hver dag jobber og sliter i noenlunde samme del av byen.

– Dette er fort gjort å klippe, er det ikke det, da? Her må noen ringe Oslo kommunes parkavdeling. Mine skattepenger skal jo gå til å stusse dette. Hva er vitsen med en park hvis den ikke er finere enn hagen din?

Når den erfarne avismannen får høre at vi kommer fra =Oslo og skriver mye om rus, har han en siste kommentar:

– Det er ikke slikt gress som skal legaliseres.

Busskluss

Er du sent ute til flyet, får du ikke bedre tid av å bli rundlurt i Oslo sentrum. I Kristian IVs gate leser vi at holdeplassen til Flybussen FB5 er flyttet til den andre siden av gata. Hadde det enda vært så vel. Når trikken omsider har passert så vi kommer oss over, blir vi møtt av noe helt annet: En plakat som forteller at alle avganger er midlertidig innstilt. Årsaken er «svært få reisende på grunn av korona». Den 46 år gamle totningen Ken André Ottesen er opprørt.

– Først har du vært der borte og bygd opp forhåpninger. Så kommer du hit, etter å ha kryssa en sterkt trafikkert gate. Men her er det ingen flybuss. Nei, dette er …

Ottesen har vanskelig for å sette ord på hva han føler, så vi lar bildene tale for seg selv.

Reportasjen sto på trykk i =Oslo nr. 5/2021.