=Oslo-selger Rune fotograferer den tomme byen

Før korona-krisen vant =Oslo-selger Rune Saupstad sin første fotokonkurranse. Etterpå har han hatt to tusen bilder fra tomme gater. Bidrag til kampanjen «Gi Erlik-selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570.

I februar ble Rune Saupstad tildelt heder og ære i gruppa «Fotografene på Facebook». Her er det hard kamp om å ta ukas bilde, og Rune vant med et motiv av bygninger i Bjørvika.

— Å få «likes» kan ikke måle seg med å få bildet sitt vurdert som det beste. Det var et bilde jeg hadde jobba mye med. Jeg tok om lag sytti bilder av motivet på forskjellige dager, forteller han.

Etter at han ble arbeidsledig i mars, har han brukt enda mer tid på å ta bilder, redigere og sortere.

— Det har vært en givende tid, jeg har ikke kjedet meg. Tvert imot har jeg gledet meg over hva jeg får til. Nå vet jeg snart hva alle de forskjellige husene i Barcode heter.

=Oslo-selgeren vokste opp i Mo i Rana, og har vært hobbyfotograf siden han var tolv år. Da fikk han låne kameraet til naboen, som var sjømann. Et par år senere kjøpte han sitt første kamera, en Pentax P30.

— Jeg tar mest bilder av bygninger og natur. Når jeg blir skikkelig god, skal jeg begynne med mennesker.

Vil profilere seg

Vanligvis kombinerer han jobben som magasinselger med å fotografere. Det vil han fortsette med når =Oslo åpner for salg igjen 27. april. Rune er mest glad i «blåtimen», perioden hver morgen og kveld når det verken er fullt dagslys eller helt mørkt.

— Jeg må treffe den rette tida. Det er ikke spennende å fotografere i gråvær midt på dagen, da mister du fotointeressen. Nå vil jeg profilere meg mer som amatørfotograf, og kanskje spesialisere meg på Bjørvika.

— Det nye Munchmuseet er en av favorittene mine. Det har så mange forskjellige sider. Operaen blir jeg heller aldri ferdig med. I Bjørvika ser du at byggene er planlagt i forhold til hverandre. Det gjør det til en spennende bydel i forhold til resten av byen.

Rune foretrekker digitalt kamera fremfor analogt, men han strever litt med etterarbeidet.

— Den store bøygen for meg er redigering. Jeg sitter bare med mobilen og knoter med Snapseed, det enkleste redigeringsprogrammet som fins. Ofte bruker jeg TV-en som skjerm. Jeg har Photoshop Express også, men det klarer jeg ikke å bruke. Det har så ekstremt rare filtre.

— Selv bruker jeg mye dramafilter. Det er greit på arkitektur, særlig i blåtimen. Jeg synes det er forferdelig at du må sitte og jukse til bildene. Fotografering handler ikke lenger om å ta det store blinkskuddet. Jeg skjønner ikke helt at et bilde kan slå så godt an når du ser at det er redigert.

Traff søte damer

Amatørfotografen er godt fornøyd med det nye kameraet sitt, en Canon 6D som han fikk kjøpt med seksti prosent rabatt. Den forrige speilrefleksen han hadde var femten år gammel. I Bjørvika tar han også bilder av båter. Før turistene forsvant, la de godt merke til ham.

— Jeg traff alltid noen søte asiatiske damer som ville jeg skulle fotografere dem. Jeg skjønner ikke hvorfor. Normalt sett springer folk og gjemmer seg for meg, i hvert fall når jeg er skjeggete og jævlig.

Rune vil gjerne delta i konkurranser der han kan vinne fotoutstyr. Han ønsker også å bidra på Kaleidoskop, en årlig utstilling for kunstnere med utfordringer innen rus og psykiatri.

—  Nå driver jeg og sorterer bilder for å få lettere tilgang til de som er bra. Klarer du å skape en egen identitet i bildene, tror jeg det blir salgbart. Det er nok like viktig i fotokunst som i billedkunst generelt. Før var jeg veldig interessert i billedkunst.

Rune er ikke særlig begeistret for svart-hvitt bilder. Farger og moderne arkitektur står høyt i kurs, og etter hvert vil han ta med kameraet til andre deler av landet.

En annen versjon av dette intervjuet sto på trykk i =Oslo mars 2020.