Opioid-døden rammer det hvite USA

Overdosedødeligheten har ekspandert. Nå rammes ikke bare den svarte, urbane delen av befolkningen i USA. Overdosene øker hos hvite amerikanere i forsteder og langs rustbeltets industriområder. Det omtales nå som en nasjonal helsekrise.

I 1969 forlot 12 år gamle Walter Vandermeer hjemmet sitt for å kjøpe aviser, fortalte han sin mor. Han kom aldri tilbake, men ble funnet død på et toalett i nærheten. Dødsårsaken var overdose heroin.

Walter vokste opp som nummer fem av ti søsken i en fattig afroamerikansk familie i Harlem, New York. En bydel hvor man siden 2. verdenskrig hadde vært vitne til en eskalerende heroinavhengighet blant den svarte delen av befolkningen.

Saken fikk stor oppmerksomhet i mediene. Myndighetene erklærte krig mot narkotika og fattige afro-amerikanere, og plasserte årsaken til elendighetene hos individet, gruppen og familien. Spesielt svarte enslige mødres promiskuøse livsstil ble hevdet å skape dårlige rammer for god barneoppdragelse. Dette skriver Michael Javen Fortner i boken «Black Silent Majority» (2015).

I dag, nesten 50 år senere, opplever USA på ny en epidemisk dødelighet relatert til opiatbruk. Denne gangen rammer den hvite amerikanere. Dødsraten på tampen av 1980-tallet – en tid hvor heroindøden tok mange – var på 4,8 per 100 000 innbyggere. I 2015 var tallet steget til alarmerende 16,3 per 100 000.

Overdoser tar nå flere liv enn både våpen og trafikkulykker. De er i dag den viktigste årsaken til dødelighet blant amerikanere under 50 år.

I rene tall: I 2016 døde over 60 000 personer av overdoser. Pilen fortsetter å peke oppover; tallene så langt tyder på at statistikken når nye høyder nå i 2017.

Årsaken til opioidbruket, som omtales som en eskalerende helsekrise, knyttes til arbeidsledighet, andre sosio-økonomiske og psykososiale problemer, og høypotent syntetisk dop på det illegale markedet.

Sist, men ikke minst: En viktig årsak er også legers slepphendte foreskrivning av sterke smertestillende medikamenter. Det er beregnet at bortimot to millioner amerikanere er avhengig av opioider i form av medikamenter foreskrevet av legen.

I 2016 fikk mer enn 95 millioner mennesker utskrevet reseptbelagte smertestillende. Plutselige stengte dører i det legale medisinmarkedet har for mange vært veien inn i det illegale dop-markedet.

– Heroin er djevelens dop, sier 24-årige Cliff Parker fra Akron i Ohio til The New York Times. Den unge mannen har en fortid som sportsutøver. Veien til heroinen startet med piller til partybruk, noe han tok for moro skyld sammen med resten av laget sitt, forteller han. Da det ikke var gøy lenger, var overgangen fra reseptbelagte medikamenter til gateheroin kort.

Meksikanske narkotikakarteller sikrer tilgang til heroin som er atskillig billigere enn smertestillende preparater som OxyContin og andre populære legemidler. Disse merkevarene selges også på det illegale markedet.

En heroinvariant er iblandet syntetiske opioider. Stoffet er basert på fentanyler. Det er et høypotent medikament brukt i anestesi eller som smertebehandling av kreftpasienter i den siste fasen av livet. Pulveret har farge som betong. Det går under betegnelsen Gray Death, og er blant faktorene som har ført til økningen i overdosedødsfallene de siste årene.

I Montgomery fylke i delstaten Alabama viste tester at bare tre av 100 overdosedødsfall i januar og februar ga utslag på heroin. Resten testet positivt for fentanyler eller annen syntetisk opioid.

Slike syntetiske opioider skaper problemer ved gjenopplivning. Det kreves ofte mye større doser med narkanti/naloxon enn den dosen som brukes ved heroinoverdoser. For ambulansepersonale og helsearbeidere handler det om å håndtere utfordringer knyttet til at faktor x er ukjent. Den som trenger naloxon vet ikke at det er fentanyl i heroinen. Det kan heller ikke mulige livreddere vite.

Gårsdagens narkotikapolitikk oppfordret unge i USA til «just say no». Hvilket betød at man til sjuende og sist hadde seg selv å takke: Begynte du med hasj ville du ende opp med nåla i armen. Dagens inngang er profittorienterte leger. For det var ikke bare idrettsmannen Cliff Parker som startet heroinmisbruket med reseptbelagte piller.

2,3 millioner mennesker – altså 20 prosent av delstatens Ohios innbyggere, fikk i 2016 foreskrevet smertestillende opioid fra legen. Ohio tilhører det såkalte rustbeltet. Her var det tidligere en blomstrende industri. Nå preges området av arbeidsledighet og fattigdom. I noen familier har misbruket gått over generasjoner. Barn har vokst opp hos besteforeldre fordi deres egne foreldre var uegnet på grunn av misbruk. De er nå den nye generasjonen misbrukere.

Bruken av opioider er svært utbredt. For tre år siden startet professor og barnelege Scott Wexelblatt et screeningprogram av alle gravide kvinner i Cincinnati. Målet hans er å kunne starte med behandling av nyfødte som har vært utsatt for opioider i legal eller illegal form.

Legemiddelindustrien er langt fra uskyldig. Den har i årevis drevet aggressiv markedsføring av oksykodonpreparater rettet mot forbrukerne, og spesielt mot mennesker med kroniske hverdagssmerter. Altså ryggplager og muskelsmerter. Det er sterke saker det er snakk om. I Norge klassifiseres de som såkalte A-preparater, og foreskriving av leger er underlagt streng kontroll. I USA har de nye stoffene erstattet bruken av preparater som Paralgin og Pinex forte.

Parallelt har det vært en oppblomstring av private smerteklinikker som beriker seg på å skrive ut resepter med oksykodonpreparater.

«Pill mills» (pillemøller) er oppnavnet på disse smerteklinikkene. De hevdes å ha spesialisert seg på å skrive ut sterke smertestillende midler, uten krav om diagnose eller undersøkelser. Det sikrer en lukrativ inntjening, med en kundegruppe som på sin side er villig til å betale noen hundrelapper for å få en resept. Ofte shopper de resepter fra flere smerteklinikker samtidig.

En undersøkelse viser at det blant pasienter som får skrevet ut smertestillende er det en ekstremgruppe. De som tilhører denne gruppa har over en ti måneders periode vært i kontakt med 10 forskjellige leger. Når man kikket nærmere på gruppa som betalte cash for konsultasjonen, økte tallet til 15 ulike leger.

Cliff Parker har etter mange forsøk klart å slutte med heroin. Ikke alle er så heldige. Ohio er sammen med West Virginia, New Hampshire og Kentucky blant de statene som er hardest rammet av overdosedødsfall.

Men bruk og misbruk av opioider er hverken avgrenset til rustbeltet eller arbeidsklassens barn. Det skjer i alle klasser av folk, over hele USA. Spørsmålet alle stiller seg er imidlertid hvorfor dagens epidemiske overdosedødsfall først og fremst rammer hvite amerikanere.

Én forklaring er at rasisme blant leger gjør at terskelen for å skrive ut reseptbelagte midler til afro-amerikanere er høyere. fordi narkotikaavhengighet har vært koblet til den svarte delen av befolkningen.

En annen forklaring er at det handler om sosioøkonomiske forhold, der andelen som har helseforsikring er adskillig lavere blant mindre bemidlede afroamerikanerne sammenlignet med hvite.

Atter andre peker på at den politiske tilnærmingen har endret seg. For mens svarte fattige mennesker ble møtt med nulltoleranse, strafferettslig kontroll og sanksjoner, defineres dagens problem som en helsekrise.

Krisa må møtes med behandlingstilbud og skadereduksjonstiltak. På tiltalebenken sitter ikke utslåtte dopdealere, men legemiddelindustrien.

Ohio følger flere andre stater. De saksøker nå legemiddelindustrien for å ha kommunisert avhengighetspotensialet i markedsføring og salg av oksykodonpreparater og andre tilsvarende medikamenter for dårlig.

Purdue Pharma, Teva Pharmaceuticals og Johnson & Johnson er blant legemiddelfirmaene som er saksøkt for å ha markedsført sterkt avhengighetsskapende medikamenter med aggressive reklamekampanjer overfor forbrukeren. De beskyldes også for aktiv lobbyvirksomhet overfor leger, skriver The Atlantic.

Statsadvokaten i Ohio mener at legemiddelfirmaene kan holdes rettslig ansvarlig for misbruket. Han krever at disse tar byrden, og betaler for kostnadene knyttet til avhengighetsproblematikken.

Det gjenstår å se om statsadvokaten får medhold i retten, eller om legemiddelfirmaene når fram når de hevder at de ikke kan ta ansvar for personer ikke bruker medikamenter som foreskrevet, eller har fått dem via slepphendte leger.

Tross alt dør de fleste fortsatt av opioider kjøpt på det illegale markedet. Økt etterspørsel etter «livredderne» narkanti og naloxon har på sin side gitt gode inntjeningsmuligheter for legemiddelfirmaer.

Den kapitalistiske ånd fornekter seg heller ikke her: I løpet av et par år har de mer enn fordoblet prisen på disse produktene.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo september 2017.