Olav oppsummerer de første 60
Da =Oslo-selger Olav S. Hansen nylig fylte 60 år, var det kakefest på Røa.
Innenfor hovedinngangen på Røa senter er stolen til Olav det første du møter. Når vi kommer, er den tom. Olav står utenfor og tiltrekker seg flere og flere som vil gratulere. Noen har lest i lokalavisa at han har bursdag i dag, den 28. august.
Når han omsider kommer inn, filosoferer han over begivenheten.
– Det er jo en spesiell dag. Du går fra å være ung og lovende til en mer oppsummerende fase. Jeg har gjort alt jeg kan for å unndra meg hele livet. Men uansett hva man gjør, så blir det litt leving likevel, sier han med et smil.
En blomsteroppsats med flagg og bursdagskort venter på et bord. Senteret serverer også en stor marsipankake. Gaver fra kunder setter han ekstra pris på.
– Jeg har fått litt kontanter, blant annet. Det er dessverre det jeg liker best. Jeg har ikke fått åpna alle gavene ennå. Nå tror jeg muligens noen skal ha et blad av meg.
Olav selger bladet. Han forteller kunden at det er lov å komme tilbake flere ganger. I hvert fall til jul.
– For ti år siden var det en selvfølge å kjøpe bladet. Det var på en måte litt kult. Nå er det en like stor selvfølge at man ikke støtter verken romfolk eller =Oslo: Man vil ikke la seg lure av disse som skal ha penger på gata.
Selv om Olav kan høres pessimistisk ut, har han lite å klage over.
– Alt i alt har jeg hatt det bra her på Røa de ti årene jeg har stått her. Jeg håper å få leve en stund til. Kanskje jeg kan bli til større glede for mine omgivelser enn jeg har vært fram til nå. Etter en artikkel om meg i Akersposten har jeg solgt bedre. Faktisk var det en som satte inn tusen kroner på kontoen min. Hvordan det blir framover gjenstår å se, som det heter. Å være i media har vel kortvarig effekt.
Alle som driver med salg må også selge seg selv, mener Olav.
– Hvis vi går litt dypere ned i det, så selger du på en måte din egen sex-appeal. Det høres rart ut, men det gjelder til og med når du selger =Oslo. Da tiltrekker man seg folk på sin egen alder, eller eldre. Etter ti år som selger finnes det altså ti aldersklasser som jeg ikke er så attraktiv for lenger. Det tror jeg er en viktig forklaring på at jeg selger mindre. For ti år siden var relativt yngre kvinner mer opptatt av å si hei og kjøpe bladet.
En gang hadde Olav en helt annen status i samfunnets øyne. Han var et skolelys som tidlig kom inn i IT-bransjen.
– På det verste jobba jeg seksti timer i uka. Da var fargen grå et slags tema for livet mitt. Jeg har mer selvtillit nå enn jeg hadde da jeg var tretti, helt åpenbart. Selv om jeg selvfølgelig var mer vellykka den gangen. Det var all right å være på internasjonalt salgsmøte i Genève, oppe i Alpene. Alt var gratis, og så videre. Egentlig var det fyll og fest.
Olav savner ikke det gamle livet.
– Før sleit jeg veldig med å ikke føle meg bra nok. Da hadde jeg kontakt med flere folk. Nå har jeg sannere relasjoner. Selvtillit handler om hvordan du har det med deg selv og dine nærmeste. I dag kan jeg være meg selv.
– Du har beholdt de menneskene som betyr noe, og kutta ut de andre?
– Ja, eller de har kutta ut meg, kan du si. Det er like greit.
Ei som slett ikke vil kutte ut Olav, er Hanne-Karine Sperre. Hun ble kjent med ham her på senteret, men kaller seg heller venninne enn kunde.
– Olav er veldig belest, en utrolig intelligent og flott mann med bra verdier. Sønnen min var veldig opptatt av at vi skulle gi ham en gave. Han har ønsket seg bøker. Han er særdeles opptatt av 9/11, Donald Trump og alt som skjer i USA. Så vi kjøpte en bok om det. Nå er det vel meningen at vi skal ta oss kake og kaffe etterpå.
Det betyr mye for Hanne-Karine å ha Olav i omgangskretsen.
– Vi henger ikke akkurat, men vi kan sende mail til hverandre og høre om det går bra. Jeg blir bekymra hvis jeg ikke har sett ham på en stund. Enten kjøper jeg magasinet av ham, eller så gir jeg ham litt penger. Så prater vi om alt og ingenting. Olav har blitt en integrert del av miljøet her på Vestkanten. Veldig mange setter pris på ham.
Teksten sto på trykk i =Oslo oktober 2018.
