Olav flyttet inn hos muslimer

Da vi møtte Olav Elgvin, hadde han studert muslimer i Norge i halvannet år. Han gikk i moskeer, flyttet inn hos fremmede og fikk mange lesere på bloggen «Muslimprosjektet».

Mange mener mye om muslimer, uten å ha vært i en eneste moské. Olav Elgvin ville erfare før han hevet stemmen. Han ville fylle litt av hullet mellom forskningens tørre fakta og medias hysteri. Selv er han kristen.

– Jeg har fått mange nære muslimske venner. Noen blir overrasket over at jeg ikke hater islam. De har en følelse av at alle nordmenn gjør det, fordi de leser slike ting på nettet. Av en eller annen grunn er det veldig forskjell på internett og virkeligheten. På nettet blir du ikke stilt til ansvar for det du sier. Kanskje nettdebatter også tiltrekker seg en viss type mennesker.

Olav vokste opp som misjonærbarn i Israel. Han kjente noen arabere, men tenkte ikke over at de var muslimer. I 2009 fikk han en idé han kalte «Islamprosjektet». Snart forsto han at tittelen måtte byttes. Det var vanskelig å skrive om islam i seg selv, når muslimer var så forskjellige. Derfor ble navnet «Muslimprosjektet». Hvem er muslimene i Norge, og har vi noen grunn til å frykte dem?

I perioder har Olav bodd hos en muslimsk familie i Oslo. Familiefaren var lærer på et kurs han tok i arabisk. Den yngste sønnen overlot rommet sitt til Olav. Innflytteren lærte ikke bare mer om islam, men ble også en bedre kokk.

– I familien jeg bodde hos var maten helt fantastisk. Jeg plukket opp noen tips. Risen jeg lager smaker mye bedre nå.

Når dette skrives, har Olav lagt ut sitt 133. innlegg på bloggen Muslimprosjektet. Han skriver om både gode og dårlige erfaringer. I uvanlig grad har han klart å skape dialog. Muslimer er svært aktive i kommentarfeltet, og tonen er som regel god.

– En ung muslim mente at Norge er nærmere det islamske idealet enn arabiske land. I islam er det viktig å ta vare på de fattige. Der mener han Norge er flinkere enn Midtøsten. Å kritisere norske muslimer for det Osama bin Laden gjør er tullete. Jeg har ikke møtt en eneste muslim i Norge som støtter Bin Laden. Det er heller ingen som har startet et islamistisk parti i Norge. Det fins et parti i Danmark og England, men svært få muslimer stemmer på det.

Olav forklarer at jihad betyr å streve. Det kan være en kamp mot egne, dårlige tilbøyeligheter, eller «rettferdig krig» mot en inntrenger.

– Militær jihad forstås av mange muslimer som motstandskamp, slik «Gutta på skauen» drev med under 2. verdenskrig. Derfor vil mange si at Osama bin Laden ikke driver med jihad. De som tar islam på alvor, stiller høye krav til seg selv. De er veldig opptatt av å oppføre seg ordentlig og få en god utdanning. Oslo-ungdom på østkanten blir påvirket av dette. De har fått lavere alkoholforbruk og høyere seksuell debutalder.

– Har noe provosert deg i møte med muslimer i Norge?
– Det fins jo en del dobbeltmoral. Det er viktig å ha en from fasade. Man ser gjennom med ting som skjer, så lenge man ikke prater høyt om det. En del mener at mannen har rett til å klapse kona på myke deler av kroppen, hvis hun er ulydig og hvis han ikke skader henne. Det kan jeg ikke akseptere. Ellers er det mye antisemittisme blant muslimer, på grunn av Palestina-konflikten. Men mange muslimer mener også det er feil å dømme folk på generelt grunnlag.

– Har du fått avkreftet noen vanlige fordommer om muslimer?
– En utbredt forestilling er at muslimer vil «ta over» Europa. Blir du kjent med dem, skjønner du fort at det ikke vil skje. De er alt for uenige seg imellom. På Facebook fikk jeg denne kommentaren fra en muslim: «Ta over a døh… en sånn uorganisert gjeng som vi er kunne ikke tatt over Smestadkrysset en gang». Forskning viser helt tydelig at muslimer flest støtter demokrati. At et muslimsk land er udemokratisk betyr ikke at hele befolkningen støtter regimet. Tvert imot, det er jo ikke folket som har stemt det fram.

– Noen mener at muslimer prøver å «ta over» Europa ved å få mange barn?
– Antall barn synker veldig fort etter første generasjons innvandrere. Så hvis de prøver på det, gjør de en dårlig jobb.

I Saudi-Arabia er det forbudt for kvinner å kjøre bil. Naturlig nok står det ingenting om dette i Koranen, som ble skrevet på 600-tallet. I Iran kan kvinner kjøre bil, og mange tar høy utdanning. Selv de strengeste muslimske land tolker islam svært ulikt.

– Vi sammenligner Norge med Saudi-Arabia, og tenker at den muslimske verden er så tilbakestående. Det er en meningsløs sammenligning. Vi må sammenligne muslimske land med deres ikke-muslimske naboland. Indonesia og Malaysia er muslimske, mens Filippinene og Thailand ikke er det. Sistnevnte land kommer ikke bedre ut enn naboene i forhold til korrupsjon og demokrati. Det samme ser vi i Afrika.

Åpenbart har norske muslimer ulike ideer om det gode samfunn. Akhtar Chaudhry i SV mener ikke det samme som Afshan Rafiq i Høyre. Mer overraskende er det at islam historisk har lagt stort vekt på seksualitet.

– En muslimsk kvinne har rett til skilsmisse hvis mannen ikke kan tilfredsstille henne seksuelt. Middelalderens store muslimske teolog, Imam Ghazali, skrev mye om seksuelle teknikker.

– Er hodeplagget hijab undertrykkende, eller bare et motefenomen?
– Jeg tror vi legger alt for mye i bruken av hijab. Heldekkende niqab er noe annet, det begrenser livsutfoldelsen. Hijab synes jeg er uproblematisk. Det går ikke utover hva slags liv man kan leve. Det blir feil hvis noen tvinges til å gå med det, men da må vi snakke om tvang som et problem, og ikke hijab.

I likhet med tradisjonell kristendom, sier tradisjonell islam at kvinnen skal adlyde mannen. Til gjengjeld har kvinnen rett til å bli forsørget.

– For de fleste muslimer i Norge i dag er det en selvfølge at kvinner har rett til å jobbe. Samtidig mener de at kvinner har hovedansvaret for barna. Her snakker jeg om tendenser, dette vil selvsagt variere. I tradisjonell æreskultur har ikke kvinner lov til det samme som menn. Dette blir utfordret av muslimer i Norge i dag.

Vår greske fotograf kjenner igjen æreskulturen fra Hellas. Han forteller at det fortsatt begås æresdrap på Kreta. Olav har vært i Jordan, hvor det skjer like mye æresdrap blant kristne som blant muslimer. Han mener vi må slutte å dømme den enkelte muslim utfra medieoppslag om ekstremister. Når det fins en konflikt der ute, går det utover muslimer her hjemme.

– I noen norske miljøer er du en forræder hvis du snakker pent om islam. Det er viktig å huske at frykt er drivkraften bak slike holdninger. De opplever sine ytringer som selvforsvar. Noen bruker masse tid på å debattere muslimsk innvandring på nettet. De føler kanskje at de forsvarer Norge mot den muslimske trusselen og gjør noe viktig.

Olav viser fram de verste kommentarene han har fått på bloggen sin. De kom da VG linket til et innlegg og besøkstallet eksploderte. I kommentarfeltet beskrives muslimer som avskum, pedofile massemordere med syfilis og Bin Laden-elskere som må bekjempes på alle vis.

– Hva slags effekt tror du slike ytringer på nettet har?
– Kritikken gjør at muslimer blir mer opptatt av å sette seg inn i islam. De begynner å lese, og noen blir veldig religiøse. De vil ta islam tilbake fra folk som anklager religionen for alt mulig.

Olav har erfart at folk som bor tett på muslimer er mindre fordomsfulle. Forskningen støtter ham. Den viser helt tydelig at folk får et mer positivt syn på innvandrere ved å ha kontakt med dem.

– Et flertall av nordmenn er skeptiske til organisert religion, ofte uten grunn. Folk med muslimske naboer opplever den komplekse virkeligheten. De har et realistisk syn, som verken er rosenrødt eller bare negativt. I møte med muslimer får jeg en del anerkjennelse fordi jeg er kristen. Hadde jeg vært ateist, ville jeg nok opplevd flere forsøk på konvertering.

Forskning viser også at folk er mer verdikonservative på landet enn i byene. Det burde bety at troende muslimer er lettere å integrere på den norske landsbygda. Olav synes det bra at nye landsmenn ofte sendes til en bygd den første tiden i Norge. I Sverige skjer det ikke, og der dannes det lettere etniske ghettoer i byene. Til slutt minner Olav om at de færreste av verdens muslimer bor i Midtøsten.

– Indonesia har nesten like mange muslimer som hele Midtøsten til sammen. Der er religionen stort sett veldig liberal. Det samme gjelder Senegal, et land der 95 prosent er muslimer.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo januar 2011.