Nye rusmidler kan være mindre farlige enn gamle

Når ungdom tar i bruk et nytt rusmiddel, blir det mediehysteri. Da er det lett å gå glipp av nyanser som gir oss livsviktig kunnskap. David Nutt forteller om noen uheldige eksempler.

David Nutt er professor i psykiatri og nevrofarmakologi ved Imperial College i London. Han ble kjent da han ledet Storbritannias vitenskapelige råd i rusmiddelspørsmål (Advisory Council on the Misuse of Drugs). Det er et rådgivende organ for den britiske regjeringen.

I 2009 skar det seg mellom Nutt og politikerne. De likte ikke at han omtalte noen narkotiske stoffer som langt mindre skadelige enn andre. Nutt mente at Storbritannia førte en lite rasjonell ruspolitikk. Han beskyldte politikerne for å stole mer på tabloidaviser enn på forskningsrapporter. I media ble han framstilt som en bråkebøtte. Samtidig var han høyt ansett i den akademiske verden. I 2010 stiftet han DrugScience, en organisasjon som vil gi faktisk informasjon om ulike stoffer.

Vi traff ham på ruskonferansen Nordic Reform i Oslo. Den frittalende mannen vil bruke kunnskap om kjemi til å redusere skadene ved rusbruk. Han mener også at alkohol burde erstattes av en syntetisk variant med færre bivirkninger. En slik drikk, «alcosynth», er under utvikling i England. Dette er ikke det eneste alternativet Nutt ser til alkoholen.

– Jeg mener det er moralsk galt å forby stoffer som er mindre skadelige for brukeren enn alkohol, så lenge alkohol er lovlig. Samfunnsøkonomisk er det også dumt. Tenk på hva alkohol koster samfunnet, og hva vi kunne ha spart om folk valgte et tryggere alternativ, sier Nutt.

I England fant folk selv fram til et alternativ som var lovlig. Nitrogenoksid ble populært i visse deler av befolkningen for noen år siden.

– Unge fant ut at de kunne bruke det som rusmiddel. Stoffet ble brukt av vitenskapsfolk på 1800-tallet, for å oppnå endret bevissthet og nye tankebaner. Poeter brukte det for å bli inspirert. Kvinner i hopetall har brukt det ved barnefødsler.

Nitrogenoksid er bedre kjent som lystgass. I England kom det også fram at idrettsstjerner brukte det som rusmiddel, for å slippe å få hangover dagen etter.

– Vi har en avis som blir hysterisk når ungdom eller fotballspillere ruser seg på noe annet enn alkohol. The Sun begynte å kalle nitrogenoksid for hippy crack. Det høres jo mye farligere ut enn lystgass. I 2016 ble nitrogenoksid forbudt i Storbritannia, selv om det er adskillig tryggere enn alkohol.

David Nutt roser måten vi regulerer alkohol på i Norge. I England er det en helt annen verden. Alkoholprodusenter sponser til og med fotballag. Nutt viser et bilde av en stor, utendørs reklameplakat. En ølflaske er avbildet ved siden av teksten: «Say no to drugs. That way, you’ll have more time to drink». («Si nei til narkotika, så får du bedre tid til å drikke»). Det er en reklame for Budweiser-øl.

– I Storbritannia har vi en sterk alkoholindustri. Den er veldig interessert i at alkohol betraktes som noe annet enn narkotika. Mye narkotikapolitikk er subtilt påvirket av alkoholindustrien, for å fjerne konkurranse. Da jeg begynte å jobbe med skadereduksjon, innså jeg at vi mangler en definisjon av narkotika. Det vi kaller narkotika er bare det politikere til enhver tid ønsker at det skal være. Heller ikke FN eller WHO kan hjelpe oss med noen definisjon.

Mange har påpekt at krigen mot narkotika kan ha uønskede, skadelige konsekvenser. Nutt har mange konkrete eksempler på hvordan.

– Det som ofte skjer, er at krigen mot ett stoff fører til at mer skadelige stoffer produseres. I 1998 ville FN bli kvitt MDMA. Stoffet fikk mye oppmerksomhet i media på nittitallet, i form av partydopet ecstasy. Safrololje er en viktig ingrediens for å lage MDMA. Dermed ville man begrense tilgangen på oljen. Men hva gjorde undergrunnskjemikerne når de ikke fikk tak i safroloje? De sa ikke: «Pytt, jeg lager antibiotika isteden». Nei, de tenkte: «Hva kan jeg finne som ligner på safrololje? Anisolje virker som et godt alternativ!»

Anisolje er umulig å forby, siden det brukes til mye nyttig. Men å bruke anisolje i den kjemiske prosessen som tidligere skapte MDMA, var katastrofalt.

– Dette førte til at vi fikk det mye giftigere stoffet PMMA. Vi kan trygt si at den påfølgende bølgen med dødsfall fra PMMA skyldtes FNs inngripen mot safrololje. I 2008 ble 33 tonn safrololje beslaglagt i Kambodsja, nok til å lage 245 millioner ecstasy-piller med MDMA. Det fikk store konsekvenser for det internasjonale markedet. PMMA ble mer utbredt.

Mellom 2010 og 2012 døde hele 26 personer av PMMA i Norge. Samtidig ble det beslaglagt mindre MDMA. Sistnevnte kom på narkotikalista i Norge i 1986, og ble mye brukt på raveparties på nittitallet. Først i år 2000 skjedde et dødsfall i Norge som kunne knyttes til MDMA.

I 2001 ble PMMA beslaglagt for første gang av norsk politi. Allerede året etter fikk vi det første dødsfallet på norsk jord. En femten år gammel gutt døde av PMMA i Østfold. Det spesielle med dette stoffet er at ingen ønsker å bruke det. Ingen som selger det kaller det PMMA. Kanskje vet de heller ikke hva de selger. Og kjøperne tror de får MDMA.

I dag ser PMMA ut til å være mindre utbredt i Norge, mens MDMA er tilbake for fullt, skal vi tro avløpsvannet i 50 europeiske byer i 2016. Ingen steder ble det funnet mer MDMA enn i prøvene fra Oslo. Samtidig er det blitt enklere for brukerne å teste om de har fått MDMA eller PMMA. Det fins rimelige testsett å få kjøpt.

«Designerdop» er den nye farsotten. Nye, syntetiske stoffer produseres hele tiden, og de blir gjerne betraktet som ekstra farlige. I virkeligheten har de svært ulik risikoprofil. De kan jo inneholde hva som helst. David Nutt bruker stoffet mefedron som eksempel. I to år var mefedron lovlig i Storbritannia, fram til 2010. Det kunne kjøpes både i fysiske butikker («headshops») og på internett. Det ble mye brukt, forteller Nutt.

– Før folk begynte med mefedron, hadde vi en stigende trend med dødsfall fra kokain. Så fikk vi en halvering i løpet av to år. Professor i statistikk Sheila Bird mente det hang sammen med mefedron. Folk valgte et lovlig stimulerende stoff fremfor kokain. Mefedron er antakelig det minst farlige av alle stimulerende stoffer som har vært mye brukt. Bird mente at det sparte oss for 40 dødsfall i året i den perioden det ble solgt lovlig.

Det er her David Nutt kommer i konflikt med politikerne: Han ønsker ikke bare at ethvert nytt rusmiddel skal forbys. Han vil først se på risikoen, og sammenligne den med risikoen ved stoffer som har en lignende funksjon for brukerne. Hvis det ikke kan bevises at et rusmiddel gjør særlig skade, kan det være mer skadelig å forby det.

Nutt er ikke den eneste fagpersonen som vil tillate mefedron. To av hans tidligere kollegaer forlot det vitenskapelige rådet i protest da stoffet ble forbudt i Storbritannia. En av dem, Eric Carlin, sa at forbudet var «urimelig mye basert på medieomtale og politisk press».

Da mefedron ble forbudt, svingte kokainkurven oppover igjen, forteller Nutt.

– I dag har vi flere dødsfall fra kokain enn noensinne i landet vårt. Poenget er at vi kan lage tryggere alternativer til ethvert rusmiddel. Buprenorfin (kjent som legemiddelet Subutex, red. anm.), er mye tryggere enn heroin. I Norge har dere klart å redusere tobakksrøyking til fordel for snus. Når det gjelder cannabis, er naturproduktet langt tryggere enn det som nå selges som syntetisk cannabis, såkalt spice.

I England er spice blitt et stort problem de siste årene. David Nutt ønsker seg en mer rasjonelt fundert ruspolitikk. Da må politikerne tåle å høre ting som trosser mediehysteriet rundt ulike stoffer.

– Det er ikke lett å finne gode løsninger for regulering av hardere stoffer. Mitt håp er at et større utvalg av tryggere rusmidler kan forhindre at folk velger de mer skadelige, avslutter Nutt.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo februar 2018.