Normene for alkoholbruk har endret seg

En gang var å drikke for mye noe nitrist og skamfullt som rammet fattige arbeidere. I dag drikkes det daglig små mengder alkohol i de høyere sosiale lag. Skammen er erstattet med status.

«Han lå under for alkoholen», sa de før i tida om dem som drakk opp lønna si. Kong Alkohol var en bittersøt venn som bød på kortvarige gleder og langvarig elendighet . I 1916 ble det innført brennevinsforbud i Norge, for å beskytte så vel alkoholikerne som deres familier.

Forbudet ble opphevet etter en folkeavstemning elleve år etter, med et lite flertall. Avholdsrørs-la stod sterkt i Norge i mange tiår fremover, og også arbeiderbevegelsen, Venstre og kristne øns-ket en streng alkoholpolitikk.

– Brennevinsforbudet var tuftet på solidaritet. Det var greit for veldig mange å gi slipp på alkoholens gleder. De så hvordan den kunne ødelegge livet til folk, sier professor i sosiologi Willy Pedersen.

– I dag legges det mer vekt på en liberal alkoholpolitikk: «Hvorfor skal ikke jeg, som har kontroll, kunne drikke så mye jeg vil bare fordi andre ikke har kontroll?»

Brennevinsforbudet og avholdslosjen handlet også om solidaritet med familiene som led under en alkoholisert far eller ektefelle. Hva handler noens ønsker om sprit i dagligvareforretninger, om flere polutsalg, pilsing i parkene og romsligere åpnings- og skjenketider om? Kanskje om at det drikkes stadig mer på Oslo vest?

– Det er de voksne og velstående som er de sterkeste forsvarerne av alkoholbruk, sier professor Pedersen.

I disse dager utgir han bind tre av «Bittersøtt – nye perspektiv på rus og rusmidler».

– De samme kreftene som vil liberalisere alkoholpolitikken, vil ikke gi slipp på den feilslåtte «krigen mot narkotika». Når de beklager seg over at de er bekymret for at barna fester for hardt, pleier jeg å be dem flytte til Groruddalen. Der drikker de mindre. Til gjengjeld roter ungdommer seg lettere borti ting og får problemer der.

Normene for alkoholbruk har endret seg – fra fest til dagligliv. Når de nyter et rødvinsglass eller to på Oslo vest, er det gjerne for å slappe av etter en dag på jobben, eller for å få sove. Fredags-glasset eller glassene blir tatt for å roe seg ned etter arbeidsuka, deretter følger flere glass på lør-dag og kanskje et par glass til søndagsmiddagen.

– Alkoholen har mange oppgaver, sier psykologspesialist Marianne Holth.

– Den er en aktivitet i seg selv. Den tjener som avspenning og sovemedisin, smertestiller, lindrer angst og depresjon og kan være en investering i relasjoner med andre mennesker. Holdningene til hva vi regner som misbruk har endret seg betraktelig. Tidligere var det høyst uvanlig å ta seg et glass på en vanlig hverdagskveld.

Men gjør det noe om man unner seg litt kveldskos i sofakroken, eller på verandaen i festlig lag – eller alene?

Norske kvinner har doblet sitt forbruk de siste ti åra. Medieoppslagene i lørdagsaviser og ukeblader beroliger oss med at vin er sunt for kropp og sjel, bare man drikker med måte. «Med måte» er ikke et par glass hver kveld og enda litt flere i helgene – med måte er maks én alkoholenhet i døgnet eller sju i uka for kvinner. Menn tåler litt mer, sier overlege Gudrun Høiseth i seksjon for rettstoksikologisk fortolkning ved Oslo universitetssykehus.

Vi treffer henne, Willy Pedersen og Marianne Holth på en konferanse hvor et av temaene er alkohol som det siste tabuet.

– Vi vet stadig mer om hvor helseskadelig alkohol er, sier Willy Pedersen.

– De fleste problemdrikkerne er vanlige personer i stabile livssituasjoner, som ikke selv synes de har et problem. Og de vil ikke snakke om det. De vil ikke miste kveldskosen sin, sier han.

Marianne Holth supplerer:
– Vi må snakke om det. Følgene av for mye alkohol er svært alvorlige, sier hun, og nevner forgiftninger, hjertesvikt, vold, skader og ulykker ved akutt rus. Langvarig rus står bak en rekke kreft-former, leverskader, sosiale utfordringer, økonomiske problemer, depresjon og selvmord.

Kanskje er det ikke så farlig at venninnen din koser seg på verandaen med pappvinen sin hver kveld sommeren igjennom, og fortsetter i sofakroken om vinteren. Kanskje har hun virkelig kontroll, slik hun selv sier. Kanskje synes hun uansett at dette er en privatsak.

Marianne Holth råder oss likevel til å ta «den vanskelige samtalen» med et familiemedlem eller en venn:

– Legg vekt på egen bekymring, beskriv konkrete tegn og hendelser. Fortell hvordan drikkingen påvirker deg. Og for all del: Snakk bare om det når vedkommende er edru, råder hun.

 Artikkelen sto på trykk i =Oslo februar 2018.