Nordmenn er sykelig opptatt av været

TV-meteorolog Kristen Gislefoss har selv oppdratt sin nye kollega. Han møter oss sammen med sønnen Kristian, men kårer en annen til sin beste imitator.

Året var 1990, og Kristen Gislefoss hadde vært en uke på TV da han fikk sin egen fanklubb. Det gikk ikke til hodet på sørlendingen. Der var det allerede fullt av lavtrykk og likninger. Etter hvert prøvde flere å parodiere ham. Ingen lignet mer enn mannen som dukket opp på Morgennytt 21 år senere. Han var ny værmelder i NRK, og het Kristian Gislefoss.

– Pappa har nok ikke påvirket meg så mye som folk tror, sier sønnen.

Først studerte han isbreer. Da han mistet gløden for den saktmodige isen, var veien kort til meteorologi og uvær. Etter at han kom på TV, har han fått hemmelig telefonnummer.

– Nordmenn har veldig mye meninger, fastslår han. – En time etter min første TV-sending, ble jeg kontaktet av en som likte dressen min. Han lurte på hvor jeg hadde kjøpt den. Sto jeg i veien for Kypros på værkartet, fikk jeg høre det med en gang fra våre faste seere.

Faren har samme erfaring. Han prøver så godt han kan å ikke skygge for Kypros på NRKs helteknologiske kart. Når han gjør det, fins det en god forklaring.

– Normalt vet vi hvor vi skal stå. Men det er ikke alltid de plasserer kameraet likt. Da går jeg ikke klar av Kypros selv om jeg står der jeg skal, sier Kristen.

Seerne legger altså merke til de rareste ting. En av dem noterer seg hver gang en værmelder bruker ordet «så».

– Han sitter og teller hvor mange ganger vi sier det i løpet av en sending. Dette gjør han med alle meteorologene, og sender oss statistikken, smiler Kristen.

– Jeg ligger høyt på lista, skyter Kristian inn. – Jeg tror han blander inn når jeg sier «også».

Ved kontorpultene på Meteorologisk institutt ser vi overraskende mange damer. Alle har flere dataskjermer hver. Arbeidsplassen har også kjøkken og et lite radiostudio. Meteorologene har lavere sykefravær enn noen annen yrkesgruppe i Norge. Kristen fastslår at de kler seg etter været, men han tror også de trives godt på jobb.

Teknologien gjør værvarslingen stadig bedre, men Kristen anbefaler ikke å stole på et varsel langt fram i tid. Et tremånedsvarsel er basert på statistikk, og bommer som regel. Leser du i april at det blir en regnfull sommer, kan du ikke skylde på familien Gislefoss. Nedbørsvarsler offentliggjøres aldri så lang tid i forveien. Den slags vær er nemlig enda vanskeligere å forutsi. Sommervær er også vanskeligere enn vintervær. Trykksystemene er mye mer utvisket, forklarer Kristen. De dannes som følge av temperaturmotsetninger.

Gislefoss senior jobber med værkartene fram til kort tid før de skal på skjermen. Han liker å se at systemene fungerer.

– Dette er det tredje systemet jeg har vært med på i Dagsrevyen. Før jeg begynte, brukte de den gamle trommelen. Den fikk folk til å våkne. Ramlet et lavtrykk i gulvet, så skjedde det i hvert fall noe. Nå er det mer statisk. Spenningsmomentet er om teknikken virker. Av og til har jeg visst allerede når sendingen starter at det ikke vil fungere.

Sønnen er mer opptatt av forestillingen enn av teknikken. I hvert fall snakker han mer enn faren om sin egen opptreden under opptak.

– Egentlig foretrekker jeg live-sendinger. Sier jeg noe feil da, kan jeg bare unnskylde meg og fortsette. Når det er opptak, blir jeg mer perfeksjonist. Da vil jeg ta det på nytt hvis noe går galt. Værmeldingen dere ser lørdag kveld er kanskje sjuende opptak. Vi værmeldere har ikke noe manus, slik som nyhetsoppleserne.

Han kan umulig tilfredsstille alle seere, og forholder seg mest til NRKs meninger. Synes de han er litt dau i fisken, viser han mer energi på neste sending.

– Når vi begynner klokka fem om morgenen, er vi litt trøtte. Da er de flinke til å sminke oss våkne. Hjemme får jeg som regel ikke sett værmeldingen. Det kræsjer litt med leggetid for unger.

– Og så vet du vel hvordan været blir?

– I hvert fall hvis jeg har vært på jobb. Men det hender jeg må tenke et par sekunder for å huske hvor kaldt det blir hos meg i morgen. Den siste telefonen jeg fikk før jeg gikk hjem, handlet kanskje om temperaturen i Trysil.

Blir man miljøbevisst av å jobbe med vær? Kristen mener vi skal bry oss om miljøet, men ikke hinsides all fornuft. Selv har han lagt inn varmepumpe, og han starter ikke bilen så tidlig at den er varm til han skal på jobb. Sønnen prøver så godt han kan å sortere søppel, men mest engasjert er han i kollektivtrafikk.

– Det går i feil retning når man setter opp prisen på kollektivtransport, og samtidig oppfordrer folk til å velge det. Jeg bor i Bærum og vil gjerne ta Østerås-banen på jobb. Der innskrenker de antall vogner så jeg må stå hele veien. Da blir bilen en enklere løsning.

Tidligere jobbet Gislefoss junior i Tromsø. Han var også tre måneder på Bjørnøya, hvor det kunne skifte fra pent vær til storm på ti minutter. Selv om det var sommer, opplevde han bare én dag med temperatur over ti grader. I ekstremvær får han bruk for alt han har lært. Og jo mer vær, jo mer sitter meteorologene i telefonen.

– Nordmenn er sykelig opptatt været. Det fins ikke et annet folkeslag som lurer mer på det. Det smitter over på de unge også. Jeg har undervist litt i meteorologi på barne- og ungdomsskoler. Lærerne sier at det er sjelden elevene følger bedre med enn da.

Vi stiller Gislefossene et spørsmål de sikkert har fått før: Var vintrene kaldere og mer nedsnødde i gamle dager? Det er far som svarer:

– Snøen legger seg en tanke senere enn før, men her i Oslo-området har noen av de siste vintrene vært veldig snørike. Middeltemperaturen har gått noe opp. Svalbard satte varmerekord i vinter, der var det nesten pluss åtte en dag i februar. Til gjengjeld var vinteren knallhard mange steder i Sør-Europa. Elva Donau var bunnfrossen.

– Vinteren 1999 ble vi kanskje snytt for en kulderekord i Finnmark, fortsetter han. –Media åpnet instrumentbua vår, tok ut termometeret og pustet på det i flokk. Da ble det jo varmere. Under sjeldent ekstreme værforhold, kan instrumentene være dårlig tilpasset. Vi er ikke helt sikre på orkanstyrken på Vestlandet sist jul. Noen av vindmålerne koblet ut.

Vinteren 1962-63 var svinkald, husker Kristen. Kanskje den kaldeste han har opplevd. Når det gjelder vind, mener han østlendinger ikke vet hva det er.

På veggen bak ham henger været for 9. april 1940 og for frigjøringsdagen i 1905. Vi skjønner lite av symbolene på kartet.

– Studiet vårt er faktisk ikke så mye rettet mot værvarsling, sier Kristian. – Det er veldig teoretisk. I mitt kull var det nesten ikke jenter, men siden er det blitt mange flere. Det skyldes kanskje Siri Kalvig.

– Har du noe slags omgang med værdamene i TV2?

– Jeg har hilst på Eli Kari Gjengedal, men det var fordi jeg besøkte en som jobbet i Storm.

I meteorologifaget venter gode dataprogrammer på mer maskinkraft. Jo kraftigere datamaskiner, jo flere faktorer kan tas med i beregningen av været. Foreløpig kan varslene kalles gode bare opp til tre døgn.

Likevel har det norske folk lite å utsette på meteorologene. Selv om de ofte tar feil, er Meteorologisk institutt den best likte offentlige etaten i Norge. Det viser meningsmålinger fra flere av de siste årene.

Kanskje kan våre mest kjente værmeldere takke komikere for populariteten. Flere har parodiert Kristen i årenes løp. Vi utfordrer ham til å kåre den beste.

– Det spørs om det ikke er Rune Andersen, sier han etter en tenkepause. – Knut Lystads parodi var også god, men han bommet for mye på dialekten. Han var for langt vest i landet. Kristian Valen synes jeg ikke er god. Men den beste imitatoren må være Trond Kirkvaag. Hans parodi av Vidar Theisen slår alle.

Kristian Gislefoss har enda til gode å bli parodiert. Nordmenn har gjenkjent ham i Syden, men berømmelsen er ikke så påtrengende som den faren opplevde i 1990. Det var før TV2 kom, og selv den gamle pekestokken fikk merke hysteriet.

– Det var ofte omvisning i NRK, og Dagsrevy-studio var med på runden. Da forsvant det en del pekestokker, sier Kristen. – Jeg sto selv i fare for å forsvinne den gang værkartet lå på en blå skjerm. Hadde jeg kledd meg i blått, ville du ikke sett meg.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo april 2012.