Nei til utendørs værested for Oslos rusmiljø

I tråd med Velferdsetatens utredning konkluderer byrådet med at det ikke gås inn for et skjermet, utendørs værested for det åpne rusmiljøet i Oslo, siden det er usikkert om tiltaket vil ha god effekt.

I Oslo har politiet «jaget» rusavhengige fra sted til sted i over 40 år, uten at åpne rusmiljøer har forsvunnet. Slike russcener er både et sosialt samlingssted og en markedsplass. Ville det vært bedre å gi rusavhengige et utendørs værested hvor man tolererte bruk og salg av ulovlige stoffer? 

I juni 2019 ble byrådet i Oslo bedt om å utrede dette, i et privat forslag fra Julianne Ferskhaug (V) og Aina Stenersen (Frp). Nå har Velferdsetaten undersøkt fordeler og ulemper, som er lagt fram i et høringsnotat fra Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester. Utredningen viser at få andre byer i Europa har opprettet slike områder. Bergen har gjort det, i tilknytning til Gyldenpris Mottakssenter med brukerrom. Værestedet har bedret forholdene akkurat i dette området, men andre steder i Bergen er situasjonen med åpne rusmiljøer omtrent som før. 

I Oslo har rusmiljøet de siste årene oppholdt seg i Brugata og Storgata, rundt Gunerius kjøpesenter. I tillegg har det vært omsetning av illegale rusmidler langs Akerselva og i området rundt Vaterland, samt utenfor Fyrlyset i Urtegata. Personer herfra med tilhørighet til Oslo er allerede godt kjent for kommunen. De aller fleste har et botilbud, og det fins mange tilbud om sosiale møteplasser og aktiviteter. 

Mange usikre momenter

Byrådet ble bedt om å utrede et værested etter modell av Nåleparken i Århus. Dette er et avgrenset område uten bemanning, men med renhold og noe tilsyn fra andre instanser. Velferdsetaten har innhentet synspunkter fra både brukere og fagfolk. Mange er tydelige på at et slikt sted må være bemannet. Det trengs vakthold, renhold og inngangskontroll. Altså blir det langt dyrere for kommunen enn å sette opp noen gjerder.

For dem som opplever politiets tilstedeværelse som ubehagelig, vil et skjermet område for salg, kjøp og inntak av illegale rusmidler kunne minske denne opplevelsen. Det kan også gi økt mulighet for sosialt fellesskap, viser utredningen. Mye er imidlertid usikkert. 

Det er ingen selvfølge at alle som oppholder seg i rusmiljøet, vil benytte et slikt værested. Lovverket åpner ikke for å henvise folk til bestemte områder av byen. Heller ikke i Århus har værestedet ført til at de åpne rusmiljøene i byen for øvrig er borte. Det har også vært uheldige hendelser på området. Økende vold og trusler blant brukerne gjorde at gjerdene rundt stedet måtte tas ned. 

Vil heller styrke brukerrom

Elgsletta på Grønland har etablert seg som et slags fristed for det tunge rusmiljøet i Oslo. Erfaringen herfra er at nærmiljøet blir hardt belastet. Dersom det etableres et permanent værested her, slik enkelte har foreslått, er det lite håp om endring for nærmiljøet, mener Velferdsetaten. 

Erfaring fra andre byer tilsier at god kapasitet på brukerrom, gjerne i kombinasjon med sosiale tilbud, minsker bruken av illegale rusmidler i det offentlige rom. Nå har Oslos brukerrom åpnet for inntak av flere stoffer enn heroin, og også for inhalasjon av heroin. Velferdsetaten skal i år vurdere om det trengs et brukerrom nummer to i Oslo.

Mange av dem som oppholder seg i Oslos åpne rusmiljøer, bor i andre kommuner. Velferdsetaten frykter at et utendørs værested kan tiltrekke seg kjøpere, selgere og brukere fra andre steder i landet, og fra andre land. Å legge til rette for et område der man vet at folk vil samles primært for å kjøpe, selge og innta illegale stoffer, vurderes også til å være ulovlig i henhold til straffeloven. Til sammenlikning gir brukerromsloven unntak fra straffeloven. Et separat, utendørs værested vil ikke oppfylle de strenge kravene som brukerromsloven setter til brukerrom.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), lanserte først ideen om å etablere et utendørs værested for rus­avhengige i Oslo. Etter byrådets innstilling i saken er han oppgitt, men likevel optimist.

– Jeg er både overrasket og imponert over responsen forslaget fikk, sier Arild Knutsen. 

– Det har vært seminarer, konferanser og møter om muligheten for et utendørs værested. Utredningen fra Velferdsetaten og innstillingen fra byrådsavdelingen er også omstendelige og gjennomarbeidet. Problemet er at det skinner gjennom at utredningen er skrevet av dem som er motstandere av forslaget som sådan.

Rystende galt 

Knutsen innrømmer at forslaget har vært svært omstridt både innenfor rusomsorgen, i byrådet og innad i partiene. Men han mener både at konklusjonene som trekkes er «rystende gale» og at kampen om opprettelsen av et værested ikke har vært helt rettferdig:

– Dette var fryktet, men også egentlig ventet. Flere interesseorganisasjoner og politikere har drevet en ren kampanje for å fremstille etableringen av et værested som å legge til rette for kriminalitet. Også media har vært delaktige i dette. Aftenposten omtalte det som «en markedsplass for kjøp og salg av narkotiske stoffer». Denne holdningen går igjen i innstillingen også. At det vil være å legge til rette for kriminalitet, og derfor vil bryte med straffelovens bestemmelser. 

Bør Bergen anmeldes?

I innstillingen konkluderes det blant annet med at det må søkes om dispensasjon fra det ordinære lovverket ved å ty til den såkalte brukerromsloven, dersom et utendørs være­sted skal etableres. Denne loven innebærer at det gis unntak fra straffeloven slik at en registrert bruker av tjenesten ikke kan straffes for å injisere narkotika eller for å besitte en brukerdose i et såkalt sprøyterom eller i lokaler tilknyttet dette. 

Knutsen synes dette er merkelig, all denne tid dispensasjon ikke har vært nødvendig i Bergen, som han mener har etablert nettopp denne type værested med hell.

– Mitt spørsmål blir da: bør ikke Oslo kommune gå til anmeldelse av Bergen kommune? De bryter jo ifølge utredningen straffelovens bestemmelser, konstaterer han.

– Jeg synes nesten litt synd på dem som fremmer dette politisk og promoterer denne måten å jobbe på i Bergen, når byrådsavdelingen i Oslo kan få seg til å skrive noe sånt. Det samme gjelder for den politiske ledelsen i Århus, hvor Nåleparken ligger. Det var jo der vi opprinnelig hentet inspirasjon fra til forslaget. 

Fornøyde dansker

Knutsen kan fortelle at værestedet i Århus ble etablert i en tid da bruk av narkotika var avkriminalisert i Danmark. Da rekriminaliseringen kom i 2004, måtte byrådet i Århus forsvare friområdet Nåleparken overfor Folketinget, som innså at værestedet kunne fortsette å eksistere selv om besittelse og omsetning igjen var ulovlig:

– Nåleparken handler om å dempe stigmaet for rusbrukerne og gjør byen til et bedre sted for både dem og den øvrige befolkningen. Beboere, næringsliv og politikere er fornøyde med tingenes tilstand. Så populært er tiltaket at det blir ansett som et politisk selvmord å bygge det ned. 

Stokk konservativt

Et punkt som særlig opptar Arild Knutsen, er forskningen som det henvises til i utredningen. Denne veier tungt når konklusjonene trekkes i byrådsavdelingens innstilling:

– De lener seg tungt på en rapport fra Seraf (Senter for rus- og avhengighetsforskning, journ.anm.) skrevet i 2011, der de har tatt for seg fem byer i Europa. For det første blir det altså lagt sterkt vekt på ti år gamle data, og for det andre er det ikke til å legge skjul på at rusforskere i Norge den gang var stokk konservative, sier Knutsen. 

– Forskerne reiste fra det politiforfulgte, åpne rusmiljøet i Oslo, ned til byer hvor man hadde løst opp disse miljøene og åpnet for toleranse, væresteder og heroinklinikker. Så dro de tilbake til Oslo, hvor overdosetallene på gata utenfor kontorene deres var skyhøye i forhold til i gatene de hadde besøkt, og skrev negativt om den praksisen de hadde sett i utlandet. De hadde ikke noe til overs for «forferdelige», liberale land som Nederland, Sveits og Østerrike. Denne utdaterte rapporten har dessverre fått altfor mye plass i utredningen. 

Sprengingen av Plata

Et annet moment som nevnes av flere høringsinstanser i Velferdsetatens utredning, er faren for rekruttering av ungdom til det åpne rusmiljøet, skulle man etablere et «friområde». Ifølge FHN-lederen er dette helt misforstått. Han forteller fra sine egne erfaringer som rusbruker i hovedstadens åpne rusmiljø:

– Da vi hadde Plata ved Oslo S frem til 2004, var det lav rekruttering til rusmiljøet, men så jaget politiet oss vekk derfra, og miljøet ble spredd. Først da økte rekrutteringen av yngre folk. Dette oppfattet ikke politiet eller Uteseksjonen, fordi de ikke lenger visste hvor de skulle se. I deres øyne ble «sprengingen» av Plata et positivt tiltak, sier Knutsen. 

– Det var først i 2019/2020 at spesielt Uteseksjonen begynte å skjønne at tilstanden hadde forverret seg. Det var større trykk på lavterskelapparatet og mye rekruttering av ungdom inn i de tunge miljøene. Eksperimenterende ungdom i faresonen holdt seg unna Plata, fordi det var et lukket miljø med mennesker det var lett å se at var syke og vanskeligstilte. I dag kan du gå ned gata og bli tilbudt både det ene og andre.

Tilbake til start?

Det Knutsen finner mest rystende i den ferske innstillingen, er den gjentagende påstanden om at et utendørs værested vil legge til rette for narkotikakriminalitet. Han mener det virker som man bare ønsker å fortsette den, i hans øyne, forfeilede politikken som har vært ført til nå, bare med enda større politinærvær. 

– Det er som om det er 80-tallet som ringer, sier han med et sukk.

– Hvorfor kan man ikke ta de positive erfaringene fra Bergen og Århus til etterretning og igangsette et lite forsøksprosjekt? Et hvor man ser om konseptet med et utendørs værested kan tilpasses Oslo? 

Knutsen mener han selv vet svaret på sitt eget spørsmål:

– Det er fordi Byrådsavdelingen på forhånd har bestemt seg for at de ikke ønsker å gå i denne retningen i skadereduksjonstenkningen, sier han. 

– De ønsker i stedet mer politikontroll. Det er gammeldags, og ikke i takt med flertallet på Stortinget, som mener vi skal slutte å kriminalisere tunge rusbrukere. 

Optimist, tross alt

Til tross for den negative konklusjonen i innstillingen, tror likevel Knutsen at et utendørs værested for Oslos tunge rusbrukere en dag kommer til å bli en realitet: 

– Selv om jeg kan høres noe krass ut mot byrådsavdelingen som står bak, må jeg også berømme dem for å invitere alle til en skikkelig høringsrunde nå i etterkant. Vi og mange andre skal sende inn svar, og den politiske prosessen fortsetter.

Knutsen er altså fortsatt optimistisk og konkluderer slik:

– Det kommer en rusreform som vil forandre dagens lovverk. Med den vil null­toleransen mot rusbrukere forsvinne, og disse innsigelsene vil ikke lenger være gyldige. Det å være motstander av denne type værested er rett og slett ikke i tråd med hva som er i ferd med å vedtas på dette feltet.

Leder i uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal, har hele veien vært en uttalt motstander av et utendørs værested for rusmiljøet i Oslo sentrum. Han mener det er få aktører som kjenner åpne rusmiljø i Oslo sentrum så godt som Uteseksjonen.

– Vi har fulgt utviklingen nøye, og siden 2004 har vi gjort systematiske tellinger av hvor mange som oppholder seg i miljøene i sommer­månedene. Vi har også fulgt med på hva som skjer i andre europeiske storbyer med lignende utfordringer, og vi er opptatt av at de rådene vi gir, skal bygge på kunnskap. Det å samle åpne rusmiljøer i egne områder er etter vår erfaring ingen god løsning, mener Børge Erdal. 

– Mye av det som oppfattes som negativt, som trusler, intern vold og overgrep, at utsatte mindreårige og unge etablerer seg i miljøene og at grenser overskrides når mange fra åpne rusmiljø samles, forsterkes. Det blir altså verre for dem vi ønsker å hjelpe.

Ingen kompromisser 

Hensynet til fellesskapet i byen er et annet viktig argument for Erdal:

– Å legge til rette for et utendørs værested i et allerede belastet bomiljø slik det har blitt foreslått, viser etter mitt syn lite hensyn til at vi må utvikle og innrette tilbudene som gis på en slik måte at det er greit å bo i byen for alle. 

Erdal er krystallklar på at tilbudene må innrettes på en slik måte at de tar hensyn til andre innbyggere, og kanskje særlig barn og unges oppveksts­vilkår. 

– Der må vi aldri kompromisse, sier han bestemt.

En annen innvending er at forslaget om værested slik det er fremmet vil virke mot alle de viktige målsettingene i Oslos strategi for rusfeltet, mener Erdal:

– Dette vil sementere et stort, åpent rusmiljø i Oslo sentrum, binde opp ressurser og gjøre det vanskeligere å desentralisere og gi gode, lokale tilbud nær der folk bor. Og det vil fortsette å trekke mange utenbys brukere til Oslos åpne rusmiljø, sier han.

Desentralisering

Når det gjelder det juridiske aspektet rundt åpne væresteder, sier Erdal at det får være opp til jurister å avgjøre den biten. Samtidig er det andre årsaker til at han åpner for å se på om det eksisterende lov­verket er ideelt:

– Vi har fått en egen lov om brukerrom for å kunne gi tilbud om et sted å sette trygge injeksjoner eller inhalere rusmidler. Jeg ønsker jo at vi legger til rette for gode tjenester for folk som er rusavhengige, og må det lovendringer til, så bør politikerne vurdere dette. Etter mitt syn kan det være mange argumenter for å tilrettelegge litt mer rundt eksisterende lavterskeltilbud, og jeg tenker at vi i noen grad har vært for strenge i lovgivningen. I mitt hode er det paradoksalt at vi kun har to brukerrom i Norge. 

I motsetning til brukerorganisasjoner som FHN, tror Erdal og Uteseksjonen at det å flytte tilbudene ut i bydelene, altså en desentralisering av rusomsorgen i Oslo, vil fjerne den åpne russcenen i Oslo sentrum for godt:

– Absolutt! Det vet vi fra erfaringer fra flere andre, større europeiske byer. Det vil ta tid, så vi må være tålmodige og jobbe med et langsiktig perspektiv. Ikke minst må vi forvente at alle aktørene jobber sammen for et slikt mål. Jeg er redd for at rusdebatten rundt åpne russcener i Oslo har vært for snever, og jeg mener at vi må tenke større og ha ambisjoner på vegne av byen og ikke minst brukerne. 

Få alle med!

Erdal er opptatt av at komplekse problemer ikke kan løses med ett tiltak. Og igjen trekker han frem desentralisering og utbyggingen av hjelpetiltak i alle bydeler som nøkkelen til fremtidens rusomsorg i hovedstaden:

– Noen ganger kan slike tiltak sementere og gjøre mer skade. Oslo er ikke lenger en liten by, og det er nesten paradoksalt at hjelpeapparatet i byen vår fortsetter å være så konsentrert i sentrum. Aktørene – også vi kommunale – må tørre å tenke at vi kanskje også er en del av problemet. I tillegg må brukerne og brukerorganisasjonene i større grad både ta og få ansvar. 

Erdal understreker at desentraliseringen og fjerningen av det åpne rusmiljøet i sentrum skal skje for å gi bedre tilbud til og levekår for de rusavhengige, ikke det motsatte. Oppskriften er at aktørene på rusfeltet, bydelene og tilstøtende kommuner, innbyggerne og brukerne drar i samme retning. Mer kunnskap ut til publikum er også essensielt, mener han:

– Problemet i dag er jo at innbyggerne i liten grad er klar over hvor mye hjelp som faktisk gis i sentrum og hvor lite som gis lokalt.

Fristed eller straff?

– Men vil ikke den kommende rusreformen gjøre slike typer væresteder mer naturlige?

– Hva med å løfte blikket litt og ha litt større ambisjoner på vegne av rusfeltet? Rusreformen handler om å gå fra straff til hjelp. Folk som er rusavhengige skal være velkommen i hele Oslo. De skal få gode, lokale hjelpetiltak i hele Oslo. De skal, som alle andre, ha hele Oslo som værested. Men de skal selvfølgelig også ta hensyn til andre. Å henvise folk som er rusavhengige til ett sted der de skal være, er etter mitt syn nesten å anse som en straff. Ville vi gjort noe lignende med andre utsatte grupper? spør han retorisk, før han fortsetter:

– Jeg mener at Oslo har et veldig godt og variert tilbud, og vi har et politi som jeg mener er kloke, profesjonelle og milde i sin tilnærming til åpne rusmiljøer. Vi har et godt og innarbeidet samarbeid mellom ulike aktører. Dermed mener jeg at vi har det beste utgangspunktet for å levere en god rusreform. Men jeg er bekymret for hvordan det står til med tilbudene og tilnærmingene utenfor Oslo. En stor del av de åpne rusmiljøene i sentrum består av folk fra andre kommuner enn Oslo. Derfor vil det være like viktig etter rusreformen å være klar over at vi ikke løser rusproblematikken i Oslo og Norge med å legge enda flere tilbud til Oslo sentrum.

Døra på gløtt

– Vil du stille deg positiv til denne typen væresteder ute i bydelene, og i tilstøtende kommuner, når planene om desentralisering er gjennomført?

– Det bør sees på muligheter til å ha områder tilknyttet tilbud i bydelene, som er tilrettelagt for at de som benytter tilbudene kan oppholde seg der. Steder hvor det er høyere toleranse for bruk av rusmidler. Men dette må utformes slik at det ikke er til sjenanse for lokalmiljøet ellers. Dersom vi i større grad slår sammen ressurser som allerede er i rusfeltet, mener jeg det skal gå an å få til desentraliserte sentre der ulike aktører – også brukerne selv og brukerorganisasjonene – skaper gode lavterskeltilbud som også legger til rette for denne type opphold. Så lenge dette skjer med begrenset omfang og dessuten med tilsyn, er det noe jeg personlig synes er en spennende idé å jobbe videre med.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo februar 2021.