Nedslående tall fra LAR-undersøkelse

En ny, nasjonal brukerundersøkelse av ruspasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) viser stor misnøye blant LAR-pasientene. Alt i alt gir de LAR 4,4 av 10 poeng.

Undersøkelsen ble utført av brukerorganisasjonen proLAR Nett blant 861 brukere over en periode på sju måneder, fra februar til september 2021. En tiendedel av alle LAR-pasientene i Norge har svart, og de fleste (69 prosent) har vært i LAR i åtte år eller mer.

I november kom rapporten «861 brukere – om LAR i Norge».  Tallet på 4,4 av 10 sier sitt, mener Marianne Pierron, prosjektleder på vegne av proLAR Nett.

– Hvis LAR fungerte, burde dette tallet vært langt høyere, sier hun

Ønsker bredere tilnærming

Pasientene er særlig misfornøyd med LAR-legen. Bare 22 prosent føler at vedkommende lytter til deres behov.

– Legen er ikke tilgjengelig for dem, og brukerstemmen er ikke-eksisterende i samarbeidet. Da blir individuell behandling vanskelig.

Pasientene ville valgt andre medi­kamenter enn dem de får i LAR, om de fikk velge fritt. Langt færre ville valgt metadonmikstur, som er det de absolutt fleste får i dag, mens tilsvarende flere ville valgt morfintabletter.

– Brukerne rapporterer om bivirkninger og dårlig helse, og blir ikke lyttet til når de henspeiler det til medisinen. LAR trenger også en bredere og mer helhetlig tilnærming enn bare den medisinske. At forskrivende lege sitter langt vekk fra pasientene, er bekymringsfullt.

– Til å grine av

Jan-Gunnar Skoftedalen er leder i Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon. Han tror at også de ansatte i LAR kan føle avmakt.

– De kan nok oppleve begrensninger i systemet, enten på grunn av regler eller egen faglige utrygghet. Men det er til å grine av at halvparten av pasientene tviler på at LAR bryr seg om deres beste.

Anne Lise Kristensen er pasient- og bruker­ombud i Oslo og Akershus. Hun mener det er avgjørende at pasientene får bli med å velge mellom ulike bivirkninger som rammer deres kropp. Hun krever mye større samarbeid mellom LAR-lege og fastlege for å finne ut hva som er best for pasienten.

– Mye handler om holdninger. LAR-behandlere gjenspeiler bare samfunnets holdninger til brukergruppa. Denne rapporten er utrolig viktig. Her har den autonome pasienten svart i fred og ro, mens Seraf gjør undersøkelser ved at LAR-pasienten sitter sammen med behandleren sin og svarer.

Et system fra en annen tid

Arild Knutsen i Foreningen for human narkotika­politikk mener det trengs langt større endringer av LAR-systemet enn det ligger an til i de reviderte retningslinjene som nå er under behandling.

– Da vi fikk LAR for 20 år siden, var det en helt annen tid, og ordningen møtte mye motstand. I dag vet vi mye mer, men brukerperspektivet har kommet for dårlig med. LAR må oppdateres etter den nye kunnskapen vi sitter inne med. De som har besvart denne undersøkelsen, er godt stabiliserte LAR-pasienter. De som har droppet ut av LAR, er ikke med i undersøkelsen, og de ville gjort tallene enda verre.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 1/2022.