Ned som en skinnfell, opp som en bjørn

Regjeringens rusreform falt, men kampen fortsetter, og vi vinner til slutt, mener Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Den 3. juni var det klart. Regjeringens rusreform fikk ikke flertall på Stortinget. Forslaget falt. Den foreslåtte modellen innebar at politiet stadig skulle avdekke narkotikabruk, anholde, ta beslag og destruere narkotikaen. Men så skulle straff som bøter og fengsel avvikles, om det kun dreide seg om bruk og ikke salg. Da til fordel for møteplikt hos en kommunal rådgivningsenhet, for kartlegging av situasjonen og eventuelt tilbud om hjelp. Brudd på møteplikten skulle kunne utløse et sivilrettslig gebyr.

«Når narkotika er forbudt, så bør det ha en konsekvens å være i besittelse og skaffe seg det», tordnet det fra Ap-leder Jonas Gahr Støre på partiets landsmøte. Og selv om de ovennevnte konsekvenser er sterkt inngripende og lå implisitt i den konservative regjeringens modell, så var ikke det nok. Flertallet på Stortinget valgte å stemme imot regjeringens forslag fordi de anså forslaget som en liberalisering. De valgte å kalle det for «generell avkriminalisering», trolig med intensjon om at innholdet skulle misforstås som bagatellisering av rusbruk.

Tilbake sto vi med et stortingsflertall som ønsket å overføre ansvaret for narkotikaproblematikken fra justisvesenet til helsesektoren, men som ikke fikk det gjennomført fordi noen partier kun ville avkriminalisere tungt rusavhengige. Akkurat det ville vært et brudd på prinsippet om likhet for loven og dermed i strid med grunnloven. Her ligger årsaken til at myndighetene opprettholder straffesporet ved bruk og besittelse.

Vi går likevel ikke tomhendt ut av denne runden. Stortinget vedtok at saker som gjelder mindre mengder stoff til eget bruk skal slettes fra rullebladet etter tre år, dersom man ikke blir tatt for lovbrudd i mellomtiden. Straffen skal også bli mer forholdsmessig, det vil si at man ikke lenger skal miste førerkortet på generelt grunnlag om man blir tatt for bruk.

Det ble også vedtatt en barmhjertighetslov for at personer i akutte situasjoner skal kunne ringe 113 uten å frykte straff for brukerdoser. Og det skal utredes om bruk kan nedkriminaliseres. I dag kan det gis bøter og fengsel inntil seks måneder for narkotika­bruk, det er foreslått at kun bøtestraffen skal stå igjen.

I tillegg ber Stortinget regjeringen om at det sikres at også personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med ansatte som har tverrfaglig kompetanse på rus og vold, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendig tilbud. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) skal få rusfaglig kompetanse, og Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at det etter avrusing normalt ikke går mer enn 24 timer før pasienten får tilbud om videre poliklinisk eller annen behandling.

Det ble også etterlyst en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, og en vurdering av om motgiften nalokson bør bli tilgjengelig nasjonalt.

Kanskje det viktigste vi står igjen med etter debatten om rusreformen, er at det ble satt søkelys på, og en stopper for, politiets overdrevne integritetskrenkelser ved mistanke om bruk. Stripping, gjennomgang av mobiltelefon, husransakelser og urin- og blodprøver er ikke forholdsmessige tiltak ved mistanke om bruk av ulovlige stoffer. Det er en ulovlig praksis fra politiets side. Denne åpenbaringen, og det faktum at vi for første gang har en norsk regjering som har foreslått en kunnskapsbasert modell for avkriminalisering, har bidratt til at holdningene til brukere av ulovlige rusmidler er endret for alltid.

Det har aldri tidligere eksistert et så enormt engasjement for en mer human narkotikapolitikk som det gjør nå. Vi kommer til å oppleve betydelige endringer i landets rusforebyggende innsats. Til høsten åpner både Oslo og Bergen landets første klinikker for heroinassistert behandling, og det er nå for første gang åpnet for vurderinger om det bør opprettes substitusjonsbehandling også for andre alvorlige avhengigheter.

Regjeringens rusreform falt, men alt som er oppnådd de siste årene, gjør at det gamle ordtaket snus trill rundt. Det falt ned som en skinnfell, men står rett opp igjen som en bjørn. Kampen fortsetter, og vi vinner til slutt.

Kronikken sto på trykk i =Oslo nr. 6/2021.