Narkotiske nyheter fra 1960- og 70-tallet
Narkotika var et hett tema i pressen også i forrige århundre. Vi har samlet noen høydepunkter fra Retriever mediearkiv.
Ingen narkotika, ingen problemer
«Barn omgitt av heroin. Dette er norsk drabantbyhverdag anno 1978». Det skrev VG 1. november samme år. Videre hevdet avisen at barn stadig måtte hjelpes hjem fra fritidsklubben på Bogerud i Oslo. De var for beruset til å kunne gå selv. Lars Stubstad ved Manglerud politikammer uttalte: «Hadde vi ikke hatt narkotika, ville vi ikke hatt problemer overhodet».
Ikke fullt så problematisk
Bogerud fritidsklubb var ikke helt fornøyd med nevnte omtale i VG. Den 6. november 1978 slo klubbleder Ulf Madsen tilbake: «I bare tre tilfeller i løpet av vel to år har vi måttet hjelpe sterkt berusede ungdommer (…) I VG er det kommet fram at cola og amfetamin er et populært rusmiddel. I klubben har vi bare ett eksempel på at det er blitt brukt». VG gjorde helomvending med overskriften «Ingen grunn til narkofrykt». For sikkerhets skyld spurte de Madsen: «Hva med foreldre som nå sitter i panikk for at deres håpefulle skal komme i kontakt med narkotika?»
Diagnose: Langhårede monstre
«Klar sammenheng mellom langt hår og marihuana». Denne overskriften sto på VGs forside 3. september 1966. Psykiater David Abrahamsen uttalte: «Det er en opplagt indre sammenheng mellom den svære hårpryden vi ser i Oslo sentrum og bærernes trang til seksuelle og narkotiske opplevelser (…) Når jeg ser disse langhårede monstrene i Oslos gater slår det meg hvor løsrevet de er fra alle de bånd som leder den unge fram til en selvstendig bevisst tilværelse.» Psykiateren fastslår at hasjungdom kommer fra hjem hvor livet leves «mer eller mindre som på en jernbanestasjon. I en slik familie kan det aldri bli samhørighet og sympati mellom medlemmene».
Ikke akkurat Uteseksjonen
I 1972 var inderen Sakhi i Slottsparken for å hjelpe rusavhengig ungdom. Den 8. august skrev VG: «Han liker ikke betegnelsen sosialarbeider, og våre sosiale myndigheter sier han egner seg ikke til samarbeid. Med det mener de vel at hans orientalske filosofi ikke passer til Uteseksjonens måte å arbeide på». Sakhi tok seg ikke betalt for arbeidet. Han livnærte seg med kjøkkentjeneste på et pleiehjem. En 18-årig pike han hjalp uttalte: «Blant mange stoffmisbrukere finnes det et hat mot materialismen, og de prøver å finne andre verdier gjennom narkotikaen. Ingen i Uteseksjonen virker gjennom sitt eget eksempel. Det gjør Sakhi. Han har det bra med seg selv, uten stoff. Så får man lyst til å ha det like bra som ham. Når du snakker med ham, skjønner du at det du har i narkotikarusen ikke er noen ting i forhold til det han har i sin filosofi».
Narkoman overklasse
«Narkomani er 100 ganger mer vanlig blant leger enn i befolkningen ellers,» skrev VG 21. april 1975. Sosiallege Nils Bejerot hadde studert fenomenet, og uttalte: «Jeg tror knapt det finnes en lege som ikke kjenner til at en legekollega har tatt sitt liv etter at han har viklet seg inn i narkotikamisbruket». Han tilføyde at det gjerne går raskt nedover med legene, fordi de bruker tunge «sykehusstoffer» som opium og morfin. Det står ingenting om fengselsstraff for legene, men 10. mars 1971 skrev VG om «den danske hasj-tannlegen Jens Høy» i Vardø. Høy(!) ble dømt til seks måneders fengsel for besittelse av stoffet.
Polfarer-dop
Da Roald Amundsen dro til Sydpolen, hadde han med seg morfin og kodein. Medisinflaskene ble senere utstilt i en ulåst glassmonter på Larvik Sjøfartsmuseum. 27. september 1977 meldte VG at tre ungdommer hadde stjålet flaskene. En jente svelget 17 tabletter, mens vennene løste opp tabletter og tok dem i sprøyte. Jenta kastet opp og overlevde, men de to andre døde på sykehuset. «Det har aldri falt oss inn at noen ville finne på å stjele 70 år gamle medisiner», sa styreformann Wilhelm Staer ved museet.
Livsfarlig metadon
Den 15. desember 1972 meldte VG at «livsfarlig metadon oversvømmer Oslo». Nærmere 100 000 doser var i omløp på det illegale marked. «De fleste av narkotikadødsfallene i Norge er skjedd nettopp ved overdosering av metadon,» fortsatte avisen. Stoffet ble omtalt som «meget sterktvirkende, samtidig som toleransen mot giften øker meget hurtig». Noe som i og for seg stemmer. Likevel gis metadon i dag som medisin til heroinavhengige.
Kvinne trodde hun var post
23. februar 1961 skrev VG om en stor narkoliga i Stockholm. Konsekvenser av rusbruken ble også beskrevet: «En kveld fikk for eksempel en kvinne en altfor stor dosis av giften. Hun klistret et frimerke på seg og gikk ned på gaten, der hun forsøkte å poste seg selv ved å krype ned i en brevkasse».
Trodde død mann var narkotika
«En eldre dame på Møre fikk for noen dager siden sitt livs største sjokk», skrev VG 24. februar 1973. En mystisk postpakke inneholdt en urne. Kvinnen og hennes sønn trodde først det var narkotika oppi. Men heldigvis var det bare et kremert lik. Pårørende i USA hadde sendt asken til det de trodde var mannens slektninger. Lensmannen forklarte at avdøde reiste til Amerika for mange år siden. Han hadde holdt kontakt med hjemlandet via Postverket, og det hadde alltid gått bra.
Nyttig forskning?
Den amerikanske psykologen Paul Lavrakis gjorde en eiendommelig undersøkelse på syttitallet. Her er resultatet, sitert i VG 31. oktober 1975: «Kvinner som røyker marihuana fast, liker ikke menn med store brystkasser, mens kvinnelige pillemisbrukere misliker kraftige menn». Lavrakis kommenterte: «Denne oppdagelsen stemmer skremmende bra med bildet av narkomane. Vanligvis har de selv en dårlig kroppsbygning». Psykologen påviste også at alkohol hadde lignende effekt på kvinnens preferanser som narkotika.
