Når arbeid kan gjøre deg fattigere

Mange økonomiske støtteordninger fungerer slik at de som får støtten, mister den igjen så snart inntektene deres blir litt for høye. Det kan føre til at vanskeligstilte som vil og kan jobbe litt, blir redde for å delta i arbeidslivet.

Tekst: Kari Bu
Foto: Siw Pessar


Det var rett før jul i 2021, og ti minusgrader i Oslo. Mellom åtte og ti politifolk var på vei til en familie på Tøyen med våpen i beltet, da politiet hadde generell bevæpning på den tiden. En norsk-somalisk familie med fem barn skulle kastet ut fra sin kommunale bolig. Årsak? To år tidligere hadde faren tjent 15 000 kroner for mye som taxisjåfør. Inntektsgrensa for å få bostøtte var passert. Denne grensa varierer etter hvor du bor, antall personer i husstanden og flere andre ting, noe som kan gjøre det vanskelig å holde oversikt.

Da dette skjedde på Tøyen, var det fortsatt pandemi, og to av barna hadde hjemmeskole da de ble satt på gata. Blant de mange som ble sjokkert, var forfatter og nabo Bjarte Breiteig. Han fortalte at familien hadde bodd der i ti år og var sterkt engasjert i lokalsamfunnet. Foreldrene hadde diabetes, og en sønn hadde luftveisplager som plasserte ham i risikogruppa for covid-19. Det eneste botilbudet Nav kunne gi familien, var hospits. Da faren søkte om startlån for å kjøpe bolig, fikk han avslag.

Vanskelig å planlegge

Trine Østereng er statsviter og har tidligere jobbet som rådgiver for SV på Stortinget, blant annet i arbeids- og sosialkomiteen. I dag er hun rådgiver i Tankesmien Agenda. I sin nye bok, «Farlege forskjellar», kommer hun inn på problemet med å passere inntektsgrensa mens du mottar ulike former for støtte.

– Familien på Tøyen hadde ikke råd til å bo i boligen lenger da de mistet bostøtte. De hadde fått varsel om utkasting, som de hadde klaget på. Klagen lå til behandling, likevel ble det tatt en avgjørelse om utkasting med politi.

Østereng mener det er et stort problem at du må søke om bostøtte fra Nav måned for måned.

– Familiefaren på Tøyen var taxisjåfør, og da svinger det mye hva du tjener. Det kommer an på hvor mange oppdrag du får. Navs regelverk henger ikke sammen med folks liv, og det er for vanskelig å planlegge rundt det. Nå vokser det også fram en ny sektor i arbeidslivet, der folk er selvstendig næringsdrivende med lav inntekt.

Østereng sikter til de som kalles «app-arbeidere» og jobber for selskaper som Foodora og Bolt. Som bud og sjåfører har de en inntekt opp mot 40 prosent lavere enn det selvstendig næringsdrivende pleier å ha. En slik jobb er utrygg i utgangspunktet, og det blir ikke bedre av at folk må være redde for å jobbe for mye.  

Et fornuftig grep

Så fins det en del jobber som retter seg inn mot vanskeligstilte, der det ikke følger med goder ordinært ansatte i Norge tar for gitt. For to år siden skrev Erlik om «Epleslang», en bedrift som var så god på inkludering at Frelsesarmeen kjøpte konseptet i 2021. Her kan folk som har falt ut av arbeidslivet plukke epler fra hager der eieren ikke får plukket selv, til produksjon av eplemost. Da vi traff disse arbeiderne, var problemet med å tjene for mye samtaleemne i lunsjen.

Arbeidsveileder Ellen Andersen syntes det var veldig dumt at folk som skal motiveres til å ta tak i livet og ruse seg mindre, risikerer å miste bostøtten fordi de har tjent litt ekstra. Disse arbeiderne får ikke sykelønn, og Epleslang har stengt to uker om sommeren. Da er det ingen penger å tjene, og får de ikke bostøtte da, er de plutselig blakke.

Både blå og røde politikere i Norge har sagt at «det skal lønne seg å jobbe», og at vanskeligstilte bør jobbe så mye de kan. Mange ønsker selv å jobbe når helsa tillater det, fordi det er sosialt og gir mestringsfølelse. Men hvordan kan det løses så folk ikke opplever å bli straffet, eller leve i frykt for plutselige krav om tilbakebetaling av penger?

– Ekspertutvalget for barn i fattige familier har foreslått å endre reglene slik at du søker om bostøtte for et halvår av gangen, og ikke hver måned. Det synes jeg er et fornuftig grep. Vurderer man ut fra en lengre periode, får man tatt bedre hensyn til folk med ustabil inntekt, mener Østereng.

Rammer også gatemagasinselgere

Inntekten fra salg av gatemagasin kan være høyst variabel, men den regnes ikke som regulær inntekt. Dersom en kunde har betalt med Vipps, kan det imidlertid vises på selgerens kontoutskrifter, og for en selger som mottar ytelser fra Nav, kan dette i prinsippet føre til avkortning i disse.

Erlik-selger og sosialhjelpmottaker Carl Christensen har uttrykt frustrasjon over dette i flere medier, senest i tv-programmet «Seltzer: Den norske fattigdommen». I tillegg til salg av magasinet jobber han med søppelplukking og ryddig av t-banevogner. Dersom han jobber for mye, risikerer han at Nav ikke lenger dekker husleien hans. Det misliker utleiere sterkt, siden de har fått Nav-garanti for at husleien blir betalt. «Hvis jeg har tjent noen hundrelapper for mye, har Nav ofte latt det gå. Hvis det blir en tusenlapp, har du straks et mye større problem», sa han i et intervju med Erlik for en tid tilbake. Du kan lese hele intervjuet her.

Carl Christensen (foto: Niklar Mørkland)

Altfor komplisert

Er du ufør, risikerer du også krav om tilbakebetaling av penger hvis du har vært i god nok form til å jobbe litt eller påta deg et verv. Nav kan bruke tid på beregningen, slik at kravet kan komme så sent som et år senere. Da har du kanskje brukt opp pengene, fordi du ikke visste at det ville komme noe krav. Dagens regelverk er altfor komplisert, mener Østereng.

– Det fins eksempler på folk som har spurt Nav og fått beskjed om at alt er i orden, og så var det ikke i orden likevel. Saksbehandleren tok feil. Nav er knallharde med folk som har gjort feil, og så viser det seg at de selv tolker reglene på mange ulike måter. Det så vi også i den store Nav-skandalen, der folk fikk fengselsstraff fordi de hadde hatt med arbeidsavklaringspenger ut av landet. Her var det Nav som feiltolket loven.

Forbudt å spare

Østereng ser at mange blir så usikre at de ikke tør å jobbe i det hele tatt ved siden av stønader. Det er vanskelig å vite hvordan reglene slår ut. Folk som har mulighet til å jobbe litt, blir demotivert og skremt. Mottar du sosialhjelp, blir det ikke bare vanskelig å tjene litt penger selv, men også å spare eller ta imot pengegaver.

– Ofte vil Nav se kontoutskrifter. Har du fått en julegave på Vipps, får du krav om å betale tilbake. Du får ikke ha sparepenger, og du må selge unna ting du kan selge. Jeg snakket med en dame i Bergen som var enslig forsørger og hadde gitt opp Nav, fordi hun ville spare til barnas konfirmasjon. Skal du få sosialhjelp, er det forbudt å spare, men hun syntes det var viktig å kunne gi barna gaver, siden de ikke har familie og venner i Norge. Da går hun heller til matutdelinger og andre instanser enn Nav for å få hjelp.

Etterlyser en mer sosial boligpolitikk

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har dokumentert at sosialhjelpen er for lav til å dekke grunnleggende behov, og bostøtten øker ikke i takt med husleien. Nå som prisen på bolig, mat og strøm har økt mye, er det vanskelig å klare seg helt uten annen inntekt. Østereng er glad for at barnetrygden har økt og at barnehage har blitt billigere, men mener det ikke er nok.

– En mer sosial boligpolitikk kunne hjulpet. En ikke-kommersiell boligsektor for flere enn bare de som har aller minst. Der tror jeg vi har mye å lære av andre land. I Norge er det vanlig at folk blir kastet ut fra boligen sin, selv om det sjelden får så mye oppmerksomhet som det gjorde med familien på Tøyen. Der ble det stort lokalt engasjement, og det er fint, men det førte ikke til en systemendring.

Østereng har selv strevd med å forstå Navs regler. Da hun ble skilt, fikk hun rett til utvidet barnetrygd når hun ikke bodde sammen med barnefaren. Men de bodde sammen i perioder og måtte hele tiden rapportere om situasjonen. Hun ble livredd for å gjøre noe feil.

– Slik boligmarkedet er nå, burde man sett på bedre ordninger, særlig for aleneforsørgere, for å sikre barna en trygg bosituasjon. Barn i fattige familier flytter mye mer enn andre barn, noe som øker byrden ved å ha lite penger.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 10/2025.