I 2015 startet Sindre Andresen en Facebook-aksjon for å få på plass en flerbrukshall på Tøyen. Det skulle bli starten på noe som åtte år senere har forandret gater, nabolag og fremtider i hele bydelen.

Tekst: Even Skyrud
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Vi er en ung klubb. Vi blir ikke holdt nede av eldgammel kultur som sitter i veggen, eller en syvende far i huset i et horn som roper om hvordan vi alltid har gjort det. Vi starta med et blankt ark, og så skrev vi ordet «inkludering» øverst på det. Neste ord var «innenforskap». Etter det hadde vi frihet til å tegne og rable.

Abdinors ord gir gjenklang her i Tøyen Arena. Ute er den grå boksen omgitt av novembermørket denne ettermiddagen. Her inne er det i ferd med å bygge seg opp en kakofoni fra basketballer som dunkes mot gulvet. Baskettrening med Coach B, som han kalles, er populært. Treneren er en tidligere amerikansk basketproff, men laget han trener er ikke som de man finner i vanlige sportsklubber. Sånn er det med det meste i Tøyen Sportsklubb, forklarer grunnlegger Sindre Andresen og peker:

– De jentene der har vært med lenge, mens de litt yngre gutta der har jeg aldri sett her før. De er nok bare innom i dag for å ha noe å drive med. Kanskje kommer de tilbake neste uke, kanskje ikke. Det viktigste er at de har en plass å være og noe positivt å fylle tida med. Alder er ikke så nøye, og kjønn spiller ingen rolle. Bortsett fra på onsdager, da det bare er åpent for jentene.

Skulle bare være en gimmick

Tøyen. Navnet bringer noen assosiasjoner, enten du har vært her eller ikke. Hvis du er født utpå 1970-tallet, ser du kanskje for deg sosiale problemer, rus, gjenger, dårlig integrering og kommunale boliger. Hvis du er eldre, vil det kanskje være arbeidsfolka, Tøyenbadet, rus og Einar

Gerhardsen. Ja, den norske velferdsstatens fader bodde i Sofienberggata 61. På Tøyen. Et steinkast fra den midlertidige flerbrukshallen bydelen endelig fikk i 2019.

Det var drømmen om, og nødvendigheten av, en hall som startet snøskredet som skulle bli Tøyen Sportsklubb, forteller Sindre. Stemmen er høy, han er vant til å måtte overdøve lyden av baller som dunker mot gulvet, skravlende småbarnsforeldre og tenåringslatter:

– Da vi kom på navnet Tøyen Sportsklubb i 2015, var det en PR-gimmick for å rette oppmerksomheten mot mangelen på en flerbrukshall i området.

I starten var klubben kun en Facebook-side med et bilde av det gamle Munch-museet. Det skulle aldri bli en ordentlig klubb, bare en aksjon. Men så ringte en representant fra X-Games. De skulle holde et digert snow­board-hopprenn på Tøyen og ville gjerne sam­arbeide med en lokal sportsklubb.

– Jøss, tenkte jeg, da må vi jo starte en skikkelig klubb, da, sier Sindre og gliser.

En tøff start på ny jobb

Han har jobbet med barn og ungdom hele voksenlivet, siden lenge før han plutselig fikk en sportsklubb i fanget. Han har blant annet vært med på å sette i stand et hundre år gammelt skip som ble hentet opp fra havets bunn i Nederland og gjort om til skoleskip. Han har også jobbet på flere aktivitetsskoler i byen, og har hele tiden likt å se at barn og ungdom finner mening i ulike aktiviteter. Men da han i 2014 begynte i ny jobb, mistet han nesten motet.

Tøyen skole var pilotskole for gratis aktivitetsskole (AKS), og Sindre skulle drifte tilbudet. Han skjønte med en gang at her manglet det mye infrastruktur:

– Jeg starta i jobben 1. januar og skreiv oppsigelsen min 9. januar. Jeg leverte den aldri, men den lå på skrivebordet mitt en god stund. Så håpløst så det ut. Da jeg kom dit, var det fem elever på skolen som dreiv med noe etter skoletid, og et flertall av unger som nærmest vokste opp på gata.

Innen nyttårsaften 2015 talte Tøyen Sportsklubb 800 medlemmer. Det var overveldende, men Sindre skjønte at stuntet deres på litt tilfeldig vis hadde truffet på hva Tøyen trengte. Veien videre ble til mens de gikk:

– Vi tenkte vi skulle pusle med litt allidrett for barnehage­barn, en liten fotballgruppe og en foreldregruppe, som et sosialt bli-kjent-tiltak. Alt det fikk vi til, men etter hvert som strømmen av unger og foreldre som ønska aktiviteter økte, ble det også taekwondo, basket, snowboard, ski og yoga. Du kan vel si at det tok litt av.

Lokkale pokkaler

Sindre, som har bodd i Groruddalen det meste av livet, er en sånn karakteristisk Oslo Øst-fyr, med capsen høyt på hodet, joggebukser og tungt trykk på konsonantene:

– Vi har to lærlinger fra akademiet, nå. De er begge lokkale pokkaler.

Sindre er full av sånne uttrykk. Men hva er akademiet, og hva har det med sportsklubben å gjøre?

– Tøyenakademiet startet opp i 2016. Akademiet er ettårig og består av månedlige kurs og samlinger rundt temaer som aktivisering, politikk, sosialt entreprenørskap, eventplanlegging og psykisk helse. Kongstanken bak er å skape arbeidsplasser og bedre jobbmuligheter for ungdom, ved å utdanne unge proffer, forklarer Sindre.

– Halima har gått der og fått jobb her. Hun kan forklare mer, sier han og vinker til seg Halima, før han selv forsvinner inn i det glade kaoset som preger hallen denne tirsdag ettermiddagen.

Halima Faisel Butt (22) er varamedlem i styret og ansatt i klubben. For henne startet alt med nettopp akademiet:

– Storesøsteren min var i femte kull på Tøyenakademiet, og når jeg var med og hentet henne, hang jeg av og til litt i hallen her. Jeg likte meg så godt at jeg bestemte meg for å søke selv.

Et tak der det trengs

Halima fullførte Tøyenakademiet i 2021, som en del av det syvende kullet. Nå om dagen er hun aller mest opptatt av rollen som prosjektleder for klubbens jentesatsning:

– Vi har fått midler fra bydel Gamle Oslo og samarbeider med Forandringshuset på Grønland. Vi har holdt på siden mars. Oppgaven er å skape tilbud for kvinner i bydelen. Kjernegruppa er de mellom 16 og 27 år, men vi vil inkludere eldre kvinner også.

Gruppa møtes i hallen hver onsdag kveld. Etter klokka 20 på onsdagene er det bare kvinner som har adgang. Da er det fysisk aktivitet, og det bygges nettverk på tvers av alder og nasjonalitet. På det meste har 70 kvinner vært samlet der.  Sammen med Forandringshuset arrangeres det også turer og større arrangementer forteller Halima.

– Vi var rundt 30 jenter som dro og sto slalåm på Tryvann. Nesten ingen hadde hatt slalåmski på beina før, men nesten alle endte opp med å stå ned den blå bakken. En enda større gjeng dro på hyttetur til Lyseren i Enebakk. Temaet på turen var press. Vi hadde workshops og aktiviteter om press kvinner kjenner på. Det var veldig vellykket. Mange av jentene som er med, ville tilbrakt nesten all tid hjemme hvis ikke de fikk dette tilbudet. Mange er skeptiske til å komme alene, så vi gjør alt vi kan for å møte og inkludere dem.

Denne ettermiddagen har Halima ansvaret for barnehagebarna som er her på allidrett. Midt i hallen, som er delt inn i tre baner for å få plass til så mange aktiviteter som mulig, sitter forventningsfulle barn foran et håndballmål. Noen av dem er ikke større enn at de kom inn døra på armen til mamma eller pappa. Halima finner frem baller og kjegler og rigger til for håndballbowling, hvor det er om å gjøre å treffe kjeglene med ballen. Foreldrene sitter trygt innenfor rekkevidde for smårollingene. Det går rolig og behersket for seg under Halimas oppsyn, og smårollingene hviner av glede når de treffer blink.

– Jeg pleier ikke å ha denne timen, men her i sportsklubben stepper vi inn for hverandre når det er behov, forteller hun.

Basketjentene

Lenger inn i hallen kommer vi i snakk med Saynab (10) og Betiel (11), to av jentene som har vært med en stund. Begge elsker basketball, men mens Saynab spiller kun basket, deltar Betiel på flere av klubbens aktiviteter.

– Jeg bare finner ut hva som står på planen, og så går jeg på det som passer. Fotball eller annet. Jeg liker det meste, sier hun.

Saynab forteller at hun gjerne vil bli baskettrener selv når hun blir voksen. Selv om hun ikke er helt sikker på hva som skjer på Tøyenakademiet, ser hun på det som en vei til en fremtidig trenerjobb.

– Hvis jeg trener basket her i ti år og så går på akademiet, kan jeg lære videre alt det Coach B har lært oss om basket. Og da kan jeg fortelle om hvordan det var å være ti år til de tiåringene jeg trener.

Betiel drømmer om å bli proffspiller, kanskje i USA. Treneryrket er hun mer usikker på:

– Det kan kanskje være gøy, men det ser litt stress ut også, sier hun og ser utover hallen, på de titalls ungene som løper rundt i alle retninger med hver sin ball.

Coach B insisterer på at basket skal undervises på engelsk, selv om han visstnok snakker godt norsk etter mange år i landet. Nå setter han i gang militærdrillaktige styrkeøvelser på rygg. Litt stress, ja, men alle ungene på banen ser ut til å ha det topp. Vi forsøker å spørre de to jentene mer om klubben, men avbrytes av en høflig, men bestemt Coach B:

– Hvis du møter på trening, så er du på trening. Ikke intervju.

Betiel og Saynab slutter seg til gjengen som driver styrkeøvelser. Når balløvelsene starter, er det lett å se at de to jentene har vært med en stund. De dribler ballen og skyter selvsikkert mot kurven.

På sidelinja dukker Sindre opp igjen. Han ser fornøyd på mylderet av glade unger en stund, før han sier:

– Det vi egentlig driver med, er å få folk gjennom videre­gående. Den jobben starter i barnehagen.

Sindre snakker om forskjellen på levealder på Tøyen og Oslo vest. Det er Oslo-statistikken som legger grunnlag for områdeløft, som på Tøyen, forteller han.

Utflytterne

Områdeløftet for Tøyen var en del av Tøyenavtalen, som ble fremforhandlet i bystyret. Ett av punktene var det folk her kaller Tøyenløftet. Som kompensasjon for at Munch-museet ble flyttet fra Tøyen til Bjørvika, skulle øremerkede kroner pumpes inn i området årlig fra 2013 til 2018. Uten Tøyenløftet hadde det ikke vært noen Tøyen Sportsklubb, forklarer Sindre. Han mener mye er blitt bedre her siden den gang, og at flere ressurssterke familier nå velger å bli boende, slik TSK ønsker.

– Det er fortsatt sånn at mange flytter før første skole­dag, til en tomannsbolig utafor byen eller lignende. Det er også en del som blir boende, men velger å sende ungene på privatskoler. Jeg veit om muslimer som sender førsteklassingen på St. Sunniva, en katolsk skole, fremfor til Tøyen.

Sindre forteller at det gikk 160–180 elever på Tøyen skole da han begynte å jobbe der i 2014. Mange bodde i kommunale boliger. Da han slutta i 2017, hadde skolen rundt 450 elever.

– Så vi er på vei, sier Sindre, men understreker at mobiliteten fortsatt er høy.

Det er ikke bare skolen og manglende fritidstilbud som har ført til fraflyttingen på Tøyen. På Tøyen er det få andre boligtyper enn leilighet tilgjengelig, og i en delbydel som Nedre Tøyen er det 419 ettroms, 1651 toroms og kun 108 fireroms leiligheter totalt (Oslo kommune, 2020). Tobarnsfamilier har dermed ikke mange valgmuligheten om de ønsker ett soverom til hver av ungene. Trangbodd­het er også en medvirkende årsak til at så mange av barna og ungdommene Sindre møtte da han kom til Tøyen, var ute i gatene etter skoletid. Også ungdommer vi snakker med bekrefter at sportsklubben har forandret gatebildet i bydelen, spesielt på kveldstid.

100 kroner i året

I dag er medlemstallet i klubben på rundt 1600. Kontingenten er, som da klubben startet, kroner 100 – «og en hyggelig gest for nabolaget». Hundrelappen er symbolsk, men den må til om Tøyen Sportsklubb skal få være en del av Norsk Idrettsforbund, forklarer Sindre. Pengene utgjør en liten del av de 7,5 millionene det koster å drifte klubben årlig. I starten kom det meste av finansieringen fra Tøyenløftet og Sparebankstiftelsen, mens det i dag er sistnevnte, en håndfull andre stiftelser og noen «rike onkler», som Sindre kaller dem, som gjør det hele mulig.

– Vi blir aldri økonomisk bærekraftige, og det er heller ikke et mål. Men hvis vi skaffer noen en lærlingplass eller får noen gjennom videregående, så tror jeg gevinsten er ganske stor, samfunnsøkonomisk. 

Sindre forteller at han ser på Tøyen Sportsklubb som et ledd i utviklingen av Tøyen skole. Klubben ble startet som et skolelag, og rektor var første revisor.

– Gratis AKS er et godt tiltak, men de holder bare åpent til fire. Etter det så vi at ungene kunne løpe rundt til midnatt, uten egentlig å ha et sted å samles eller aktiviteter å ta del i. Vi skjønte at for å lykkes med å løfte skolen, måtte vi gjøre noe med dette. Og hele området trengte en flerbrukshall. Det var de to tingene som var motivasjonen.

Hallen vi står i har en bruksflate på 1700 kvadratmeter.  Sindre har ikke nøyaktige tall på det, men er ganske sikker på at flerbrukshallen er den mest besøkte på denne størrelsen i Oslo. Det er et sted mellom 900 og 1000 besøkende på kveldstid hver uke, forteller han. På dagtid trimmes 30 barnehager og de lokale aktivitetsskolene, samtidig som det er litt utleie til lokale og sosiale foretak som Fontenehuset og Frelsesarmeen.

– Her konkurrerer vi ikke i en dritt. Vi er mer opptatt av hva de som kommer til oss har lyst til å bruke tida si til. Hvis noen har lyst til å spille klinkekuler mot en vegg, ja da stikker vi ut og skaffer noen klinkekuler og en vegg. Det er det vi driver med.

Er det én ting som kjennetegner folka i Tøyen Sportsklubb, så er det trangen til å vise og fortelle hva som er så bra med modellen de har skapt. Som Sindres utømmelige eksempler og utallige digresjoner – eller Halimas personlige erfaringer.

Akkurat denne tirsdagen foregår også første møte med Tøyenakademiets niende kull. Det er tidligere nevnte Abdinor som leder introduksjonsmøtet, og hvis man ønsker å forstå hva dette akademiet er og betyr, er han den rette å snakke med, forteller Halima.

Proffen

Abdinor Mahamed (30) sitter på personalrommet på Tøyen skole og snakker mens 24 unge mennesker i en sirkel lytter oppmerksomt. I år er det disse som har fått sjansen, og de vil vise seg verdige. Abdinor snakker lett, men tydelig. Vennlig, men med autoritet.

– Målet med Tøyenakademiet er å gi dere kompetanse og verktøy til å bidra i nabolaget på deres egne premisser. Jeg vil at dere skal være en stemme. At dere skal utrykke det dere tenker, ønsker og savner. Dere skal bli rollemodeller. Jeg ønsker at når andre ser dere, skal de tenke at dette er ålreite mennesker. Jeg vil at kidsa i hallen ser dere og tenker «kule voksne». Og jeg vil at dere skal tenke det om hverandre også. 

Etter innledningen, mens de ferske tøyenakademikerne gjør gruppearbeid, forteller Abdinor oss at han har jobbet for Tøyen sportsklubb i en årrekke, men nylig gikk ut i 70 prosent permisjon for å konsentrere seg om egne studier. Han introduserer oss for flere i rommet som har fått større og mindre stillinger i hallen og på skolen etter fullført akademi. Selv bruker han nå tiden sin i klubben på strategisk arbeid og på å undervise det nye kullet.

– Når det gjelder resten av jobben jeg har gjort, er det mange som kan ta over den biten nå. Jeg har vært med i åtte år, og det er på tide å sende stafettpinnen videre.

Selv studerer han HR. Årene i Tøyen Sportsklubb vekket interessen for å utvikle både organisasjoner og mennesker, og nå tenkte Abdinor at det var på tide å få mer tyngde bak det.

– Den etablerte idretten skjønte ikke helt hva vi drev på med. Var vi en sportsklubb eller en fritidsklubb? De mente vi måtte bestemme oss for om vi ville operere innenfor de rammene idretten skulle operere innenfor. Der var det ikke plass til så mye av det vi ønsket.

Årets kull er altså det niende i rekka. Det betyr at 180 ungdommer har fått denne muligheten til å bygge kultur, sportsklubb og nabolag sammen. Ting Abdinor selv savnet sårt da han vokste opp:

– Jeg gikk på sju forskjellige barneskoler, tre forskjellige videregående. Det er et under at jeg kom meg gjennom skolegangen i det hele tatt. Før jeg var 18 hadde jeg flytta 11 ganger. Fem–seks ganger etter det. Så «rotløs» er en underdrivelse i mitt tilfelle.

20 år gammel hadde Abdinor begynt å studere informatikk på Blindern. Han bodde i en liten hybel i Herslebs gate, da han en dag fikk en melding fra ei tante i Kenya. Hun hadde tidligere bodd i Norge og hadde kommet over en sak om Tøyenakademiet på nett. Så hun sendte en lenke og foreslo at Abdinor burde søke. Han var litt skeptisk, forteller han. Dette med frivillighet var fremmed og vanskelig å få tak på. Likevel var det noe ved beskrivelsen av akademiet som fikk Abdinor til å fylle ut skjemaet.

Går god for ungdommene

I sommer ble Abdinor kåret til Årets unge idrettsleder i regionen Oslo og Viken idrettskretser. Han tror en hovedgrunn til at han har lyktes, er at han har fått tillit fra ledelsen og styret i klubben. Det å få være med å rigge organisasjonen og bestemme hva penger skal brukes til, har gjort ham selvsikker og bevisst på hva han ønsker av fremtiden.

– Mange herfra, spesielt fra minoritetsmiljøer, opplever stigmatisering i møte med arbeidslivet. De fleste jobber legges ikke ut på Finn, men blir fylt gjennom nettverk. Noen kjenner noen som kjenner noen. Noen går god for deg. Det vi forsøker å gjøre her er å gå god for disse ungdommene, for våre folk. Vise frem hva de driver med og hva de er gode for.

Abdinor forteller at han skal ha praksis i Norges Idrettsforbund til våren. De spurte ham, fordi de hadde observert ham på forskjellige arenaer og ønsket at han skulle bidra med sine perspektiver.

Alle mennesker er ressurser, mener Abdinor. De må bare få muligheten. Han snakker om hvordan det er stor forskjell på mulighetene vi er utdelt i utgangspunktet, men møter du folk som har tro på deg og de riktige verktøyene, kan du nå langt. Tøyen Sportsklubb er bygd opp med tanke på disse verktøyene.

I TSK er de opptatt av at det er lettest å lykkes når man får velge å drive med det man selv ønsker. Det er derfor Tøyen Sportsklubb ser ut som den gjør. De legger til rette, og det gjør at det er få som dropper ut, forklarer Abdinor.

– Hvis du synes det er jævlig å stå opp klokka sju om morgenen, kan vi godt møtes klokka ti, men da må du selvfølgelig belage deg på å jobbe lenger utover ettermiddagen. Hvis du ikke er så glad i å skrive, så prat masse for å kompensere. En styrkebasert tilnærming, hvor du gjør de tinga du er god til.

Både Abdinor og Sindre mener noe av kjernen til å skape forandring ligger nettopp her.  Trange rammer ekskluderer og bidrar til at så mange unge mennesker blir desillusjonerte i møtet med både utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet og dropper ut. Abdinor drømmer om å utvide rammene slik at alle ressurser kan få slippe til. Som i Tøyen Sportsklubb.

Tøyenakademikerne jobber en rekke ulike steder i nabolaget: på barne- og ungdomsbiblioteket Biblo, på ungdomsklubbene, på nærskolene Vahl og Tøyen og i barnehager i området. Det å ha fullført akademiet er blitt en god ting å ha på CV-en. Det er nok en av hoved­grunnene til at det kom inn 70 søknader til årets kurs.

 – Det vil alltid være noen som ikke lar seg hjelpe. Som har for store drømmer eller er på helt feil sted i livet. Du må ha lyst til å være en del av noe større enn deg selv, men det har jo de fleste mennesker, forteller Abdinor.

Gerhardsen-ungdommen

Han snakker mye om naboskap:

– Det er ikke så viktig hva vi defineres som. Det går fint å være idrettslag, fritidsklubb, frivillighetssentral, møteplass og arbeidsformidling på en og samme gang. Hvis jeg må velge ett ord, vil jeg bruke nabolagsklubb. Det er derfor vi startet opp, og det vi har lyktes med: å bygge naboskap. Bygge community. Det finnes egentlig ikke et godt norsk ord som tilsvarer community. Det rommer felleskap, identitet og tilhørighet. Det skal Tøyenakademikerne gå ut der og bidra med.

I et intervju fra 1976 ble Tøyenboer Einar Gerhardsen spurt om hva som skulle til for å gjøre livet i leiegårdene på østkanten «hyggeligere og menneskeligere». Etter noen tanker om vannklosett kommer landsfaderen med følgende refleksjon:

«Men moderne leiligheter alene skaper ikke bedre miljø, og ikke bedre forhold mellom menneskene. Det er heller ikke så lett å se at kommunale eller andre myndigheter skal kunne løse en slik oppgave. Den må løses på menneskelig plan av de som bor sammen. Vi kunne for eksempel begynne hver for oss med å stoppe opp et øyeblikk og veksle noen ord med en nabo når vi møter ham i oppgangen. Men det har vi som regel ikke tid til.»

Kanskje en dag blir en av de unge voksne fra Tøyenakademiet en Gerhardsen for vår tid. De er på god vei dit kan Abdinor fortelle:

– For mange er det å ha gått gjennom akademiet blitt et viktig vedlegg til CV-en. Det viser at du tar ansvar og bidrar i nabolaget ditt. Du får også muligheten til å holde foredrag, kurs og å undervise nye kull på akademiet. Verdifulle ting å ta med seg videre. Både andre ideelle organisasjoner og politiske partier kommer for å rekruttere Tøyen-akademikere. I dag sitter det én herfra i bystyret og to i bydelsutvalget.

[FAKTA]

Tøyen Sportsklubb

Etablert i 2015 og har i dag over 1600 medlemmer.

Samarbeider med skoler, barne­hager, kommunale organisa­sjoner og andre til beste for Tøyens befolkning.

For 100 kroner i året kan medlemmene delta på alle klubbens

aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe.

Tilbyr også leder- og frivillighets­opplæring for unge gjennom Tøyenakademiet.

Reportasjen sto på trykk i =Oslo nr. 1/2024.