Nå har det skjedd to millioner ganger

Hvis jeg skal komme i skikkelig julestemning, da tenker jeg på den reisen jeg har fått være med på her i =Oslo siden starten for elleve år siden.

Over to millioner ganger i løpet av disse årene har et magasin, eller en julebok som denne, byttet eier i bygatene, utenfor nærbutikker og i kjøpesentre. Over to millioner ganger har kundene, unge og gamle, fattige og rike, bidratt til å gi vanskeligstilte mennesker en verdig måte å tjene til livets opphold, en jobb å være stolt av, et alternativ til tiggerkoppen, til prostitusjon og til vinningskriminalitet.

Over to millioner ganger har et fremmed menneske gjort en selgers liv litt enklere, og ryggen litt rakere.

Over to millioner møter mellom selgere og kunder har funnet sted: møter mellom mennesker som antagelig aldri ville møttes om det ikke var for gatemagasinet. Over to millioner ganger har mannen eller kvinnen i gata fått utfordret, kanskje endog knust, noen fordommer i møte med mannen eller kvinnen på gata.

Over to millioner ganger har selgere følt seg litt mer som en del av det store felleskapet, av samfunnet, og ikke som en byrde, en tilskuer eller en utstøtt.

Over to millioner samtaler har funnet sted, noen kun noen sekunder lange, noen timer lange og noen, ja, de varer ennå.

Det har vært helt fantastisk å få være med på dette. Julefølelsen, høytidsfølelsen og lykkefølelsen følger minnene som strømmer på når jeg skriver dette. Og kanskje først og fremst takknemlighetsfølelsen. Det er så mange takk jeg ønsker å gi.

Takk til dere, kjære kunder. Over to millioner takk til dere. Til dere som har kjøpt magasinet hver måned i elleve år, og til dere som akkurat har kjøpt det for første gang. Til dere som leter etter akkurat den samme selgeren, ofte forgjeves, når det er et nytt nummer ute, og til dere som kjøper det av den første selgeren dere møter. Til dere som leser magasinet fra perm til perm, og til dere som gir det uåpnet videre. Til alle dere som ringer oss og skriver til oss for å fortelle om gode møter og gode samtaler med selgere, og til dere få som ringer oss og skriver til oss for å fortelle om litt mer problematiske møter. Takk. Dere gjør dette mulig.

Takk til dere, kjære selgere. Fra dypet av hjertet mitt. Til dere som står utenfor salgslokalet hver morgen, selv om minusgradene og vinden fra fjorden tukter oss og gjør Skippergata ugjestmild som bare den kan være, og til dere som kun er innom en sjelden gang, på de dagene livet tillater det. Til dere som lar det kjente ropet runge gjennom gatene: «NYTT NUMMER AV =OSLO!», og til dere som holder magasinet forsiktig frem mens dere ser ned i asfalten og håper kunden får øye på dere.

Til dere som henger på kontoret vårt halve dagen, for å drikke kaffe, skravle og le, og til dere som knapt har tid til å si ha det, før dere løper mot Karl Johan, fordi dere elsker å selge det bladet.

Til dere som skjeller meg huden full fordi dagen har vært av verste sort, og til dere som bare vil bli holdt og få gråte, fordi deres dag også har vært av verste sort.

Til dere som gjør disse ugjestmilde gatene mere gjestmilde, og de gode menneskene i gatene enda bedre. Til dere jeg skal se i morgen, og til dere jeg aldri mer får se. Takk for at dere beriker mitt liv, alle mine kollegers liv og ikke minst livet til alle disse menneskene der ute, de som nå har stoppet opp over to millioner ganger.

Og til dere absolutt alle sammen, dere i gata, dere på gata og dere andre også: Riktig god jul!

Camilla Svingen, daglig leder i Stiftelsen Erlik