Nå er =Kaffe blitt TV-serie

TV 2-serien «Petter Uteligger – En ny sjanse» vises på TV2 onsdager kl. 21:40 (fra 28. februar). Den handler om kaffebaren hvor de fleste medarbeiderne har rusbakgrunn. Petter Nyquist fulgte =Kaffe-gjengen hele veien – like til Rwanda.

=Kaffe er en av veldig mange kaffebarer i Oslo. Men den er den eneste hvor de fleste som jobber der har rusbakgrunn, eller lever et liv i aktiv rus. Det stilige og hyggelige lokalet i Akersgata 32 er allerede blitt en institusjon i Oslo. Blant gjestene har du kunnet finne statsminister Erna Solberg og kronprinsparet. Den er kåret til en av Oslos aller beste kaffebarer i reisebibelen Lonely Planet.

=Kaffe er nok også den eneste kaffebaren i Norge som har fått sin egen TV-serie. Petter Nyquist forteller hvordan det gikk til:

– Det var veldig mange som ønsket at jeg skulle lage en ny sesong av «Fra gata til Nordkapp». Det var aldri aktuelt for meg. Jeg ønsket ikke et sånt trygt programkonsept som skulle gå i sesong etter sesong. Jeg ville fortelle forskjellige historier, fra forskjellige perspektiver.

Den første Petter Uteligger-serien handlet om å møte gatas folk i deres eget element, der de tilbringer dagene – og på deres premisser.

Deretter kom «Fra gata til Nordkapp». Det handlet om å ta folk fra gata ut av det livet, ut av faste mønstre, gi dem en utfordring og en sjanse til å skape endring.

Petter kjenner godt til gatemagasinet =Oslo, og Stiftelsen Erlik som gir det ut. Det gjør han gjennom dem han ble kjent med da han bodde på gata i Oslo i 52 dager, under innspillingen av serien «Petter Uteligger» i 2014/15.

Da daglig leder Camilla Svingen i Erlik fortalte ham at de hadde planer om å starte enda et tilbud, skjønte Petter at her kunne det være historier vel verd å fortelle.

I over en måned fulgte TV-teamet de sju hovedpersonene. I løpet av denne tiden skulle de skape en lekker kaffebar ut av et tomt og ganske slitt lokale i Akersgata. Ikke minst skulle de bli fullbefarne baristaer, klare til å servere all verdens kaffedrikker til kresne hovedstadskunder. Alle hadde rusbakgrunn. Flere var fortsatt i aktiv rus. Nesten samtlige hadde bakgrunn som selgere av =Oslo.

I juni i fjor åpnet kaffebaren – til stormende jubel og egen gatekonsert.

Nyquist er nøye med å presisere at det er Stiftelsen Erlik som står bak selve prosjektet =Kaffe, og eier og driver kaffebaren i Akersgata 32. Han fikk henge seg på underveis.

– Serien handler om å oppnå et mål, om mestring, endring og ikke minst om å få en ny sjanse, sier han.

Historiene til de nye baristaene har rørt Petter. De har gjort ham stolt på deres vegne. Han ble kjent med Christer Modin i tida på gata i Oslo, og de to har holdt kontakten siden. Å se hva opplæringen og jobben på =Kaffe har gjort for vennen er spesielt sterkt, forteller han:

– Å se første episode, hvor sliten og dårlig Christer var da, med nyresvikt og åpne sår på beina, til å se ham i dag! Han stråler bak disken, lager cappuccino og tuller med kundene. Bare dét gjør at dette var verdt alt slitet.

– Og et slit var det, til tider, sier barista Gro Anita Flaen Sakestad.

I likhet med Christer jobber Gro Anita på =Kaffe. Hun er et kjent fjes for dem som har fulgt Petters tidligere programmer. I «Petter og de pårørende» møtte seerne en ung jente i konstant krig med menneskene rundt seg, med myndighetene og ikke minst seg selv. Når jeg møter henne på arbeidsplassen hennes er det rart å tenke tilbake på at det er samme person som sitter tålmodig og lattermildt forteller om noen intense dager i slutten av juni 2017:

– Vi hadde vært på tur for å lære om kaffe i Rwanda. Da vi kom tilbake, var det ikke mange dager til vi skulle åpne sjappa og masse igjen å gjøre. Så da var det bare å stille opp male, da. Jeg tok med meg pappa også. Så jobba vi dag og kveld for å prøve å komme i mål til åpningsdagen. Det var slitsomt, men jeg tenkte bare: «Jeg er så heldig som får være med å bygge opp noe som dette helt fra bunnen av». Det var helt rått å få oppleve det.

Da Gro Anita fikk tilbudet om jobben på =Kaffe, og med det deltagelse i TV-serien, svarte hun ikke ja på rappen:

– Jeg var skeptisk til enda mer TV. Jeg er en naturlig skeptiker. Men jeg liker også å hive meg ut i ting. Så selv om mye i meg stritta imot og sa nei, så følte jeg litt på vibbene og spurte folk ut om alt som skulle skje og hvem som skulle med. Så tenkte jeg: «Ok, jeg tar det som en utfordring. Og en sjanse.» For jeg synes egentlig det er gøy å utfordre meg sjøl. Dessuten var jeg redd for å ende opp med å angre skikkelig hvis jeg ikke blei med. Og er det noe jeg hater, så er det å sitte og angre, sier hun, og legger til:

– Egentlig liker jeg ikke å se meg sjøl på TV. Men det hjalp litt å se meg sjøl på Petter og de pårørende-episoden. Der var jeg jo helt ute å kjøre. Så jeg tenkte: «Det kan jo ikke bli verre enn det». Allikevel er det rart å se meg sjøl i starten av serien om =Kaffe, for da rusa jeg meg. I noen scener står jo øya ut av hue på meg. Når jeg ser det begynner jeg faktisk bare å le. Herregud. Men nå er jo jeg sånn at jeg begynte å le da jeg satt på med en bil som nesten kræsja, også. Så jeg veit ikke helt.

Petter innrømmer også at det var tøft til tider. Det dukka opp mange hindre på veien:

– Den største utfordringen kom ikke akkurat som lyn fra klar himmel. Det handla rett og slett om å få samla hele gjengen, forteller han:

– Av erfaring visste jeg jo at mennesker i en sånn livssituasjon ikke alltid klarer å holde avtaler. De har andre prioriteter. Det kan dukke opp uforutsette ting, de kan ha en skikkelig dårlig dag og dessuten får de ofte ikke gitt beskjed hvis det er noe som har kommet i veien. Det blir en del venting, kurs som noen går glipp av og så videre. Jeg måtte dele ut vekkerklokker til enkelte, ler Petter.

Når Gro Anita får spørsmål om hva det vanskeligste hun opplevde under innspillingen var, kommer et uventet svar:

– Det aller tøffeste jeg opplevde var da vi besøkte en familie med hjemløse barn i en PLAN-landsby i Rwanda. Fem barn, storesøster på seksten tok seg fire småsøsken. Hun tok strøjobber, men fikk ikke arbeid mer enn to, tre dager i måneden med å grave grøfter. Da vi måtte gå, da bare brøyt jeg sammen. Tanken på at vi skulle hjem til rike, trygge Norge og klage på våre små problemer, og her sitter disse ungene som må ta vare på hverandre, og som legger seg sultne.

Den første av de ti episodene gikk på lufta 28. februar. Både Gro Anita og Petter er enige om at mange vil ha godt av å følge «En ny sjanse».

– Alle bør se serien. Fordi det kommer til å gi dem et nytt syn på oss som ikke synes i samfunnet, og hva vi faktisk kan bidra med. Bidra som dere vanlige A4-mennesker. Se at det finnes ressurser i oss også. Hvis du er tvil, så se. Og hvis du rynker på nesa av det du ser, bør du gi det en sjanse uansett.

Skru på TV 2 og se hvordan =Kaffe ble til.