Nå er det lettere å bli kvitt hepatitt C

Blant eldre sprøytenarkomane dør flere av hepatitt C enn av overdose. Vi ble med for å teste folk for sykdommen, og lære mer om smitte og ny medisin.

Siv Løvland var rusavhengig i 27 år. For et par år siden fikk hun metadon. Nå brenner hun for å hjelpe sine gamle venner. Nylig var hun på kurs for å lære om hepatitt C, en vanlig sykdom i rusmiljøet. Viruset kan i verste fall føre til leversvikt eller leverkreft. Lenge var det vanskelig å bli kvitt. Nye medisiner gjør de aller fleste friske, men mange vet ikke at de er syke. Siv ble selv smittet med hepatitt C da hun brukte heroin.

– Jeg hadde viruset i 20 år uten å merke noe. Det kan ta lang tid før symptomene slår ut. Dessuten kan de forveksles med abstinenser. Du kan bli trøtt, svimmel og kvalm.

Vi tar bussen til Natthjemmet på St. Hanshaugen i Oslo. Her får kvinner i rusmiljøet overnatte. I dag skal Siv teste beboerne for hepatitt C. Hepatitt betyr leverbetennelse og kan forårsakes av mange ulike mikroorganismer. De vanligste er hepatitt A, B og C-virus.

Hepatitt A smitter vanligvis gjennom forurenset mat og drikkevann. Hebatitt B smitter via blod, spytt og seksuell kontakt. Hepatitt C smitter via blod, men i liten grad ved seksuell kontakt. Det fins ingen forebyggende vaksine mot hepatitt C, slik det gjør mot A og B.

I stua på Natthjemmet treffer vi Lilya, Sivs beste venninne. Hun fikk vite at hun hadde hepatitt C for sju år siden. Da visste hun ingenting om sykdommen. Hun hadde heller ikke krefter til å bry seg om den.

– Jeg skjønte ikke hvordan det var mulig at jeg var smittet. Jeg har aldri delt sprøyter. Én gang delte jeg kokekaret mitt. Da jeg fikk diagnosen, lot jeg som om alt var ok. Jeg gjorde ikke noe med det. Jeg hadde nok av andre problemer.

Etter fire år testet Lilya seg igjen. En blodprøve viste at hun ikke hadde hepatitt. Hun hadde heller ikke antistoffer. Det tydet på at hun aldri hadde hatt sykdommen. Var diagnosen feil? Legen ville ta en ny blodprøve, men fant ingen brukbare årer. Dermed var Lilya overlatt til seg selv.

Vi setter oss rundt stuebordet mens Siv pakker ut testpinner fra en pose. Testen, OraQuick HCV, påviser antistoffer i blodet. Den vil vise om Lilya har eller har hatt hepatitt. Er testen positiv må hun undersøkes videre av lege. Siv stiller henne noen spørsmål fra et skjema. Så får hun testpinnen i munnen.

– Nå drar du pinnen langs gommene oppe og nede. Hele veien, forklarer Siv.

Vi må vente i tjue minutter på resultatet. Lilya er nervøs.

En annen som skal teste seg, er Gudmund Wisløff. Han er sykepleier og daglig leder ved Natthjemmet. Han setter ekstra pris på å bli testet av Siv. Hun var en av de første brukerne av Natthjemmet. Nå har hun 20 prosent stilling som nattevakt her. Siv prøvde ikke å smiske seg til jobben. Tvert imot advarte hun Gudmund om at hun aldri hadde klart å jobbe. Hun trodde ikke hun kunne passe tiden. Der tok hun feil.

Siv takler mer enn én jobb. Hun jobber også 50 prosent i ProLar, en forening for pasienter i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Dessuten er hun vaskehjelp i Natthjemmets bedrift Grønt og Rent. Hun sitter i flere brukerråd, og utdanner seg til yogalærer. Hun takker Natthjemmet og yogagruppen Back in the Ring for at hun har fått tilbake livsgnisten.

Det er ProLar som står bak hepatittprosjektet. Testen som Siv bruker selges ikke på apotek. Hun tror prosjektet kan bli stort og viktig for de mest utsatte på gata.

– Det er lettere for folk å teste seg når de møter en som har vært i rusmiljøet selv. Jeg kommer til å jobbe gatenært, sier hun.

Siv var en av de heldige som ble kvitt hepatitt C av seg selv. I cirka 20 prosent av tilfellene kvitter kroppen seg med viruset uten behandling. Det betyr ikke at faren er over. Siv kan når som helst bli smittet på nytt.

Gudmund har lenge jobbet med folk i det tunge rusmiljøet. Han har stukket seg på sprøyter på jobb. Snart får han vite om han er smittet av hepatitt C.

– Jeg synes det er utrolig nyttig med et slikt bruker til bruker-prosjekt. Brukere har et helt annet nettverk enn fagfolk. Siv kan snakke om dette på en annen måte, sier han.

Siv bruker ventetiden til å informere om smittefaren.

– Hvis jeg har mekka et skudd og det detter en dråpe blod på bordet, kan den smitte deg i fem dager. Har du en rift som kommer i kontakt med blodet, får du viruset. Noen blir smitta når de mekker skudd sammen og trekker opp samme vann i sprøyta. Mange tror det er trygt å dele brukerutstyr hvis de koker det. Det er ikke nok.

Lilya blir overrasket over hvor lett viruset smitter. Hun gir oss et blad fra Bymisjonen mens vi venter. Forsidepiken er henne selv, med bøtte og vaskeklut. Hun er ikke bare Sivs venninne, men også kollega i Grønt og Rent. Det er hennes første ordentlige jobb. For åtte år siden kom hun til Norge fra Bulgaria. Hun rømte fra et svært tøft liv.

– Heldigvis kom hun til oss på Natthjemmet. Vi er familien hennes, sier Siv.

Etter 18 år som rusavhengig har Lilya begynt på metadon. Hun er motivert til å ta tak i helsa. Nå kan Siv gi henne resultatet av testen:

– To streker. Det betyr at du har antistoffer i blodet. Det betyr ikke nødvendigvis at du har hepatitt C, men at du har hatt det.

Lilya legger hodet i hendene. Hun ønsket seg et annet svar, men er glad for at hun tok testen.

– Mange lar være å teste seg fordi de er sikre på at de ikke har hepatitt. Det kan de ikke være. Da hjelper det med tiltak som dette.

Testen til Gudmund er også klar. Den viser én rosa strek. Han har ikke antistoffer, og han har flere grunner til å feire. Han fyller 45 år i dag, og alle får sjokoladekake. Siv tar seg en velfortjent pause før hun durer videre. Hos =Oslo ser vi henne to ganger i uka, når hun vasker lokalene våre.

Tilbake i Skippergata møter vi =Oslo-selger André Henriksen. Han fikk påvist hepatitt C allerede som 20-åring. Tidligere hadde han hatt hepatitt B, som forsvant med to piller. Han trodde C-varianten var like lett å behandle, men tok grundig feil.

André fikk viruset da han lånte brukerutstyr av en som sa han hadde hepatitt C.

– Vi kokte utstyret, vasket det i Zalo og alt mulig. Da trodde jeg det var trygt, men jeg satt igjen med viruset i tjue år. Jeg fikk behandling, men jeg måtte avbryte den etter 31 uker. Immunsystemet mitt tålte ikke mer. Jeg fikk nesten ikke i meg mat, og en forkjølelse kunne tatt livet av meg.

Egentlig skulle han ha gått på kuren i 48 uker. Selv da ville han neppe blitt frisk. Han hadde en variant av hepatitt C som var vanskelig å kurere med de gamle medisinene. Samme type hadde en kjent skuespiller: Pamela Anderson ble frisk da hun fikk nye og bedre medisiner i fjor. Baywatch-stjernen mener hun ble smittet av sin tidligere ektemann da de delte tatoveringsnål.

André tvilte på at han kunne bli kurert. Han ble svært positivt overrasket over de nye medisinene.

– Jeg fikk blant annet en medisin som heter Harvoni. I tolv uker tok jeg en pille om dagen. Nå har jeg fått beskjed om at jeg er frisk. Mange er skeptiske til den nye kuren fordi de husker den forrige. Til dem vil jeg si at den nye ikke er på langt nær så hard. Den er virkelig verdt å prøve. Nå har jeg mer energi og tiltak enn før.

De nye medisinene mot hepatitt C er ikke billige. I Norge kan utgiftene komme opp i 1,7 milliarder årlig, skriver Bergens Tidende. Det er nesten like mye som utgiftene til kreftmedisin. Anslagsvis 20-30 000 mennesker i Norge har sykdommen. Rundt 80 prosent har fått den gjennom rusbruk med sprøyter.

Prindsen mottakssenter fikk en hepatitt C-klinikk i 2013. På samme sted får rusavhengige sårpleie, akuttovernatting og annen hjelp. Kjersti Ulstein jobber i halv stilling som lege ved Prindsen. Hun forteller at folk i aktiv rus ikke har hatt noe reelt hepatittilbud i spesialisthelsetjenesten før.

– Disse pasientene har vanskelig for å møte til polikliniske timer. På Prindsen kan de komme på døra. Helsepersonell er stort sett tilstede mellom klokka 9 og 15. Det beste er å ringe en av sykepleierne på forhånd.

Prindsen gir full utredning og behandling for hepatitt C, i samarbeid med Ahus. Retningslinjene for behandling er de samme for rusavhengige som for alle andre. Det lønner seg å behandle folk selv om medisinene er dyre, sier Kjersti.

– Det er bra for leveren å få en pause fra hepatitt. Du kan heller ikke smitte andre når du er kurert. Det er viktig å få ned antall smittede til enhver tid, selv om de kan bli smittet på nytt.

Hepatitt har herjet rusmiljøet siden sprøytebruk ble vanlig på 1960-tallet. Viruset fikk ikke noe navn før i 1989. Mange av de smittede er ikke lenger rusavhengige. Folk som sluttet med sprøyter for mange år siden, tenker kanskje ikke over at de kan ha hepatitt. I rusmiljøet er mange klar over smittefaren, men det er mye forvirring rundt sykdommen.

– Folk kan få informasjon de ikke helt forstår. Mange tror de har hepatitt C selv om de har kvittet seg med viruset, fordi de har testet positivt på antistoffer. De som har viruset, kan tenke at det er ufarlig hvis leverprøvene er fine. De kaller det «innkapslet hepatitt C», men det betyr bare at sykdommen ikke har utviklet seg enda.

Noen kan få symptomer som ligner influensa når de blir smittet. De kan vare en måned eller to. Det vanligste er å ikke ha symptomer, sier legen. Det kan ta 20-30 år å utvikle farlige komplikasjoner. En studie ble gjort av tidligere innlagte ved Statens senter for narkomane. Obduksjonene viste at leversykdom var fremste årsak til død blant de som hadde passert femti år. For dem var det altså vanligere å dø av hepatitt enn av overdose.

– Vi vil nok se stadig flere med alvorlig leversykdom fra den første puljen som ruset seg med sprøyter. De begynte på 1960-70-tallet. Hos dem har hepatitt C rukket å utvikle seg.

Det går mange rykter om utbredelsen av hepatitt C i det tunge rusmiljøet. Fra talerstoler har det vært sagt at 95 prosent er smittet. I virkeligheten er det rundt 50 prosent, mener Kjersti Ulstein. Flere enn dette har fått viruset og kvittet seg med det på egen hånd. Rene sprøyter er lett tilgjengelig og virker forebyggende, men det er ikke nok.

– Det er vanlig å dele brukerutstyr som filter og kokekar. Herfra kommer nok det meste av smitten i dag. Kommunen ønsker å dele ut slikt utstyr, men mangler penger. Det er et stort paradoks: En del av Norges helsevesen betaler mange hundre millioner årlig for hepatitt C-medisiner. Så finnes det ikke noe budsjett å hente 2-5 millioner kroner til rent brukerutstyr fra.

Mindre aktører, som Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Sykepleie på Hjul, deler ut filter og kokekar i rusmiljøet. Likevel har smitten holdt seg stabil i mange år. Mange har ventet på nye medisiner mot hepatitt C. De kom på slutten av 2014, og fortsetter å komme.

– De nye medisinene er en revolusjon for 45 prosent av våre pasienter, som har genotype 1 av hepatitt C-viruset. De er blitt mye enklere å behandle. Genotype 3 er mest vanlig i Norge. Der bruker vi en blanding av gamle og nye medisiner for best effekt.

Du får ikke automatisk medisin selv om du får påvist hepatitt C. De nye medisinene krever at du må ha fibrose stadium 2. Det betyr at du har litt skade på leveren, men langt fra skrumplever.

– Det er ingen påvisbar risiko ved å ha fibrose stadium 2. Det er litt vanskelig å formidle at dette er helt trygt. De som tester positivt for hepatitt C, men som ikke kan behandles enda, kaller vi inn igjen, avslutter legen.

Teksten sto på trykk i =Oslo / =Norge mars 2016.