Nå deler Oslo ut flere røykefolieark enn sprøytespisser

Færre dør av overdoser i norske kommuner som har sluttet seg til overdosestrategien. Nå gjelder det å ikke falle tilbake til gårsdagens narkotikapolitikk, skriver Arild Knutsen.

Det var etter mange års trykk, særlig fra brukerorganisasjonene på rusfeltet, at myndighetene godtok overdosearbeid som satstingsområde. Nå videreføres Stortingets nasjonale overdosestrategi, som startet i 2013.

Regjeringen lanserte nylig Nasjonal overdosestrategi 2019 – 2022, som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall. Den begrunnes med at vi de to siste årene ser en begynnende nedgang i antall overdosedødsfall.

Både utdeling av heroinmotgiften nalokson og Switch-kampanjen (fra sprøyter til røyking) utpekes som viktige satsingsområder. I tillegg skal det innføres pakkeforløp for oppfølging av de som er reddet fra overdosedød, og rusmiddeltesting skal vurderes.

I storbyene har vektere og politi begynt å gå med heroinmotgift. Tidligere kom politiet løpende etter potensielle brukere, slang dem i bakken og ransaket dem, i tilfelle de var i besittelse av narkotika. Nå kommer politiet løpende mot brukere med heroinmotgift i nesespray, i tilfelle de er i ferd med å dø.

En jevnt økende toleranse for rusutfordringene har snudd nullvisjonen fra kampen for rusfrihet og over mot forebygging av overdosedødsfall. Det har ikke vært noen selvfølge at strategien skulle fortsette.

Underveis har det kommet innvendinger om manglende effekt av overdosemillioner, og anbefaling om å endre satsningen. Tiltakene mot overdoser har selvsagt tatt tid å bygge ut, men det var i liten grad effekten som lot vente på seg. Først og fremst var det forskningsresultatene.

Folkehelseinstituttet presenterer statistikken for overdosedødsfall hvert år i desember. Da har det gått nesten et år etter kalenderåret statistikken peker på, og nesten to år etter at endringer faktisk kan ha begynt å skje.

Dersom overdosetrenden snur i januar et år, blir dette først kjent i desember året etter. Dette er kritikkverdig i seg selv. Særlig ille blir det når det ikke tas med i politiske beregninger. Norge ligger fremdeles på overdosetoppen i Europa. Kun Sverige og Estland har flere dødelige overdoser. I disse landene står nullvisjonen mot rus stadig sterkt, substitusjonsbehandlingen og skadeforebyggingstiltakene er dårlig utbygd og de har ingen nasjonal overdosestrategi.

Fra 2016 til 2017 gikk antallet overdosedødsfall i Norge ned med 13 prosent. Nedgangen skjedde i de kommunene som har sluttet seg til overdosestrategien. I resten av landet er det en fortsatt økning.

Helsedirektoratets kampanje for utdeling av heroinmotgiften nalokson er i ferd med å bli et nasjonalt prestisjeprosjekt. Samtidig har dette fått skygge for Switch-kampanjen. Switch forebygger der motgift behandler, men sprøyterommene erstattes først høsten 2019 av brukerrom der heroin kan røykes.

Mens samfunnets arbeid for å oppnå nullvisjonen mot rus de siste tiårene har vært ujevn, har rekrutteringen til narkotikabruk og overdosetall ligget stabilt høyt. Switch-kampanjens tolerante tilnærming har derimot vist seg å gi betydelig gjennomslagskraft.

Mengden utdelte røykefolieark går stadig opp. Tilsvarende går mengden utdelte sprøyter stadig ned. I Oslo passerer antallet utdelte røykefolieark antallet utdelte sprøytespisser i disse dager.

Samtidig som mengden heroindødsfall har gått ned, har det skjedd en endring i hvilke stoffer folk dør av. Majoriteten av overdosedødsfallene i 2017 skyldtes andre opioider enn heroin, som smertestillende medikamenter og metadon. Dette har skapt politisk press for innstramming i forskrivningen.

Akkurat her bør tunga holdes rett i munnen. Disse medisinene er uhyggelig viktige for de som trenger dem. Flere kvinner får sterke smertestillende enn menn, men det er flest menn som dør av overdoser. Både smertepasienter og avhengige unngår et rent helvete når de får medisinene sine forskrevet.

Det finnes ikke et fnugg av bevis for at de smertestillende medikamentene som fører til overdoser, er foreskrevet av leger. Derimot er det godt dokumentert at de fleste som dør av metadon, ikke er innlemmet som pasienter i LAR.

Å stramme inn tilgangen til smertestillende og substitusjonsmedikamenter vil være i tråd med den gamle nullvisjonen mot rus. Det kan forventes å skape de samme ulykksalige konsekvenser som gårsdagens narkotikapolitikk. Isteden kan man gi råd om å unngå å blande medikamentene med alkohol, og justere administreringen av dem. Her trengs det en holdningsendring.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk