Myten om den fulle samen

Alkohol er et stort problem blant mange av verdens urfolk, men ikke blant samene i Norge. Det fins flere grunner til at de har klart seg bedre, blant annet en svensk vekkelsespredikant og hans forakt for livets vann.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er både maorier på New Zealand, aboriginer i Australia, urfolk i Nord- og Sør-Amerika og inuitter på Grønland hardt rammet av alkoholmisbruk. Problemet har ofte oppstått etter møtet med europeiske kolonialister, som både undertrykte lokalbefolkningen og brakte med seg brennevin.

I Australia viser studier at selv om færre aboriginer drikker alkohol enn andre australiere, er det flere som drikker farlig mye. Dobbelt så mange aboriginer dør av alkoholrelaterte helseskader. Myndighetene peker på årsaker som traumer over flere generasjoner, dårlig oppvekst, usikre bo- og arbeidsforhold og rasisme.

I Nord-Amerika har kronisk alkoholbruk ødelagt mange urfolksamfunn. På Grønland viste en nyere undersøkelse at over en femtedel av voksne med mindreårige barn har et skadelig misbruk. Øya har også verdens høyeste selvmordsrate.

For vår egen urbefolkning, samene, er situasjonen ganske annerledes. Arild Kjell Aambø har interessert seg for samenes forhold til alkohol. Han var seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet før han nylig ble pensjonist, og forteller om den siste folkehelseundersøkelsen for Troms og Finnmark.

– I 2020 kom en egen rapport om folkehelsa blant samer og kvener i nord. Der framstår ikke alkoholisme som et spesielt stort problem sammenlignet med befolkningen for øvrig. Verdens helseorganisasjon har vært opptatt av alkoholisme som et minoritetsproblem. Det er ikke alltid så lett å sammenligne ulike studier, men ut fra det jeg har lest, kan det se ut som om samene står i en særstilling i forhold til andre urfolk.

Ble et kjempeproblem

Hvorfor har ikke dagens samer de samme alkoholproblemene som andre urfolk i Vesten? Som flere andre urbefolkninger har også samene nokså kort erfaring med alkohol. De har ikke hatt tradisjon for ølbrygging.

Deres første og viktigste rusdrikk antas å ha vært klart brennevin, som kom utenfra. Det var lett å transportere og lett å bytte mot samenes naturprodukter. Selv prester byttet brennevin mot reinkjøtt og andre produkter. Spriten ble drukket under både religiøse og andre høytider. Da samene ble kristnet på starten av 1700-tallet, var det ingen motsetning mellom religion og alkohol, forteller Aambø.

– Det virker som om alkoholen ble brakt inn i forbindelse med kristningen av samene. Alkohol kunne gjøre dem mer medgjørlige, så det ble lettere å få innflytelse over dem. Det var en måte å myke opp relasjonen på. På starten av 1800-tallet var alkohol blitt et kjempeproblem blant samer.

Allerede i 1742 prøvde samene å få myndighetene til å rydde opp i den uregulerte brennevinshandelen. Den norske øvrigheta tjente penger på å selge sprit til samene, gjerne på krita. Mange ble avhengige og satte seg i dyp gjeld til kjøpmannen. Gjelden ble ofte innkassert via tvungen konfiskering og nedslakting av rein, med alvorlige følger for familier som ble rammet.

Når den fulle samen har blitt en stereotypi, kan det skyldes historiske filmer som «Kautokeinoopprøret». Opprøret fant sted i 1852, og motstand mot brennevinshandelen var en viktig del av det, forteller Aambø.

Konflikten mellom en gruppe samer som deltok i den læstadianske vekkelsesbevegelsen og representanter for den ikke-samiske øvrigheta kulminerte i et voldelig sammenstøt den 8. november dette året, ifølge Store norske leksikon. Både kjøpmannen og lensmannen i Kautokeino mistet livet, og presten ble pisket.

I et forsøk på å omvende bygdefolket til den rette formen for kristendom ble flere sperret inne og mishandlet. Mange av opprørerne, flere av dem under 18 år, ble idømt straffearbeid, og opprørslederne Mons Somby og Aslak Hætta ble henrettet.

En samlende vekkelse

Lars Levi Læstadius (1800–1861) var en svenskfødt prest som solidariserte seg sterkt med samene. Prekenene hans ble spredt vidt og bredt, på samenes eget språk. Han var en god formidler, som brukte metaforer og bilder hentet fra lokale forhold.

For å få budskapet fram til områder utenfor egen rekkevidde, brukte han lekpersoner, da mange samer hadde større tillit til dem enn til autoriteter. Dette beskriver Aambø i en lengre artikkel i det medisinske fagbladet Utposten fra 2021. 

– Det må ha vært en del kristne samer før Læstadius’ tid, men han skapte en vekkelse, som grep sterkt om seg mot midten av 1800-tallet. Samenes tolkning av Læstadius’ budskap virket samlende, og de skjønte at de måtte gjøre noe med brennevinsforbruket.

Læstadius var oppvokst med en alkoholisert og aggressiv far. Han hadde et annet syn på alkohol enn de første kristne misjonærene som kom til samenes områder i nord. Etter hvert ble alkoholen hans viktigste kampsak. Den religiøse bevegelsen ble politisk.

Han organiserte samiske skoler, og lærerne der brukte fritiden til å reise rundt og spre avholdsbudskapet. En rekke lekfolk engasjerte seg dermed både i den religiøse vekkelsen og alkoholsaken. Kampen mot alkoholen ble en del av samenes kamp for en egen identitet, mot fornorskingspolitikken.

Assimileringen av samer startet allerede på 1700-tallet, den gang med religiøse motiver. På 1800-tallet var det nasjonalisme som gjaldt, og samisk kultur ble ansett som primitiv, noe som måtte underordnes den siviliserte norske majoritetskulturen.

Læstadius tolket Bibelens budskap inn i en samisk oppfatning av naturen og virkeligheten. Slik klarte han å knytte folkets hverdag og tradisjoner sammen med kristen tro. Læstadianismen ble en motvekt til assimileringen. Bevegelsens leveregler har sørget for lavere alkoholforbruk blant samer helt fram til vår tid, mener Aambø.

– Slik predikanten Hans Nilsen Hauge gjorde mye for den norske folkehelsa, betydde Læstadius mye for folkehelsa i nordområdene. Det er sikkert stor variasjon innenfor læstadianismen, men de er kjent for å utøve sterk sosial kontroll. Det omfatter både alkohol og andre ting, og har hatt både positive og negative sider.

Den som tier er uenig

Aambø tror det kan være flere grunner til at samene ikke har de samme alkoholproblemene som mange andre urbefolkninger i dag.

– Rusproblemer henger sammen med blant annet utenforskap. Samene har fått sitt eget Sameting og er i dialog med storsamfunnet om saker som angår dem, blant annet om utnyttelsen av naturområder. Man kan reise spørsmål om i hvilken grad deres synspunkter får gjennomslag, men jeg tror dialogen mellom samene og majoritetsbefolkingen er viktig, også i denne sammenhengen. Jeg er ingen ekspert på hvordan dialog med urbefolkninger har foregått i andre land, men for meg ser det ut som om Norge i nyere tid har vært bedre på det.

Norge har også egne tilbud til samer som sliter med rus og psykiske problemer. Hanne Svinsås Magga er selv same og jobber som psykiatrisk sykepleier i Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS). De har kontor flere steder i landet, blant annet i Oslo. Magga jobber ved kontoret på Røros.

– Vi gir behandling basert på samenes kulturelle ståsted. Mestringsstrategiene du har fått med deg fra oppveksten, kan være ulike fra kultur til kultur. Det er viktig at vi vet hva slags virkelighet samene står i og hvordan de kommuniserer.

Hun gir et eksempel: Der det på norsk sies det at «den som tier samtykker», er det omvendt på samisk. Der kan det heller antas at den som tier, er dypt uenig.

Selvberging er et viktig ideal i den samiske kulturen. Det gjelder også når du har problemer, forklarer Magga. Du skal ikke fortelle om det du sliter med til hvem som helst, spesielt ikke autoriteter. Og når du først forteller, går du ikke rett på sak.

– Med samiske pasienter må vi snakke rundt tematikken før vi kan gå inn på det som er mest tabu. Blir du møtt av en samisk behandler, slipper du å bruke tid på å lære opp behandleren i kulturforståelse. Tenk at du får innkalling til rusbehandling akkurat når du skal samle rein og flytte for sesongen. Du har ingen andre som kan ta jobben, men takker du nei til behandlingen, kan du bli stemplet som umotivert. I virkeligheten tar du ansvar: Hvis du ikke flytter reinen din, har du kanskje ikke noe inntekt i fremtiden. Du får ikke mindre rusproblemer av å sette deg i en vanskeligere livssituasjon.

Skyhøy arbeidsglede

Magga understreker at samer deler utfordringer med andre minoriteter. Én av tre voksne samer har blitt utsatt for hets basert på etnisitet. Likevel kan man si at samer står i en særstilling blant urbefolkninger i verden.

– Samer er for så vidt et av verdens heldigste urfolk. Det har blitt stadig mer aksept for at de må tas på alvor. Det å ha et flerkulturelt blikk gjør en stor forskjell. Samtidig har vi nå rene klondykestemningen for å utnytte naturressurser i Norge. Da er samene i veien. Spesielt sørsamer og reindriftsbefolkningen er truet. Det er vel ingen annen gruppe enn samene som kan notere så stor variasjon mellom press fra storsamfunnet på den ene siden, og tilfredshet med arbeidet sitt på den andre siden.

I undersøkelsen «Reindriftas hverdag» fra 2018 oppga 98 prosent av reindriftssamene høy jobbtilfredshet. De hadde stor mestringsfølelse og arbeidsglede, noe som kan beskytte mot psykiske vansker og rusproblemer.

– Spesielt for samiske menn har tilhørighet til naturen vært veldig viktig. Det gir styrke. Man finner også støtte i hverandre. Storfamilien står sterkt blant samene, og det kan være veldig positivt når den fungerer som den burde. Selv om samer ikke deler det som er vanskelig med hvem som helst, kan de dele det med de nærmeste.

Betydningen av kulturelle faktorer for alkoholbruk er best studert blant unge samer. De som i sen ungdomstid er mest fornorsket, drikker alkohol hyppigere og har oftere vært fulle, sammenlignet med mer tradisjonell samisk ungdom. En sterk samisk identitet er beskyttende og forbundet med mindre «bingedrikking» i sen ungdomstid.

Magga forteller at det for noen år siden kom en større undersøkelse om rusmisbruk blant unge i nord. Der oppdaget man at jo sterkere tilknytning du hadde til det samiske, jo mindre var alkoholinntaket.

– Jeg har irritert meg veldig over myten om den fulle samen. Har du lite kjennskap til samer og ser en i samekofte som er full, er det klart du kan få et visst inntrykk. Men studier viser det motsatte av det fordommene sier. Vi har ikke noe grunnlag for å si at samer drikker mer enn nordmenn, heller mindre, sier hun.

Oppgjør ved reingjerdet

Magga er fra en familie som drev med rein fram til slutten av 1980-tallet i Sør-Varanger. Hun er gift med en reineier fra Røros og bor i dag like utenfor byen. Hun forteller at læstadianismen aldri kom til samene i sør. Her var det andre ting som fikk betydning for å dempe alkoholbruken. Tidligere serverte norske oppkjøpere av reinkjøtt mye alkohol ved reingjerdene. Fra 1960-tallet ble det tatt et oppgjør med dette.

– I det sørsamiske området var det flere sterke distriktsledere som forbød alkohol ved reingjerdet. De bortviste både folk som hadde det med seg, og de som var synlig beruset. Det hadde nok stor betydning for deler av det sørsamiske miljøet, som du blant annet finner på Rørosvidda.

Magga peker også på religiøs tilknytning og åndelighet blant samer generelt som en beskyttelse mot rus.

– I en religiøs setting hvor alkohol ikke er tillatt, vil det ha en effekt. Det er ikke bare læstadianismen som står sterkt i den samiske befolkningen. Det er også pinsemenigheten og den gamle religionen. Jeg vil si at åndeligheten er større i den samiske befolkingen enn i den norske.

Frykter for fremtiden

Det fins ingen egen statistikk for bruk av ulovlige rusmidler blant samer. Når det gjelder drikkemønster, har det samiske vært kjennetegnet av mer totalavhold enn det norske. Folkehelseundersøkelsen fra 2020 viser at betydelig færre samer i Troms og Finmark drikker alkohol to ganger i uka eller mer, sammenlignet med etniske nordmenn.

Blant samer er det også færre kvinner som drikker ofte sammenlignet med menn. Til gjengjeld er litt flere samer enn ikke-samer daglige røykere. Magga er usikker på hvilken betydning velferdsstaten har for samenes rusbruk, men det fins en sammenheng mellom levekår og rusproblemer.

– Du kan ta en hvilken som helst bygd der ting fungerer dårlig, for eksempel med høy arbeidsløshet, og du vil finne høyere alkoholmisbruk.

Antakelig er det mindre av slike risikofaktorer blant samer enn blant andre urfolk, sier Magga. Hun understreker at det ikke finnes nyere tall på dette, men en undersøkelse om livsvilkår hos samer skal gjennomføres fra i sommer. Selv er hun særlig bekymret for framtida til én gruppe samer:

– Det er krise i reindrifta nå. Du vet ikke om du har noen fremtid, kanskje ønsker fire-fem ulike kapitalinteresser å utnytte området ditt. Da øker faren for å døyve ting med rus. Jeg har selv vært pårørende til en med rusmisbruk som tok livet sitt for halvannet år siden. Jeg er redd vi skal miste flere til rus og selvmord fordi fremtidshåpet forsvinner.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 2/2023.