Meningen med rus om morgenen

Hvem er det som går på pub etter frokost, og hvorfor ville Øystein Skjælaaen studere de positive sidene ved rus? Sosiologen jobber også på Sprøyterommet, og synes vi glemmer noe i debatten om de ulovlige rusmidlene.

Klokka er ni om morgenen, og anleggsarbeidere er de eneste som lager bråk i utelivsstrøket på Grünerløkka. Et stykke opp i Trondheimsveien ligger Ocean Bar. På nettet presenterer stedet seg med fancy, blålilla lys og ungt klientell på bildene.

Nå blir vi møtt av noe helt annet innenfor døra. Biljardbordet bader i dagslys, og ingen bruker det. En eldre mann sitter alene med en halvliter øl. En middelaldrende kvinne har et glass hvitvin og en laptop foran seg.

I hjørnet nærmest døra sitter tre venner i tidlig pensjonsalder. En av dem er Bror Wyller. Han presenterer seg som forhenværende lege, men han har vært mer aktiv som skribent. Nå er han langt nede i dagens første øl.

– Dette er den eneste puben i Oslo som åpner klokka åtte. Før var det flere, men de gamle rølpepubene som åpnet tidlig er borte. Her er det et mentalt miljø. Noen kommer fordi de ikke orker å vente til de får kjøpt øl i butikken klokka ni, men det er ikke mange. Du møter sosialt innstilte og skapende individer. Om morgenen kan du også møte folk som kommer rett fra nachspiel, forteller han.

Overfor Bror ved bordet sitter Marit. Hun vil ikke omtales med etternavn, men forteller gjerne hvorfor hun er her.

– Gamle folk våkner tidlig, vet du. For halvannet år siden gikk jeg av med førtidspensjon. Det ble en altfor stor overgang. Det som trekker meg hit er at jeg vil møte venner. Men jeg er ikke ensom, jeg har både mann og katt hjemme.

Den tredje ved bordet er Bjørn. Han våknet også tidlig.

– Jeg drakk ei halvflaske vin og litt whisky før jeg kom hit i dag. Her på Ocean pleier jeg å ta et par-tre øl og dra videre. Noen ganger går det flere uker mellom hver gang jeg kommer. Da prøver jeg å være flink gutt og ikke ta noe.

Stakk du innom Ocean på dette tidspunktet for sju år siden, ville du muligens møtt Øystein Skjælaaen. Han tilbrakte 130 morgener på en håndfull morgenpuber mens han jobbet med doktorgraden i sosiologi. Temaet var fellesskap rundt morgenpilsen. Nå er han tilbake på puben for å snakke med oss.

– Ocean er blant de mer sosiale pubene jeg besøkte. Mange jeg traff på pub om morgenen kaller seg alkoholikere, men det er mange måter å være alkoholiker på. Når du gjør feltarbeid som forsker, oppdager du kompleksiteten i mennesket.

På Grønland prøvde noen morgenpuber å unngå de mest alkoholiserte gjestene, forteller Øystein. De skrudde opp prisen litt. Det nye skillet ble etter hvert viktig for noen av gjestene: «Vi drikker, men vi drikker ikke sånn som de der borte».

Under arbeidet med doktorgraden, begynte Øystein selv å drikke øl sammen med pubgjestene. Da ble det lettere for dem å snakke med ham, og han følte seg ikke lenger som et utskudd. Han nøyde seg med én eller to halvlitere. Denne morgenen drikker han bare kaffe.

Vennene i hjørnet diskuterer ølpriser. Bror mener halvliteren koster 49 kroner på Ludus nedi gata. Bjørn er ganske sikker på at det er 52. I så fall er Sandaker Café billigst i byen. Der er det i hvert fall 49 for ølen. På Ocean må du ut med 68 kroner. Det er fortsatt godt under snittprisen i Oslo, som er 86.

Bror forteller at han aldri drikker alkohol hjemme. Det gjorde han bare de fem årene han bodde i Polen. Da hadde han alltid en flaske vodka i huset. Nå drikker han kun når humøret er bra fra før. Snart reiser han seg og går bort til jukeboksen ved siden av bardisken. Han sørger for at vi får høre Jokke & Valentinerne gjennom høyttaleren:

«Jeg syns dem stirrer og prater om meg. Det er vel best å bøtte på med tequila.»

Bror forteller at han pleide å ha et privat «forskningsprosjekt» han kalte Brunforsk. Han studerte brune puber. En av dem var Lille Laila, som han kalte en «pulverbrun pub».

– Der ble det konsumert en del amfetamin. Det gjør at folk kan drikke mer øl uten å bli fulle. Jeg kjenner til mange miljøer hvor det flommer av amfetamin. I en liten, norsk by møtte jeg en som fortalte meg at han hadde drukket 34 halvlitere den dagen. Han var bare litt full. Det hadde ikke vært mulig uten amfetamin.

Øystein Skjælaaen ga nylig ut boka «Meningen med rus». Den handler om hva rusen gir oss. Folk er stort sett klar over potensielle farer, skriver han. Likevel søker de rus. Da blir det viktig å finne ut hva slags funksjon de ulike rusmidlene har for folk.

– Jeg kjenner til mange miljøer hvor det brukes ulovlige stoffer. Selv har jeg røkt en del cannabis og prøvd et par andre stoffer, men det er alt. Nå har jeg skrevet en bok som er friere i sjangeren enn en akademisk artikkel. Det gir mer rom for å bruke egne opplevelser.

Øystein har tidligere jobbet med rusforskning i ti år, også innen ulovlige rusmidler. I dag er han frilanser med både akademiske og andre oppdrag. Av og til jobber han på Sprøyterommet, der heroinavhengige kan innta stoff i trygge omgivelser. Nylig åpnet rommet også for andre stoffer, under betegnelsen brukerrom.

– Når du trenger et rusmiddel hver dag for å fungere, dreier det seg om noe av det samme, enten det er alkohol eller heroin. Men Sprøyterommet er ikke like koselig som en pub. Det er vanskelig å se for seg at man møblerer det med Chesterfield-stoler. Det blir mer som en institusjon, og så serverer vi jo ikke rusmidler der.

På Sprøyterommet ser Øystein folk ruse seg på ulike måter, akkurat som på puben.

– Noen som kommer til Sprøyterommet nøyer seg med en «friskmelding». De ser litt freshere ut når de går enn da de kom inn. Andre blir så ruset at de blir sittende der i flere timer. På heroinklinikker i utlandet får du akkurat den dosen du trenger for å holde deg frisk. Så går du videre på jobb eller noe sånt. Ren heroin i rett dose er mindre nedbrytende for kroppen enn alkohol, forteller han.

På morgenpubene Øystein besøkte, var det stor overvekt av menn. Oftest var de eldre og hadde lite nettverk. Mange satt også alene på puben. Hvorfor satt de ikke bare hjemme og drakk billigere øl isteden?

– Mennesker har behov for å ha folk rundt seg, men det trenger ikke alltid å være så tett. Har du vært inne en dag, hjelper det bare å komme ut og se andre mennesker. Folk drikker også annerledes på pub enn hjemme. Du kan tenke på det som disiplinerende. Hjemme spiller det mindre rolle hva du gjør.

Vi spør Marit om hun drakk noe før hun kom hit i dag. Hun nøler, før hun antyder at det kanskje ble et glass rødvin. Om kvelden er det mange studenter her, forteller hun. Det har kommet et nytt studenthus i nabolaget.

Norske studenter drikker fortsatt mer enn de har godt av, ifølge Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse 2018. Den viste at 44 prosent hadde risikabel eller skadelig alkoholbruk. 27 prosent av studentene oppga å ha prøvd eller brukt ulovlige rusmidler, oftest cannabis. Øystein mener likevel at mange ikke er særlig begeistret for cannabis.

– Statistikkene forteller at opp mot en million nordmenn har prøvd cannabis, men de fleste har bare brukt det én eller noen få ganger. Det kan bety at de ikke syntes det var så interessant. Jeg kjenner mange som blir tause og innesluttet av det.

Mange kjenner Øystein Skjælaaen best som musiker i bergensbandet Real Ones. Det fins mange myter om rus i musikkbransjen. De er noe overdrevet i forhold til virkeligheten, mener han.

– I mitt musikerliv har det vært lite kokain på bordet. Det er jeg glad for. Det er et veldig vanedannende og skummelt stoff, som gjør at festen aldri slutter. Når vi først skal ha en rusreform i Norge, kunne vi laget flere og mer nyanserte kategorier for de ulike rusmidlene. En hensiktsmessig regulering av ulike stoffer må ta utgangspunkt i hva stoffene faktisk gjør. Historiske tilfeldigheter har avgjort hvordan vi lovregulerer rusmidler i dag. Det er så mye politikk, følelser og tradisjoner inne i bildet at det er vanskelig å ha en fornuftig inngang til hvordan stoffene skal behandles.

Forskere som studerer alkoholbruk, spør gjerne hvor mange enheter folk har drukket. Det er vanskelig å få til med ulovlige rusmidler. De selges jo ikke i forpakninger med kjent innhold og styrkegrad.

– Noe som ofte glemmes i debatten om ulovlige rusmidler, er at stoffenes virkning kommer helt an på hvordan du bruker dem. Vi vet godt at én øl ikke er farlig. Slik er det med alle rusmidler, det har stor betydning hvor mye du tar og hvor raskt du tar det. Ser vi på rusmidlene i seg selv, regnes alkohol blant de mest skadelige. Mange ulike beregninger viser det. Samtidig har mange erfart at alkohol ikke er særlig problematisk for dem. Det dumme med uregulerte markeder for rusmidler, er at du ikke vet hva du får i deg.

Øystein er en avslappet fyr, med et avslappet syn på folks rusbruk. Han synes ikke det er «juks» å skaffe seg gode opplevelser ved hjelp av rusmidler.

– Vi mennesker søker alltid etter tilstander vi verdsetter. Så har vi ulike verktøy for det. Rus er et verktøy vi har brukt gjennom hele historien. Jeg synes folk skal få lov til å sette pris på den rusen som fins. De aller fleste bruker rusmidler på en uproblematisk måte. Så må vi hjelpe i situasjoner der det blir problemer. Det er viktig at vi slutter å straffe folk for å putte noe i sin egen kropp. Der er vi på god vei i Norge. Mange har innsett at vi bruker fryktelig mye politiressurser på rusfeltet, uten å vite helt hva vi får igjen for det.

På Grünerløkka er noen skjenkesteder mer befolket enn andre om morgenen. De som skjenker kaffe, er særlig populære. En vanlig kaffekopp inneholder rundt 100 milligram koffein. Hadde den inneholdt 8 gram, ville den tatt livet av deg. På en kaffebar er det nesten umulig å få i seg en dødelig dose. En kort spasertur nærmere sentrum, florerer det av potensielt dødelige doser med psykoaktive stoffer. Kontrasten mellom hvordan vi behandler de ulike stoffene og brukerne er litt kjip, synes Øystein.

– Hvor mange er ikke avhengige av kaffe om morgenen? De blir gretne og får hodepine hvis de ikke får i seg koffein. Det er abstinenser, avslutter han, oppkvikket av dagens første kaffekopp.

Teksten sto på trykk i =Oslo oktober 2019.