Lyst og bedøvelse

Bruken av lystgass har vært mildt sagt mangfoldig, fra britiske overklassefester til tivoli, borgerkrig, sykehus og bilmotorer. Nå vekker ungdommers bruk bekymring.

Tekst: Kari Bu
Foto: Wellcome Images / Wikimedia Commons

I 1767 oppdaget en selvlært kjemiker fra Leeds i England noe som skulle revolusjonere brusindustrien: karbondioksid. Han tilførte gassen til vann, noe som muliggjorde masseproduksjon av brus. Tidligere måtte folk nøye seg med naturlig kullsyre fra gjærede drikker som øl og cider.

Joseph Priestley (1733–1804) var egentlig prest, men minst like opptatt av gass som av Gud. I 1772 ble han den første som syntetiserte dinitrogenoksid, men Priestley ante nok ikke at han med dette også skulle bidra til rusindustrien. Kildene strides om hvorvidt han inhalerte gassen, men han brukte den i hvert fall ikke som rusmiddel.

Priestley ble den første til å fremstille en rekke gasser, mens den yngre kjemikeren Humphry Davy (1778–1829) interesserte seg mer spesifikt for dinitrogenoksid, bedre kjent som lystgass. Gassen frigjøres når ammoniumnitrat varmes opp, men produseres også naturlig av bakterier, og regnes som den tredje viktigste klimagassen etter CO₂ og metan.

Da Davy jobbet som assistent ved et laboratorium i Bristol, inhalerte han gassen i store mengder. Den fikk ham til å le, så han kalte den «laughing gas» (lattergass). Davy rekrutterte nye forsøkspersoner, som beskrev sine opplevelser i vitenskapens tjeneste. Foruten en trang til å le, kunne lystgass gi en varm følelse, som å komme inn fra kulden.

Noen følte at gassen dempet smerter, og noen synes det lignet opplevelsen av utsøkt musikk og poesi. «Jeg følte meg som lyden av en harpe», sa én. Umulig å beskrive, mente andre. Selv om lystgass bare virker i få minutter etter innånding, kjente flere forsøkspersoner seg oppstemt i timene etterpå. Davy skrev detaljert om dette i sin tykke bok fra år 1800: «Researches, chemical and philosophical, chiefly concerning nitrous oxide, or dephlogisticated nitrous air, and its respiration».

Partygass

Humphry Davy var ikke bare kjemiker, men også dikter og omgangsvenn av kjente romantiske poeter. Selv om han følte at lystgass gjorde ham mer kreativ, ble han aldri en anerkjent poet. Diktene hans ble best kjent som supplement til hans mer vitenskapelige skildringer av mentale tilstander.

Davy mente at menneskers følelser har mer med kjemi å gjøre enn med en allmektig Gud, et kontroversielt syn på den tiden. Forslaget hans om at lystgass kunne brukes som smertestillende ved operasjoner fikk lite oppmerksomhet, kanskje fordi man den gang anså smerte som et nødvendig tegn på at pasienten var i live under inngrepet. Det skulle ta 40 år før lystgass ble tatt i bruk som bedøvelse.

I mellomtiden begynte den britiske overklassen å bruke gassen på fest. Laboratoriet der Davy jobbet, The Pneumatic Institution, ble et sted der poeter, kirurger, vitenskapsfolk og celebriteter flokket til fasjonable lystgassfester. Etter hvert ble lystgass solgt på flasker og brukt på tivoli og teater, hvor folk samlet seg for å se andre under påvirkning eller prøve selv.

Lystgass som underholdning spredte seg til USA, der studenten Gardner Quincy Colton slo seg opp med lystgasshow. Etter at han tjente 535 dollar på sin første offentlige demonstrasjon av gassen i kjempekirken The Broadway Tabernacle, forlot han medisin­studiet for å reise rundt og holde foredrag og demonstrasjoner.

I 1844 opptrådte han i Hartford i Connecticut da én av de frivillige deltakerne fra publikum skadet foten. Én av tilskuerne bet seg merke i at den skadete ikke så ut til å føle smerte. Som tannlege hadde Horace Wells sett behovet for anestesi, så neste dag inviterte han Colton til tannlegeklinikken sin. Colton administrerte lystgass mens Wells fikk trukket en visdomstann av en kollega. Wells følte ikke smerte under inngrepet og ble dermed overbevist om at gassen kunne endre medisinsk praksis.

Foto: Marco giuffre1993 / Wikimedia Commons

Bedøvelse og fart

Wells gjorde selv en rekke smertefrie inngrep på pasienter, noe som var banebrytende på den tiden, men da han i 1845 skulle demonstrere bruk av lystgass som bedøvelse under tanntrekking, gikk det galt. Pasienten på Massachusetts General Hospital i Boston både så og hørtes ut til å lide under inngrepet.

I ettertid ble det sagt at Wells feildoserte lystgassen – pasienten led av overvekt og alkoholisme, noe som kan ha gjort dosen mindre effektiv. Wells’ rykte som tannlege var uansett skadet. Han ble deprimert og ga opp karrieren som tannlege, men fortsatte å lære opp andre i bruk av lystgass.

Venner oppfordret ham til å patentere oppdagelsen, men Wells ønsket at anestesi skulle være fritt tilgjengelig. I 1864, 16 år etter at Wells tok sitt eget liv, hedret Den amerikanske tannlegeforeningen ham som oppdageren av moderne anestesi.

Lystgass ble verdens første bedøvelsesmiddel, tett fulgt av eter i 1846 og kloroform i 1847. Under den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) ble lystgass brukt som bedøvelse både for smerter og sjokk etter krigsskader. Bruken var begrenset, for gassen var vanskelig å transportere, men det var likevel et betydelig fremskritt.

Eter og kloroform ble fortsatt brukt til narkose ved større inngrep, men særlig kloroform kunne ha alvorlige bivirkninger. Fra 1880-årene ble lystgass brukt som smertelindring ved fødsler, noe som skulle bli svært utbredt også i Norge.

Norsk Hydro solgte ammoniumnitrat til produksjon av lystgass helt fra starten i 1905. Under første verdenskrig var det stor mangel på bensin og oljeprodukter, og biler kjørte derfor på blant annet lystgass. Bilførere har også tydd til gassen av andre årsaker – når gassen blandes med bensin, økes motorens forbrenning og dermed bilens hastighet, skrev Bergens Tidende i 2004. Ifølge avisa hadde en forhandler i Bergen solgt flere hundre såkalte lystgassanlegg, hovedsakelig til unge bilførere med raske biler.

Vekk med skrekk

Selv om det var en tannlege som brakte lystgass inn i medisinen, skulle det ta lang tid før hans norske fagfeller fikk ta i bruk gassen. «I Norge er det så at det kun er læger som har anledning til å forordne narkose, så hittil har ikke tannlægene anledning til å bruke lystgassen», skrev Aftenposten i februar 1940.

46 år senere meldte NTB at lystgass i tannlegetjenesten fortsatt var under utredning. Riktignok ble det brukt sporadisk, som på Norges tannlegehøyskoles barneavdeling. Der kunne engstelige barn få lystgass for å utvikle et godt forhold til tannleger. «Ved å oppleve behandlingen som trygg og avslappet de første gangene, vil de komme inn i en god sirkel», sa avdelingsleder Karin Rambøl til Aftenposten i 1981.

Femten år senere skrev avisa Raumnes at over 100 norske tannleger brukte lystgass mot tannlegeskrekk. «Vi bruker lystgassen på en helt annen måte enn for eksempel fødeavdelinger gjør. Fødende styrer mengden selv for å dempe smertetoppene. Her gis gassen kontinuerlig for å holde pasienten på ett nivå under hele behandlingen», sa tannlege Trond Erik Sjørbotten på Årnes.

En anonym kvinnelig pasient lovpriste praksisen: «Tror det var 20 år siden sist jeg var hos tannlegen. Skrekken var så alvorlig at jeg flere ganger stakk av fra venteværelset. Nå koster det meg ingenting. Lystgassen gjør meg likeglad, og hever smerteterskelen. Og behandlingen kan ha vart i bortimot et par timer når jeg føler at den bare såvidt har begynt. Tidsbegrepet forsvinner», sa hun til avisa. Tannlegen fortalte at denne endrede tidsoppfatningen gjorde at han fikk utrettet mer, selv om pasientene ikke sovnet og alle reflekser var i orden.

Nye importører

På 1970- og 1980-tallet ble rusbruk blant ungdom slått stort opp i media. De sniffet lim, maling, bensin og andre løsemidler, men lite tydet på at de brukte lystgass. Først i 1993 ble lystgass som ungdomsrus et tema i Norge. I Aust-Agder ble det avslørt at unge stjal gassen, skrev VG.

Samme år slo lærere i Narvik alarm om at skoleelever ruset seg på refillpatroner til kremsprøyte fra vanlige butikker. «Det virkelig farlige med disse patronene er at gassen kan ha en temperatur ned til minus 96 grader. Innhalering kan føre til lammelse av åndedrettsorganene. Den har noen av de samme egenskapene som kulldioksid», sa kjemilærer Britt Johnsen.

Dersom du inhalerer ren lystgass, for eksempel direkte fra en gassylinder under trykk eller fra en ballong fylt med ren lystgass, kan det føre til en kvelning. Når lystgass brukes medisinsk, blandes den alltid med oksygen.

Den nye rustrenden ser ikke ut til å ha festet seg før i 2014. Da mottok ledelsen ved Grong videregående skole en bekymringsmelding fra politiet om at elever sniffet lystgass i fritiden. Et elevrådsmedlem fortalte at hun sluttet med dette da hun ble klar over helsefaren.

Daværende leder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Kristin Kjønaas Kjos, sa til NRK Trøndelag at hun aldri hadde hørt om slik sniffing, men det hadde Clas Ohlson. Butikkjeden hadde allerede innført 20 års aldersgrense for kjøp av lystgasspatroner, hvis egentlige hensikt er å gjøre det enkelt å piske krem til riktig konsistens. Patronene kan også brukes til å lage luftige mousser og bakverk.

I 2016 fortalte unge til NRK at lystgass var «en stor greie» i Syden. Martine (21) hadde besøkt skandinaviske utesteder på Rhodos, der ballonger med lystgass ble tilbudt ved inngangen. Hjemme i Norge opplevde kjøkkenbutikken Kitchn at flere unge ba om krempatroner, særlig under russetiden og festivaler. Sommeren 2020 ble det funnet massevis av gasspatroner rundt Sørenga i Oslo.

I vinter meldte NRK at norske nevrologer opplevde noe de ikke hadde sett før: Pasienter som hadde brukt lystgass over lengre tid, hadde fått så store lammelser at de ikke kunne gå. På et halvt år kom ti slike tilfeller til Oslo universitetssykehus, hovedsaklig menn i 20-årene.

Noen blir langsomt bedre, mens andre aldri blir helt friske igjen, sa nevrolog My Vuong Hermansen. Nevrologene tror bruken av lystgass økte under pandemien fordi andre rusmidler ble vanskeligere å få tak i. Lystgassen brukes ofte sammen med alkohol, noe som øker sjansen for skader.

I Norge er det industrikonsern og helseforetak som har vært de største importørene av lystgass, men de siste tre årene har Tolletaten sett en ny gruppe: privatpersoner, enkeltpersonforetak og mindre selskaper. I 2022 importerte denne gruppen lystgass til en verdi av 11 millioner kroner. Nå har helse- og omsorgsdepartementet bedt Folkehelseinstituttet vurdere behovet for tiltak.

Storbritannia kriminaliserer

Norge er kjent for en streng ruspolitikk, men når det gjelder lystgass er mange strengere enn oss. Danmark forbyr salg av lystgass til alle under 18 år. I New York er det 21 års aldersgrense for kjøp av krempatroner med gassen, og i Nederland, kjent for sin liberale holdning til cannabis, er lystgass forbudt. Norge har foreløpig ingen aldersgrense for kjøp, selv om enkelte butikker har innført sine egne.

I Storbritannia er lystgass blitt det tredje mest brukte rusmiddelet blant unge under 25 år, etter alkohol og cannabis. I slutten av mars vedtok landet å kriminalisere besittelse av gassen. Dermed gikk de imot anbefalingen fra sine egne rådgivere i Advisory Council on the Misuse of Drugs. Rådet mente at et forbud ikke står i forhold til skadepotensialet og at det vil skape problemer for legitim bruk av lystgass.

Flere rusorganisasjoner har også kritisert vedtaket. De mener det kan føre til mer produksjon av lystgass blant kriminelle, og at man heller bør informere bedre om risikoen. «Å få et kriminelt rulleblad vil være langt mer skadelig for de fleste som bruker lystgass enn selve bruken», sa Adam Winstock, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, til BBC.

I medisinen er lystgass en suksesshistorie. I 2007 begynte Norge å bruke gassen ved kortvarige og lettere ortopediske inngrep på barn. Risikoen for komplikasjoner og bivirkninger er lavere enn ved bruk av narkose. Det korter ned både ventetid og behandlingstid, slik at flere kan behandles.

På samme tid valgte over halvparten av alle fødende i Norge å bruke lystgass som smertelindring. Siden har flere sykehus fjernet tilbudet ved fødeavdelinger, ikke fordi det er skadelige for de fødende, men på grunn av en mulig risiko for jordmødrene. Andre sykehus har sørget for bedre utstyr og ventilering, slik at fødende fortsatt får muligheten.

Av de tre tidlige bedøvelsesmidlene i moderne anestesi, er lystgass den store overleveren. Eter og kloroform har vi sluttet med for lengst.

Hovedkilder: horacewellsclub.com, «Researches, chemical and philosophical, chiefly concerning nitrous oxide, or dephlogisticated nitrous air, and its respiration» av Humphry Davy (1800), Store norske leksikon, Retriever mediearkiv, Aftenpostens arkiv.

[FAKTA]

Lystgass

• En naturlig klimagass, også kalt dinitrogenoksid. 
• Gassen produseres fra bakterier i jord og vann. I landbruket er den et avfallsprodukt som oppstår når nitrogenholdig gjødsel brytes ned.
• Har blitt brukt til medisinske formål siden 1840-tallet. Rekreasjonell bruk som rusmiddel har vært kjent siden 1800. Brukes også blant annet som drivgass i spraybokser og krempatroner.
• Kan virke smertestillende, euforisk og endre sanseinntrykk. 
• Inhalering av industriell lystgass, som i motsetning til medisinsk lystgass ikke er tilsatt oksygen, kan fortrenge oksygen fra lungene og i verste fall gi nerveskader.

Teksten sto på trykk i =Oslo nr. 5/2023.