Lokalvalg for dummies

Tone Sofie Aglen er politisk kommentator i NRK Nyheter. Her forklarer hun det vi lurer mest på om kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Hvem har stemmerett i lokalvalget, og hvordan skiller dette seg fra stortingsvalget?

– Det er mindre krav til hvor lenge du har bodd i Norge ved kommunevalg enn ved stortingsvalg. Utenlandske statsborgere som har bodd her de siste tre årene, samt statsborgere i andre nordiske land som er blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret, kan stemme ved lokalvalg. Ved stortingsvalg må du ha norsk statsborgerskap. 

Kan man miste stemmeretten, om man for eksempel er syk eller ikke samtykkekompetent?

– I Norge er stemmerett en menneskerett, og det er slutt på at myndige personer kan fratas stemmeretten. Hvis du er beruset, kan du bli bortvist fra stemmelokalet. Inntil for få år siden var det heller ikke lov å selge alkohol på valgdagen. En velger som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse ikke kan stemme alene, kan etter eget ønske få hjelp av en stemmemottaker eller en annen person som velgeren selv peker ut.

Hvordan stemmer man om man sitter i fengsel, bor på en lukket institusjon, er i utlandet, og så videre?

– I utlandet er det forhåndsstemming via post. Det har hendt at et valg ble avgjort da det kom en sekk med stemmer litt sent. I fengsel er det som på sykehjem og andre institusjoner, at valgmyndighetene reiser rundt og lar folk stemme der. Det har blitt mye vanligere å forhåndsstemme, noe som har gjort stemmegivning mer tilgjengelig for mange.

Hva avgjør hvor du har stemmerett?

– Det handler om hvor du er bostedsregistrert. Har du flyttet, må du melde flytting til Folkeregisteret før 30. juni i valgåret for å stemme i din nye kommune.

Hvem kan stille til valg, og hvordan blir valglistene satt sammen?

– De som kan stemme ved valg i Norge, kan også stille til valg. Du må bli foreslått på en liste. Ofte har partiene de viktigste profilene sine på førsteplass. Så er det viktig å speile ulike kjønn, aldre og bakgrunner i partiet. I et stort parti som Ap tror jeg man vil tenke på å ha med noen litt mer til venstre og noen litt mer til høyre. Tilhørighet til ulike deler av byen spiller også en rolle.

Hvordan danner jeg et politisk parti?

– Først må du samle minst 5000 underskrifter fra valgbare personer. Partiet må også registreres. Dette er nok ikke den vanskeligste delen av jobben. Mange av de nye listene som stiller til valg blir døgnfluer som forsvinner ganske fort. Bompengepartiet fikk mange stemmer ved forrige kommunevalg, men er nesten utradert på målingene nå. Det tar gjerne lang tid å etablere en partikultur.

Kan jeg påvirke listene, for eksempel føre inn noen fra et annet parti enn det jeg stemmer på?

– Ja, når du skriver opp et navn fra et annet parti, heter det å gi en slenger. Da påvirker du lista til det andre partiet. Du kan også kumulere noen så de får én ekstra stemme på sin egen liste. Noen politikere får mange personstemmer, og kjendiser på lista kan få det. Vi vet at noen er flinke til å kumulere folk fra sin del av byen eller kommunen. Nå står Gro Harlem Brundtland på Arbeiderpartiets liste i Oslo, og det skulle ikke forundre meg om hun fikk mange personstemmer.

Hvor mange kommuner har tre lister eller færre?

– Det vet jeg ikke, men i mindre kommuner er det ikke helt unormalt. En del har eksempelvis bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet, eller en bygdeliste. En ny trend, særlig i de store byene, er at det kommer stadig flere lister. I Kristiansand er det nå 20 lister, og mange går på enkeltsaker. I Bergen har det vært ulike lister knyttet til samferdselsprosjekter. Når stemmene fordeler seg på mange lister, kan det være vanskelig å få til styringsdyktige flertall. 

Jeg vil være med å bestemme, hva gjør jeg for å komme til makten?

– Å melde seg inn i et politisk parti er kanskje den enkleste veien til makt, men jeg tror ikke folk helt skjønner hvor lett det er å få politikere i tale i Norge. Du kan ringe dem og fremme dine synspunkter. Rekruttering til politikken tror jeg er en stor utfordring for de fleste partier. Noen har stor turnover, særlig av unge. Noen vegrer seg for å stille opp på grunn av hardt ordskifte. Folk som har barn, synes det kan bli vanskelig å få tid. De aller fleste politikere i Norge har jo annet arbeid ved siden av. Å få flere til å stille på lister tror jeg er en utfordring i mange kommuner.

Hva er valgkamp, og hvilke regler gjelder her?

– Politikerne forbereder seg i nesten et år til valget, med strategier, budskap og materiell. Den intense valgkampen er gjerne den siste måneden, hvor politikerne står på stand og går på hjemmebesøk. Da ser vi mye mer politikk i mediene. Den jevne velger er ikke veldig interessert i politikk til daglig, så poenget med valgkamp er å få folk til å engasjere seg og stemme. Før var det slik at man pakket sammen lørdagen før valget. Nå ser du folk stå ute i marka på søndag og dele ut boller og brosjyrer. På valgdagen er det kutyme ikke å drive valgkamp.

Hva bestemmer kommunene over?

– Kommunene bestemmer over alle kommunale tjenester, det vil si sykehjem, barnehage, lege, helsestasjoner, barnevern og skole. Alt det som er nokså nært oss i hverdagen, som hvordan det ser ut i byen, med vann og avløp, renovasjon og søppel.

Og hva med fylkene og bydelsutvalgene?

Fylkene har begrenset ansvar: videregående skole, tannlege, kollektivtrafikk og fylkesveier. Det er færre som stemmer ved fylkestingsvalget enn ved kommunevalget, selv om du gjør det samtidig og i den samme valgboden. Bydelsutvalgene er en spesiell ordning i Oslo, hvor man har desentralisert en del av kommunens oppgaver. Én viktig oppgave er å bidra til dialog og engasjement lokalt.

Hvilke store saker vil påvirkes av årets valg, og hvilke saker vil dominere valget i de største byene?

– Vi tror lommeboka til folk vil være viktig ved dette valget. De fleste opplever nå at de får mindre å rutte med. Da blir saker som kommunale avgifter, barnehager og så videre viktigere. Så tror vi at stadig flere blir opptatt av helse og eldreomsorg. I Oslo vil jeg tro at parkering engasjerer, samt sykkelveier, stenging av gater og spørsmål knyttet til den delte byen. Ruspolitikk tror jeg er mye viktigere i de store byene enn i mindre kommuner. Hvis et parti gjør det bra nasjonalt, er det mye større sjanse for at det smitter over på lokalvalget i de store byene. I små kommuner er det oftere en lokal sak eller en populær person som dominerer.

Hvordan avslører jeg valgflesk?

– Når noe framstår for godt til å være sant, kan man bli mistenksom. Men ofte vet man ikke før noen blir valgt hva de faktisk utfører av det de har lovet. Det kan være lurt å se på hva partiet har lovet før og hva de har gjennomført. Egentlig er det vi i media som skal gjøre denne jobben for folk. Mange vil nok si at løftet om gratis kollektivtrafikk i Stavanger er klassisk valgflesk fra noen som frykter å miste makten.

Er det smartest å stemme med hodet eller hjertet? På sak, parti eller person?

– En god blanding, vil jeg si. Det er alltid lurt å stemme på den man er mest enig med. I lokalpolitikken betyr personer gjerne mer enn i rikspolitikken. De politiske forskjellene mellom partiene er ikke like store. En del profiler har fått mange stemmer også fra folk som ikke er helt på deres linje politisk, fordi de gjør mye for lokalsamfunnet. Taktisk stemmegivning er særlig knyttet til stortingsvalg. Vil du ha regjeringsskifte, kan det være smartere å gi stemmen til et annet parti enn førstevalget for å få dette partiet over sperregrensa, eller du kan for eksempel stemme taktisk for å dra et parti i en bestemt retning.

Hvordan finner jeg ut hva jeg skal stemme på?

– Det er lurt å snakke med partiene på stand, og de setter pris på at folk kommer og spør. Ellers kan du følge med på valgdebatter og sendinger, lese i avisa og snakke med folk på jobben. I dag fins det også mange valgomater, hvor du får en pekepinn på hvor på den politiske skalaen du hører hjemme.

Oslo og Bergen har en parlamentarisk styreform, mens Trondheim har en formannskapsmodell. Hva er forskjellen?

– Formannskapsmodellen betyr at du har et bystyre og en ordfører som politisk ledelse – et formannskap. Oslo og Bergen har noe som ligner mer på en regjering, som utgår fra bystyret. I Oslo er byrådsleder Raymond Johansen litt som statsministeren og har ansvar for praktisk politikk, mens ordfører Marianne Borgen har en mer seremoniell rolle, slik som stortingspresidenten. Parlamentarismen har en klarere plassering av ansvar og fungerer best i store byer. Både i Bergen og Oslo ser du at byrådet har måttet gå av når de har gjort feil de er ansvarlig for. Noen vil si at det gir mer makt til politikerne på bekostning av fagfolk, og at det ikke er så bra for små partier. Den store forskjellen på en byråd og en politiker i bystyret er at en byråd ikke trenger å være innvalgt. Raymond Johansen kan velge byråder som ikke sitter i bystyret.

Hvilken makt har ordføreren?

– Med en parlamentarisk styreform er ordføreren i praksis en seremonimester som leder møter, tar ansvar for forhandlinger og klipper snorer, men ikke sitter på politisk makt. Med formannskapsmodellen er ordføreren den viktigste politiske lederen. Så varierer det fra kommune til kommune hvor stor faktisk makt ordføreren har. Det er jo forskjell på formell makt og  makten man har i praksis. Ofte handler det om fordelingen mellom politikere og om hvor mye de har delegert til administrasjonen.

Går valgdeltakelsen opp eller ned?

– Det varierer fra valg til valg. I valg hvor folk opplever at mye står på spill, går deltakelsen opp. Lenge så vi en tendens til lavere deltakelse, så tok det seg opp etter 22. juli 2011. Da følte mange at de måtte stille opp for demokratiet. Men noen ubrutt tendens ser vi ikke. Det er adskillig lavere deltakelse i et kommunevalg enn et stortingsvalg. Lokalt kan de politiske forskjellene virke mindre. Mange vet hvem de mest kjente rikspolitikerne er, mens færre kjenner til lokalpolitikerne.

Kan det bli slik at ingen vinner valget?

– Tja, det kan i hvert fall bli veldig vanskelig å styre og finne et flertall. Det handler ikke om antall stemmer, men om at man ikke klarer å komme til enighet. Det som gjerne skjer da, er kaos og endringer. Bergen har hatt et snev av politisk kaos de siste fire årene. Stemmene ble fordelt på mange partier, så det ble vanskelig å være styringsdyktig.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 8/2023.