Da andre medier strømmet til Oslos nye legevakt på Aker i november, dro vi til stedet alle forlot: Storgata 40. Her traff vi blant annet en overlege med uvanlig interesse for historisk statistikk.

Tekst og foto: Kari Bu

Norges første legevaktordning kom i Kristiania i 1891 og besto av to leger som jobbet hver søndag. I 1900 fikk byen en egen skadelegevakt i Storgata 40, og der ble den i 123 år. Avdelingsleder Knut Melhuus har jobbet ved Oslo skadelegevakt siden 1984. Vi møter ham rett før legevakten flytter lenger nordøst i byen. Han forteller at det var gode grunner til å opprette et døgnåpent tilbud for skader nettopp her, et steinkast fra Akerselva.

– Kristianias innbyggertall doblet seg fra 1875 til 1900. Det ble mye industri langs elva, med tilhørende yrkesskader. Lenge utgjorde yrkesskader over halvparten av skadene ved legevakten. Du kan si at det gikk en fingertupp i timen på disse arbeidsplassene.

Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Skadelegevakten tok også imot allmennpasienter, men siden ingen allmennleger jobbet der, var ikke den faglige standarden slik man forventer i dag. Først i 1981 åpnet allmenlegevakten som en egen avdeling. Bygget alle oslofolk har et forhold til har vært her lenger, og var unikt da det sto ferdig i 1959.

– Den gang kom delegasjoner fra hele Europa for å se på den nye legevakten. Det var store polikliniske områder i 1. etasje, en egen operasjonsavdeling og landingsplass for helikopter på taket. Nå har det ikke landet noe helikopter her siden slutten av 1980-tallet.

Melhuus tok selv imot den siste pasienten som landet på taket. Det var en dansk skiturist som ble fløyet inn fra Gaustatoppen med en båndskade i kneet.

– Turisten var kjempeimponert over servicen han fikk. Han ville gjerne bli fløyet med helikopter hjem til Danmark, men det ble han ikke. Jeg tror det har landet fem helikoptre her totalt. Asfaltdekket gir brannfare under landing, så brannvesenet måtte være til stede. Dessuten har det aldri vært heis, så pasientene måtte helst gå selv ned en bratt trapp.

Naglet fast i påsken

Hvert år når snøen kommer, ringer journalister til legevakten og vil vite hvor mange som har falt og skadet seg. Der har Melhuus full oversikt, også tilbake i tid. Den verste dagen for bruddskader var lørdag 18. november 1944, med 131 brudd. Tirsdag 24. november 2015 manglet bare ett brudd for å slå den gamle rekorden. Underkjølt regn med snø oppå er ofte synderen på slike dager. Den fatale lørdagen i 1944 var det to leger og to sykepleiere på jobb. Sammen måtte de håndtere ti prosent av alle håndleddsbrudd det året.

Selv har Melhuus syklet til og fra jobb i 40 år uten å skade seg. Faktisk får legevakten inn dobbelt så mange skader fra fotball som fra sykling. Her må det nevnes at de mest alvorlige skadene går rett til sykehus med ambulanse, så de havner aldri i legevaktens statistikk.

Til jul i 2016 fikk alle ansatte ved legevakten en bok laget av Melhuus selv, med tall og pasienthistorier fra året før. Boka gir et godt bilde av det mangfoldige arbeidet, og det er ikke fritt for humor. To personer som trengte behandling dette året hadde selv tatt skade av latter og fått kjeven ut av ledd. Mindre morsomt var det kanskje for han som kom med en dørknagg fra et hotellrom sittende fast i baken. Eller for snekkeren som 1. påskedag kom med en lang bærebjelke naglet til høyre hånd. Han hadde jobbet alene med spikerpistol og måtte sage løs bjelken for å slippe fri fra arbeidsstedet. Han var én av 115 pasienter med spikerskade dette året.

En rekke skader inntreffer etter høyt alkoholinntak. Faren for fallskader er særlig stor på utesteder med trapp til toalettet. Blant de mer kuriøse skadene fra utelivet i 2015 var 14 pasienter som falt ned fra barkrakker, en mann som falt fra et biljardbord og en kvinne som falt fra et piano. Ti personer skadet seg da de falt fra bordene de danset på. To ble skadet under dartspill, med pil i henholdsvis lår og tommel. En mann som hadde festet et seil på rullebrettet, brakk begge håndledd i møte med trikken.

Skadet av gjøkur

I 2015 kom 4366 personer til legevakten med fotballskader. Fem skadet seg mens de så fotball på tv, da de slo til møbler eller andre gjenstander i misnøye. Ti kvinner og én mann skadet seg under yoga, mens hoppetau og sekkeløp innbrakte én skade hver. Men det hjelper ikke å holde seg i ro for å unngå å havne på legevakten. Ti personer ble skadet mens de sov eller hvilte, av at alt fra familiebilder til gjøkur og vekkeklokker falt ned på dem.

På slutten av 1990-tallet merket Melhuus at folk fikk egne trampoliner, men skadeomfanget ble aldri så stort at han så seg nødt til å advare. Det gjorde han imidlertid da elsparkesykkelen ble populær. I juni 2021 mottok legevakten 436 skader fra slike sykler.

– Altfor mange kjørte rett inn i fortauskanter i beruset tilstand. Én av våre overleger, Henrik Siverts, var pådriver for at syklene som leies ut ble nattestengt. Samtidig ble antallet regulert.

Reguleringen ga resultater. I juni 2022 kom 98 personer med skade fra elsparkesykkel til legevakten. Forbudet mot oppskyting av pinneraketter i 2008 gjorde også susen. Nyttårsaften før kom 26 personer rammet av fyrverkeri til legevakten. Siden har det vært et ensifret antall hvert år. Nyttårsnatta er likevel en travel tid på jobb, forteller Melhuus.

– Klokka fem på tolv er det helt tomt her. Da går vi opp på helikopterdekket og ser på rakettene. Når vi kommer inn igjen, er det helt fullt. Da har folk vært ute med glatte sko og diverse. Pågangen av pasienter varer hele natta, og slik har det vært så lenge jeg har jobbet her.

Munnbind i halvannet år

I 2022 kom 60 personer med skader nyttårsnatta, men bare to av dem var utsatt for fyrverkeri. For skader totalt er 2018 rekordåret. Da hadde skadelegevakten 126 591 konsultasjoner – cirka 70 000 med akutt skade og resten kontroller eller mindre akutte tilstander.

– I dag kommer en fjerdedel av skadene fra idrett. Yrkesskader har hatt en veldig fallende kurve. Det er begrenset hvor mye du kan skade deg ved et skrivebord.

De fleste pasientene kommer til skadelegevakten ved egen hjelp og er godt motivert for behandling.

– Veldig mange blir fornøyde med jobben vi gjør, og vi er forskånet fra de verste skadene. I hvert fall tusen skader årlig havner rett på traumeteamet på Ullevål sykehus. Der er det nok mer psykisk belastende å jobbe, sier Melhuus.

Da samfunnet ble nedstengt under korona, fikk de merkbart færre skader på legevakten. Skjenkestoppen virket også positivt. Men det var andre ulemper ved å jobbe her under pandemien.

– Den første pasienten vår med mistenkt covid-smitte hadde mellomlandet i Østen et sted. Vedkommende hadde en skade og skulle komme til kontroll. Vi hadde full infeksjonsbekledning og tok pasienten inn bakveien, via apoteket. I dette tilfellet var det ingen smitte, men vi måtte gå med munnbind på jobb i halvannet år.

Færre voldsskader

Før vi går videre vil Melhuus gjerne vise oss voldsstatistikken. Den har få medier interessert seg for, forteller han. Tallene har nemlig gått ned.

– Toppåret for voldsskader hos oss var 2008, med 3503 skader. Siden har det gått jevnt nedover. Mye av volden skjer på nattestid i helgene, så vi har god oversikt over slike pasienter. Det er få private aktører som får dem. Vi har ingen god forklaring på nedgangen, som har skjedd samtidig med at byens befolkning har økt. I 2022 fikk vi inn 2514 voldsskader.

Også for drap i Oslo har trenden vært stabil eller synkende. I 2008 var det seks drap, i 2022 var det fem, ifølge politiets drapsoversikt. Vi har en hovedstad der skadelegevakten kan ta seg tid til å gipse en and med brukket bein når den står utenfor døra. Da et annet dyr – ei rotte – nylig avla besøk, understreket det for Melhuus at det var på høy tid å flytte.

Ellen Johansson er leder for pleietjenesten ved skadelegevakten. Hun bekrefter at arbeidsdagen ofte er lystbetont, siden de fleste skadene er av en slik art at pasientene blir bra igjen. Nå gleder hun seg til å få bedre plass og mer lys ved den nye storbylegevakten på Aker.

– Her i Storgata 40 vet vi ikke hvordan været er før vi er ferdige på jobb. Det skal bli fint å få vinduer. Det er også flere parkeringsplasser på Aker, og drosjesjåførene sier det er lettere å komme seg dit. Pasientene får samme tilbud som før, men vi organiserer det litt annerledes. Vi håper det vil gi mer effektiv drift og mindre ventetid.

Sykere mennesker

Ved allmenlegevakten møter vi seksjonsoverlege Beate Nilsen, som har jobbet her siden 2005. Også hun gleder seg til å flytte.

– Når du har akutt sykdom, så har du en uro i deg. I de nye lokalene er det lettere å skjerme pasienter, det er mindre trangt og støyete enn her. Med mye bedre plass slipper du å forholde deg til alle andre.

Da Nilsen begynte her for 18 år siden, fikk de inn 600 ambulanser i måneden. Nå er antallet doblet. Én av forklaringene er at pasienter skrives raskere ut fra sykehus enn før, og primærhelsetjenesten får ansvar for mange flere som bor hjemme med akutte og kroniske sykdommer. I tillegg har Oslo fått flere innbyggere og eldrebølgen begynt

– Når folk lever lengre med flere sykdommer, så øker kompleksiteten også på legevakten. Totalt sett får vi inn sykere mennesker nå enn i 2005. Det er ikke slik at det har blitt lavere terskel for å oppsøke oss. I 2011 ble 11 prosent av pasientene våre innlagt, nå er vi oppe i 20 prosent. 

Norge har en sterk spesialisthelsetjeneste, og vi trenger også en sterk primærhelsetjeneste. Da må vi ha allmennleger som ikke bare er fastleger. De kan bygge et fagmiljø, noe som gir bedre og sikrere diagnostikk. Også derfor må samfunnet satse på legevakten, mener Nilsen.

– Her har vi et stort fagmiljø og folk som har fått til å forske ved siden av. Det har vært viktig. Men det er vanskeligere for oss enn før å få tak i leger. Jeg vet ikke hva som har skjedd, kanskje de heller søker seg til det private?

Rar kontakt

Da koronapandemien kom til landet, tok det to måneder før de lokale teststasjonene ble satt opp. Før det oppsøkte ansatte fra legevakten folk med mistenkt smitte. Helsepersonellet følte seg heldige som slapp å ha hjemmekontor. Lege og skiftleder Viktor Villiam Dalen forteller at selv om det var færre pasienter innom legevakten under pandemien, var det like mye å gjøre.

– Hver pasient ble mer ressurskrevende på grunn av smittevern. Det var spesielt å se kollegaer mye mer tildekket. Jeg kjente dem knapt igjen. Den sosiale kontakten ble litt rar fordi vi tenkte en del på smittehygiene.

Ved allmenlegevakten møter de også ruspasienter. Hos denne pasientgruppen er det i dag flere med akutt forgiftning som må observeres over lengre tid enn tidligere. Det skyldes at flere har tatt en overdose med metadon, og færre med heroin enn før. På heroin våkner du fortere opp, siden stoffet har kortere halveringstid. Legene vet ikke hvor stoffene kommer fra når folk blir forgiftet, så de kan ikke svare på om det var forskrevet eller kjøpt på det illegale markedet. Uansett prøver de å finne ut om det var et uhell eller en ønsket overdose.

– Jeg synes det er viktig å si at du ikke blir rapportert til politiet selv du havner på legevakten med overdose av et ulovlig anskaffet stoff, sier Dalen.

Gjenværende tilbud

Når legevakten har flyttet til Aker, blir ett tilbud igjen i Storgata. Sentrumsmottaket vil være for sårbare i Oslo som av ulike årsaker ikke klarer å benytte seg av tilbudet på Aker.

– En bekymring med flyttingen har vært at noen ikke skal klare å få kontakt med helsevesenet. Vi vet ikke om Sentrumsmottaket blir permanent, men det er i hvert fall døgnbemannet. Her kan de vurdere om du må på sykehus. Trenger du ikke innlegging, blir du kanskje bedt om å kontakte Aker, hvor det tverrfaglige miljøet holder til. Sentrumsmottaket er ment som en inngangsport, sier Nilsen.

Det er ventet at tilbudet vil benyttes av personer med rusproblemer og samtidige somatiske eller psykiske helse­utfordringer. Mottaket er bemannet med lege, sykepleier, helsesekretær og vektere, ifølge Helseetaten. 

For å komme til legevakten trenger du aldri henvisning. Noen opplever ventetiden hos fastlegen som uholdbar, og kommer av den grunn. Ved sykdom skal du helst ringe 116 117 før du kommer. Da kan legevakten styre besøksflyten eller hjelpe deg på telefon. Nå er det også mulighet for bildestøtte ved samtale, noe som for eksempel gjør det lettere å vurdere utslett. Er det fare for liv og helse, skal du alltid ringe 113, og ved skader skal du møte opp uten å ringe først.

Får kortere ventetid

Når du kommer inn døra hos legevakten, har du også tilgang på psykososiale og psykiatriske tjenester. I 1979 vedtok Oslo bystyre å opprette et nytt, byomfattende tilbud for sosiale tjenester etter vanlig åpningstid. Tre år senere ble Sosial Vakttjeneste fast og døgnåpen. Her jobbet de med barnevern, traumer, ulykker, livskriser, relasjonsvold og sammensatte problemer. I starten kom en del demente eldre som hadde rotet seg bort, sammen med politi eller andre som hadde funnet dem. Så startet arbeidet med å finne ut hvor de hørte til. Ofte hadde de gått ut for å lete etter barndomshjemmet.

Torstein Kjærsund er assisterende seksjonsleder for det som i dag heter psykososial akuttjeneste. Han forklarer hvorfor flere demente dukket opp hos legevakten før.

– På den tiden var ikke tjenestene i bydelen like godt utbygd som i dag. Nå er hjemmetjenesten mye mer tilgjengelig og bedre organisert.

I 1986 ble Voldtektsmottaket etablert på legevakten. Det er tverrfaglig, inndelt i medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud. Kjærsund viser oss samtalerom som brukes til folk som er utsatt for vold, overgrep eller andre kriser.

– Her i Storgata har vi for få samtalerom, noe som fører til unødvendig ventetid. Dette blir bedre i de nye lokalene. På Aker ligger det også bedre til rette for samarbeid på tvers.

Psykososial akuttjeneste har mange ulike arbeidsoppgaver. Skjer det en stor ulykke eller et uventet dødsfall, er de først på stedet med krisehjelp. De håndterer også livskriser og lettere psykiske helseplager. Når Nav er stengt, kan de gi akutt bistand til sosialhjelp, overnatting og hjemreise. De ivaretok berørte og pårørende etter 22. juli 2011, og nå tar de imot norske statsborgere fra Gaza. De har også bistått i mottaket av flyktninger fra Ukraina. I løpet av et år har de nær 36 000 konsultasjoner.

Kjærsund har jobbet her siden 2010. Underveis har det blitt større fokus på arbeidet med psykososiale kriseteam, og de har fått et bedre samarbeid med politi og nødetater. Hele det psykososiale feltet har blitt mer etterspurt, forteller han. Antall årsverk har økt fra 12 i 1979 til 41 i dag. Det har blitt mye mer kunnskap om behovet for støtte etter dramatiske hendelser. Det kan være avgjørende for folks psykiske helse videre i livet.

Legevakten i Storgata, 1988 (foto: Terje Akerhaug / Arbeiderevegelsens arkiv og bibliotek)

[FAKTA]

Oslo legevakt

Kristiania kommunale lægevaktstation ble etablert i 1900, ved Krohgstøttens sykehus i Storgata 40. Tre år senere ble legevakten skilt ut som en selvstendig avdeling.

I 1959 ble Krohgstøtten sykehus erstattet av et nytt legevaktkompleks. Her holdt Oslo legevakt til inntil den ble flyttet til Aker i november 2023.

Nye Oslo storbylegevakt ligger i Trondheimsveien 233 ved Aker sykehus.

Ring 116 117 for å kontakte lege­vaktsentralen. Er det akutt og står om liv, ring 113. Møter du opp uten avtale, får du umiddelbar hjelp ved alvorlige tilstander, ellers må du regne med ventetid.

Sentrumsmottaket åpnet samme dag som legevakten i Storgata flyttet. Det er ikke avgjort hvor lenge tilbudet vil vare.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 1/2024.