Lasse var nettrollet som ble ekspert på sinte, unge menn

Lasse Josephsen kan mye om incel-kultur og en ny type nazisme på internett. Han har selv vært en sint, ung mann, og det hadde årsaker han først innså senere.

En mandag i august i fjor begynte telefonen til Lasse Josephsen å koke. Han satt i bilen, på vei til Arendal for å feriere i byen der han vokste opp. Arendalsuka var i gang, og byen var full av journalister. De ringte Lasse i hopetall for å få vite mer om en ny type nynazisme.

To dager tidligere hadde Philip Manshaus drept adoptivsøsteren sin og angrepet en moské i Bærum. Lasse hadde tidligere skrevet kronikker om unge menn som begikk terror etter å ha reklamert for aksjonen på nettet.

Da han kom fram til Arendal, måtte han rett på Dagsnytt 18, som ble sendt fra bryggekanten.

– Det var TV-debuten min, og jeg var mildt sagt skjelven. Det skremte meg også at jeg var den eneste de kunne komme på å kontakte om temaet. Det må da være noen akademikere som følger med på dette?

En lang historie ligger bak Lasse Josephsens interesse for sinte, unge menn. Faren hans spilte trommer i post-pønkbandet Brød & Sirkus. Der var også onkelen med, morens bror. Onkelen døde av en overdose da Lasse var fire. Faren hadde også rusproblemer.

– Pappa forsvant ganske raskt ut av livet mitt. De få gangene jeg traff ham, merket jeg at det var nøye arrangert. Først da jeg nærmet meg tenårene, skjønte jeg at han var heroinist.

Lasses mor elsket også musikk, men førte en streit tilværelse som frisør. Snart fikk Lasse en stefar og et vanlig middelklasseliv. Likevel ble han trukket mot det mørke og ekstreme.

– Det trygge, norske sosialdemokratiet var det dølleste jeg kunne tenke meg. Barndommen min var preget av skating og pønk. Mitt dop var å kunne sparke mot det etablerte, alt som luktet av sekstiåtter-tankegang og politisk korrekthet. Turbonegro var et revolusjonerende band da de kom. Musikken jeg likte ble etter hvert kjøpt opp og blandet ut med mainstreamen. Det la en demper på det revolusjonære potensialet.

Lasse studerte etter hvert journalistikk ved en privat høyskole, og fikk mye gjeld. Bitter og innesluttet gjemte han seg bort i Arendal. På denne tiden hadde han mistet troen på det meste. Uten idealisme hadde han lite å være journalist for. Dessuten visste han at han var elendig med deadlines. Han begynte å tilbringe mye tid på nettet sammen med sinte menn, oftest amerikanere. De dyrket nihilisme og negativitet.

– Jeg var bitter av personlige årsaker, mens amerikanerne var preget av finanskrisen i 2008. Den stjal fremtiden til mange unge. Etter en oppvekst med krigen mot terror, hadde mange også mistet tilliten til mainstream media og eksperter. Noen hadde vært soldater i Irak og mistet fullstendig troen på amerikanske myndigheter som en positiv kraft i verden.

– Fra hat mot egne myndigheter, er veien kort til konspirasjonsteorier om jøder og USA som marionett for Israel. Jeg var naiv og brydde meg ikke særlig om folks raseri mot myndighetene. Når jeg nå ser jødehatet som koker i alt-right og nynazist-fora, går det kaldt nedover ryggen min. Dette er endestasjonen for tankegangen som mange i min krets leflet med.

Ett av nettstedene Lasse skrev på var Street Carnage, eid av Gavin McInnes. Han er i dag en kjent høyreekstremist, som støtter vold mot politiske motstandere. Selv ga Lasse uttrykk for antifeminisme og alt som kunne gjøre folk forbanna når han skrev.

– Den gang skrev jeg ting jeg aldri ville skrevet i dag. Jeg har aldri vært noen kvinnehater, det bare hørtes slik ut. Humoren jeg brukte minner om talemåten du finner i chan-fora. Det er ond skadefryd, som gjør deg litt uangripelig. Du lager deg et forsvar med masse lag av ironi.

Chan-fora fikk også oppmerksomhet i norske medier i fjor. Lasse sa det var svært sannsynlig at Philip Manshaus ble radikalisert gjennom en såkalt chan. Det er en type nettforum der brukerne deler bilder og diskuterer ulike temaer anonymt. På grunn av få regler, tiltrekker chan-fora seg mange nettroll og folk med aggressivt språk. Det har vært tilfeller der drapsmenn deler bilder av ofrene sine. Mye av det som deles, ville blitt sensurert på nettsteder som Facebook.

Da Lasse så bekjente på nettet bli omfavnet av ren nazisme, trakk han seg ut av miljøene. I dag ser han andre årsaker til sitt eget sinne enn han kunne se da han var et nettroll.

– Jeg hadde det ikke bra på den tida. Faren min brukte åtte år på å dø. Da han slutta med heroin, fikk han strupekreft. Da han ble kvitt kreften, fikk han slag og kunne ikke snakke. Han satt i en trygdebolig og venta på metadonen sin. Han drakk veldig mye alkohol og tok ikke til seg næring. 55 år gammel kom han på gamlehjem, og da han døde veide han 35 kilo. Jeg husker da venstreraddiser i USA begynte å bable om den hvite manns privilegium.

– Etter slaget fikk faren min en uke med logoped, så ble han glemt. Privilegiene som den hvite, heterofile, middelaldrende mannen visstnok skal nyte godt av, kom ikke min far og andre i hans sjikt til gode. Han var bare en uviktig narkoman som man kunne stue bort og i stor grad glemme. Dette med å danne demografiske segmenter ut fra etnisitet, seksualitet og alder kan være ganske utrivelig når du kjenner noen som lider i en gruppe som liksom skal ha det problemfritt.

I dag bor Lasse i Oslo, og har fått pengestøtte til å skrive bok på heltid. Vi møter ham mellom bokhyllene i en stor leilighet han deler med venner på Majorstua. Boka hans handler om incels, en subkultur av folk i ufrivillig sølibat, oftest unge menn. Det er planer om internasjonal lansering. Lasse satser på utgivelse til våren, selv om det ikke er helt sikkert.

– Mange tilfeldigheter gjør at jeg nå sitter med en bokavtale og er ettertraktet som skribent. Jeg har klart å kontrollere den energien jeg før brukte til å være sint. Jeg bruker den samme energien til noe konstruktivt. Hvis du overlater meg til meg selv, kan jeg komme med noe bra.

I USA har minst fire massemordere fra de siste årene identifisert seg som incels. Hele kulturen består av folk som har vært utstøtt, sier Lasse. De fant hverandre blant annet i chan-fora på nettet, og disse ble viktige i utformingen av kulturen.

– Mange i incel-miljøet sliter med genuine vansker som autisme, depresjon og andre mentale lidelser. Har du autisme, får du ekstra behov for innflytelse fra noen over deg for å skjønne det sosiale spillet. Men mange incels er også farløse. Kombinasjonen av mentale lidelser, ensomhet og reaksjonære ideer på nettet kan bli eksplosiv.

– Incels ser tilbake til tida før den seksuelle revolusjonen. Da ser de for seg at alle kunne få utlevert en dame, og at de fleste familier holdt sammen. Så ble det åpnet for et fritt marked mellom kjønnene, der incels føler seg som tapere.

Er du over atten år og ukysset, kan du kalle deg incel, mener medlemmene selv. I boka prøver Lasse å vise sympati for dem. Det er ikke lett når de kaller kvinner for horer.

– Jeg tenker at ensomhet er en alvorlig tilstand som kan gjøre stygge ting med psyken til folk. Når jeg har vært uten kjæreste eller sex en god stund, føler jeg at noe skurrer. Da kan et lite stryk i nakken fra en jentehånd være nok til å gjøre livet verdt å leve igjen. Tenk deg at du er 29 og aldri har opplevd det en gang.

– Vi må ta på alvor at noen er ensomme uten å skjønne hvorfor, og at de søker forklaringer og løsninger der vi ikke vil de skal gjøre det. I de fleste ekstreme miljøer finner du aggressive menn som er jomfruer. Una-bomberen Ted Kaczynski var jomfru fram til han kom i fengsel. Der fikk han seg dame. Da han fikk alles oppmerksomhet, kom også frierbrevene.

Incels får mye omtale når en av dem dreper, men det er langt vanligere at de tar sitt eget liv. Nesten daglig ser Lasse innlegg på incel-fora fra noen som vil begå selvmord. Ingen av de andre brukerne kommenterer at de ikke bør gjøre det. Isteden gir de tips til hvordan det kan gjennomføres.

– Sinnssykt mange incels har tatt livet sitt, men det er lite kjent. Senere tror jeg vi vil se tilbake på dette fenomenet som at vi ignorerte noe veldig viktig. Et helt segment av gutter har ikke peiling på hvordan de skal takle pubertet, voksenliv og kjærlighet. De gjør det bare verre for seg selv ved å forsvinne inn i et hatefullt online-miljø.

Da Lasse var ung hørte mange gutter på hiphop, der tekster og musikkvideoer handlet om fattigdom og gateliv. I dag skal alt se pent ut. Forbilder for unge drikker dyr champagne og viser fram alt de har råd til. Ungdom bombarderes av vellykkede mennesker på Instagram. Samtidig følge mange at de mistet en framtid etter finanskrisen, i hvert fall i USA. Det er en viktig årsak til de mer destruktive subkulturene på nettet, mener Lasse.

Incels blir forbundet med mye hat. Tilsynelatende er det også en del rasisme blant dem, men det kan være vanskelig å si når den er ekte og når det bare er snakk om tøff språkbruk.

– Det incels hater mest, er ikke nødvendigvis svarte eller liberale mennesker, men alle som er eldre enn deres egen generasjon. De mener disse har ødelagt samfunnet. Incel-miljøet har vel så mange mørkhuda som hvite medlemmer. Alle har slutta å tro på myndighetene. Mange ser tilbake til femtitallet med stabile kjernefamilier og en trygg økonomisk tilværelse.

Lasse vil vi skal være varsomme når vi omtaler incels som gruppe.

– Dette er gutter med psykiske problemer. Aldri før har vi omtalt en gruppe med slike problemer så ille som vi gjør med incels. Hver gang de er i nyhetene følger jeg med på kommentarfeltene. Der sier folk de jævligste ting. Etter at incels var tema på Trygdekontoret på NRK, fulgte jeg med på feministmiljøene i Norge. 21 år gamle Jørgen som var tøff og sto fram i programmet, fikk motbydelige kommentarer.

Det fins noe sannhet i hvordan incels ser på kvinner, mener Lasse. Som det at kvinner er tiltrukket av menn med status og makt.

– Trond Giske beskrives som en mann med stor tiltrekningskraft. Vi er vant til å se ham i dress blant mektige menn. Se for deg Trond Giske komme ut fra en tobakkssjappe i en billig, uekte skinnjakke, ubarbert, med en tippekupong han håper å vinne på så han endelig kan betale barnebidrag. Plutselig framstår han ikke like tiltrekkende lenger.

Noen incels er også nynazister, men Lasse studerer nazisme på internett som et eget fenomen. Da han selv var ung og sint, opplevde han at fristedene hans på nett penset stadig mer inn på et politisk spor. En viktig grunn til at miljøet tiltrakk ham, var dyktige skribenter som turte å utfordre tabuer.

Denne kulturen utviklet seg til alt-right, et begrep lansert av nasjonalisten Richard B. Spencer i 2008. Den alternative høyresiden beskrives som en rasistisk, antisemittisk, islamofob og populistisk bevegelse. Ofte forbindes den med Donald Trumps tidligere sjefsstrateg Steve Bannon. Bevegelsen medvirket også til Trumps seier i presidentvalget.

– Det har løsnet noe i kulturen vår som vi har prøvd å fortrenge. Med det følger alt fra trumpismen til hardcore nynazister. Ting vi trodde var døde og begravet er nå hverdagslig. Det er helt greit å være innvandringskritisk, men du skyver deg ut av debatten når du omfavner en stygg totalitarisme.

– Jeg var aldri imot innvandring, men jeg mente innvandringspolitikken var føkka. Jeg så en feighet i Norge og særlig i Sverige, der man ikke ville innrømme at det fantes problemer med det.

Tradisjonelt er det venstresiden som har tiltrukket seg opprørere. Nå tilhører opprøret høyresiden, sier Lasse. Det er der tabuer utfordres og frustrerte folk fanges opp.

– Under Obamas presidentperiode kom stadig flere vanlige amerikanere til nettstedene jeg hang på. De følte seg fremmedgjort i det nye USA. De hadde stemt på Obama, men følte ikke at det ble noen endring i rustbeltet der de kom fra. Så kom Trump, den eneste som snakket til dem og ikke bare om dem.

– Du har også nordmenn som støtter Trump. Det er ikke måte på hvilken medfølelse de plutselig har fått med fattige folk i rustbeltet i USA. De samme personene har støttet et helt fritt marked med laissez-faire kapitalisme. Nå er det opptatt av at globalistene må stanses.

Det folk ikke helt forstår med alt-righterne, er at de er de nye trendsetterne, sier Lasse. De bruker humor og er oppdatert på populærkultur. De tiltrekker seg smarte folk. Det gjør også de regelrette nazistene Lasse følger med på.

– Vi er vant til at nynazister er grunne folk med snaue skaller, store muskler og bombejakker. De nye nynazistene er ikke som dem som marsjerte i gatene på nittitallet. De er mye mer intellektuelle. De deler pdf-versjoner av bøker og har egne biblioteker på forumene sine.

– De leser ikke bare nazifilosofer, men også anarkister, venstreradikale filosofer og terrormanualer fra både IRA og Al-Qaida. De er ikke nødvendigvis islam-hatere. Medlemmer av Siege-nettverket som jeg studerer, poserer ofte med en pekefinger i været, som IS.

Det er lenge siden nynazister var Trump-fans, sier Lasse. De sviktet presidenten da de skjønte at han var mer Israel-vennlig enn de hadde håpet, og da det ikke så ut til å bli noen mur mot Mexico. De fleste av nazistene Lasse følger, har mistet troen på politikk. De vil ha revolusjon, terror og gatekrig.

Målet deres er å destabilisere samfunnet, ved å øke alle konflikter både på høyre- og venstresiden. De vil flate ut det politiske sentrum så det bare blir to motpoler igjen. Der er de i ferd med å lykkes, mener Lasse, når han ser polariseringen i diskusjoner på sosiale medier.

– De nye nazistene er ikke opptatt av å redde Vesten, slik som de gamle. De mener Vesten er gjennområtten og må bryte sammen før noe nytt kan bygges. De er veldig opptatt av konseptet lederløs motstand. De trenger ikke klarsignal fra en leder for å begå terror. De trenger ikke å tilhøre en gruppe en gang. Ingen vet hvor og når terroren kommer.

For de amerikanske nazistene er jødene hovedfienden, ikke muslimene. De er ikke israelvennlige, slik Anders Behring Breivik var da han skrev manifestet sitt. Etter at han kom i fengsel, ble også han en jødefiendtlig nazist, forteller Lasse. Han byttet signal når han hilste. Philip Manshaus knyttes også opp mot antisemittisme. Ifølge politiet delte han et bilde på nett som hyller drap på både jøder og muslimer.

– Det fins et voksende jødehat også i Norge, både på venstre og høyre side. Vi må kritisere Israel som en krigførende nasjon, men forsvarsmekanismene mot antisemittisme på venstresida ligger ganske nede nå. Mange er ikke så obs på ideene de leker med.

– Jeg ignorerte mange tegn fra folk rundt meg på nettet når de begynte å lefle med jødefiendtlige ideer. Da jeg så dem marsjere med fakler og nazisymboler i Charlottesville i 2017, skjønte jeg at det jeg var med på ikke bare var fresing mot det etablerte. Det var starten på en bevegelse vi vil se resultatet av i mange år framover.

Lasse forteller at gutter helt ned i femtenårsalderen søker medlemskap i nazifora på nett. Det sosiale nettverket Gab er blitt et slags Facebook for nynazister. Det ble startet som et medium for ytringsfrihet. BitChute er som et usensurert YouTube, som nazistene bruker til å spre propaganda og drapsvideoer.

Chatte-apper som Discord og Telegram bruker de også flittig. Lasse følger de verste nazigruppene, og bestiller bøker fra naziforlag, som svenske Arktos og amerikanske Counter-Currents. I sistnevnte er Greg Johnson sjefredaktør, en mann som ble arrestert da han skulle snakke på en konferanse i Oslo i november. PST mente at den høyreekstreme ideologien hans kunne bidra til å radikalisere andre.

– Jeg er klar over at jeg gir penger til mer eller mindre nynazistiske forlag, men jeg er nødt til å holde meg oppdatert på ideene som har innflytelse på disse miljøene, sier Lasse.

Den nye nynazismen vokste stort sett fram hos nihilistiske punkere og rasende intellektuelle. De var først og fremst menneskehatere, forteller Lasse. Etter hvert syntes de det var ok å lefle med nynazisme, kvinnehat og alt som var forbudt. Virkemidlene låner de fra reklamen de er flasket opp på.

– De bruker memer, et bilde med en enkel tekst. De lager gif-er med de beste drapene fra videoer. Når de ikke får presentere seg selv i media, lager de sine egne medier. De kverner på dårlige nyheter og får et apokalyptisk bilde av samfunnet rundt seg.

– Unge folk bombarderer hjernene sine med dette. Slik hakker de løs på sin egen moral, til det ikke er noe igjen. Når noen poster at de skal begå en terroraksjon, sier ingen at det er galt. Isteden sier de: «Få en high-score da». (Oppdatering om hvor mange som ble drept, red.anm.)

Vil du bli kvitt nazisme, er det ikke sikkert gatedemonstrasjoner er det mest effektive virkemiddelet i dag. Du bør heller sjekke hva ungen din gjør på nettet, oppfordrer Lasse.

– Mye som skjer i fora der også nordmenn er involvert, kan få stygge utfall. Iblant blir jeg spurt til råds av politi og forskere. Jeg fant ut at nazinettverket Feuerkrieg Division har en avdeling i Norge. Jeg vet ikke hvem de er eller hvor klare de er til å gå til angrep.

– Philip Manshaus var en del av den samme kulturen. Helt vanlige gutter kan bli radikalisert på nett. De nye nynazistene er mer tiltrukket av ideer enn av noe annet. Unge folks nysgjerrighet på intellektualitet kunne vært kanalisert mer konstruktivt.

Lasse ser at mange alt-rightere er like nysgjerrige på venstreradikale ideer som på høyreradikale. Noen av dem hører på podkasten Chapo Trap House, som også er en av Lasses favoritter. Den er talerør for en bevegelse som kaller seg «Dirtbag Left». Tilhengerne ser et håp i sosialist-senator Bernie Sanders. De er barn av finanskrisen, med dårlige jobbutsikter og lite til overs for tradisjonell politisk retorikk og elitisme.

– Dette er en venstreside som er motstandere av politisk korrekthet. De er minst like vulgære i kjeften som alt-right, og veldig morsomme. Humor må aldri undervurderes, det tiltrekker unge folk.

Et annet tegn på at unge vil ha mindre politisk korrekthet og mer intellektuelt påfyll, er populariteten til psykologiprofessor Jordan Peterson. Hans forelesninger om psykologi, filosofi og religion har til sammen rundt 100 millioner visninger på YouTube. Enkelte kritikere har gitt Peterson merkelappen alt-right, noe han selv avviser. Å bebreide Jordan Peterson for nazisme er som å bebreide SV-folk for det Stalin gjorde, mener Lasse.

– En del personer på venstresida vil dytte alle de misliker inn i en sekk. Det er med på å ufarliggjøre den virkelige nazismen. Selv de mildeste alt right-bloggerne distanserer seg fra Jordan Peterson. I dag kan du bli beskyldt for å være nazist bare du inviterer én «feil» person til en podkast.

Unge som tidligere ville gått på rockekonsert, går nå på en stadion for å høre Jordan Peterson snakke i tre timer om konservative verdier. Isteden for å se på lettvinte talkshows, hører de på podkasten til komikeren Joe Rogan. Han har timelange, dype samtaler med gjester der innholdet er viktigere enn kjendisfaktoren.

– Rogan møter alle med nysgjerrighet og en åpen holdning, og får 17 millioner lyttere. Bernie Sanders var veldig smart da han deltok på Joe Rogan. Folk likte å høre et uavbrutt dybdeintervju med en som stiller til valg. Hva får vi egentlig ut av politiske TV-debatter? Det er bare skrik og skrål og innøvde fraser. Hadde flere prøvd en Rogan-aktig tilnærming, ville det kanskje ha hjulpet.

– Alle subkulturene på nettet er en reaksjon mot etablerte medier og narrativer. Jeg vil gjerne slå et slag for tradisjonelle medier, men de må innrømme at de har sådd en splid mellom seg selv og deler av befolkningen. De har falt av lasset, slik platebransjen gjorde i møte med internett. Det er en tomhet i vårt samfunn, som får unge folk til å hoppe på ideer som om de var fast-food. Da kan de like gjerne ende opp på et positivt sted som på et naziforum.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo januar 2020.