Årlig søker nesten hundre tusen europeere hjelp for problemer knyttet til sin cannabisbruk. Mange hjelper seg selv ved å bytte ut vanlig weed med noe som smaker, lukter og ser helt likt ut: cannabidiol.

Tekst og foto: Trond Ola Tilseth 

I den sørspanske landsbyen Monachil, ved foten av fjellkjeden Sierra Nevada, har den steikende ettermiddagssola tvunget innbyggerne innendørs. På bordet foran Guillermo Feria Revilla, en 38 år gammel vindmøllereparatør, ligger en blå og rosa pose med påskriften «Bubble Gum». Posen inneholder fire tørkede blomster av en cannabisplante.

Guillermo bryter en bit av den ene blomsten og knuser den mellom fingrene før han setter til litt tobakk og legger en fin stripe av blandingen i et sigarettpapir. Etter å ha rullet jointen og stukket den ene enden i munnen, tenner han på og tar et dypt trekk.

Røyken som siver ut fra munnviken hans lukter akkurat som vanlig marihuana.

 – Det smaker helt likt også. Forskjellen er at jeg ikke blir fjern. Dessuten får jeg ikke abstinenser selv om jeg går mange dager uten å røyke noe som helst, sier han.

Rusopplevelsen vi forbinder med bruk av marihuana og hasj kommer fra det psykoaktive stoffet THC, tetrahydrocannabinol. Det er dette som gjør cannabisbrukere høye, fjerne eller steine. THC er også den skyldige når brukerne opplever paranoia eller psykose.

Men cannabisplanten består også av flere titalls andre kjemiske stoffer. Det mest kjente av dem er cannabidiol, CBD, en komponent som verken gir rusfølelse eller er avhengighetsskapende.

 Ifølge produsenten inneholder «Bubble Gum» rundt 10 prosent CBD og mindre enn 0,2 prosent THC. Vanlig cannabis i Norge hadde til sammenligning ifølge Kripos i fjor et gjennomsnittlig THC-innhold på 28 prosent.  

– For meg var det ikke noia eller andre negative effekter som ga meg lyst til å slutte med vanlig marihuana. Jeg tror det som plaget meg mest, var selve avhengigheten. Det å ikke klare meg uten pot. Cannabidiol blir jeg verken ruset eller avhengig av, sier 38-åringen.

I Norge er CBD regulert som narkotika, mens det i en rekke europeiske land selges legalt i form av røykbare blomster (toppskudd), kremer og oljer.

Butikkene popper opp

Ifølge EUs narkotikaovervåkningssenter EMCDDA søkte 97 000 brukere i 2021 om hjelp for problemer knyttet til cannabisbruk. Dette var omtrent en tredjedel av alle behandlingssøknader. Av alle pasienter som søkte hjelp for rusproblemer, oppga 45 prosent av dem cannabis som sitt hovedproblem.

Guillermo forteller at han på det meste røykte cirka 100 gram THC-holdig marihuana i måneden. Røykingen gjorde ham lite tiltakslysten og førte blant annet til at han trente mindre. Samtidig uroet han seg for om stoffet var blandet med noe annet, og for å bli bøtelagt om han ble tatt av politiet.

Selv kjøper han som regel CBD på nett, men i Spania og andre europeiske land blir det stadig mer vanlig å se butikker som selger CBD-produkter av forskjellige slag.

CBD-handelen vokser kraftig, men hvor store verdier det egentlig er snakk om, er usikkert. Tilgjengelige tall kommer enten fra aktører på CBD-markedet eller analyseselskaper som det er vanskelig å kontrollere kredibiliteten til. Dessuten er anslagene svært variable. Mens indiske Graphical Research mener det europeiske CBD-markedet i 2020 var verdt 1,9 milliarder dollar, sier Ponteurope at verdien var på 1,6 milliarder dollar. Nederlandske EuroDev anslår at verdien i år er på 3,24 milliarder dollar. 

Juridisk vakuum

I Norge kan CBD forskrives som et legemiddel og til pasienter med sterke smerter når de ikke får tilstrekkelig lindring av andre legemidler. I tillegg tillates salg av kosmetikkprodukter som inneholder CBD så lenge den er syntetisk, altså ikke utvunnet fra cannabisplanten. I alle andre sammenhenger regnes CBD i Norge i dag som narkotika, også når det er helt fritt for THC.

Askermannen Kristian Kjølner, eier og grunnlegger av den norske CBD-forhandleren Medvape, mener dette er et brudd på EØS-reglene.

– Norge kan ikke opprettholde et forbud mot et produkt som er lovlig i andre EØS-land. Dette ble ettertrykkelig slått fast i Kanavape-saken i EU-domstolen i 2020, sier Kjølner.

Saken handler om det franske selskapet Catlab, som i 2014 begynte å selge CBD-produkter i Frankrike. Blant produktene var den elektroniske sigaretten Kanavape, som inneholdt en væske med CBD produsert i Tsjekkia. Franske myndigheter mente Catlab drev ulovlig salg av rusmidler, og i 2018 ble to personer dømt til fengsel i henholdsvis 15 og 18 måneder. Etter flere runder i franske rettsinstanser endte saken til slutt i EU-domstolen. Der ble det fastslått at CBD ikke er narkotika og at en medlemsstat ikke kan forby omsetning av «cannabidiol (CBD) som er produsert i en annen medlemsstat, så lenge produktet er utvunnet fra cannabis sativa-planten i sin helhet og ikke bare fra fiber og frø.»

– Dette er en dom Norge som EØS-medlem må forholde seg til, sier Kjølner.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Legemiddelverket vurdere betydningen av denne dommen og hvilke konsekvenser den får for norsk narkotikaregelverk og praksis. Saken ligger ifølge Legemiddelverket nå til vurdering i departementet. 

– Jeg sier gjerne åpent at vi selger både CBD-olje og -blomster til kunder i 50 land, deriblant Norge. Hvis jeg blir anmeldt for dette, får vi prøvd Kanavape-saken i det norske rettssystemet.

Forskjellige tolkninger

Selv om EU-domstolen har talt, har ikke avgjørelsen ført til like regler i alle EUs medlemsland.

I land som Slovenia, Romania, Polen og Tyskland er salg av CBD nå lovlig hvis produktet ikke inneholder mer enn 0,2 prosent THC. I Sverige er det lov å selge CBD så lenge det ikke inneholder det minste spor av THC. Det samme gjelder i det tidligere EU-landet Storbritannia. I Sveits, som verken er med i EU eller EØS-samarbeidet, har de siden 2017 solgt hampsigaretter med CBD der den øvre THC-grensen er på 1 prosent. Disse selges kun i landets største dagligvarekjede, Coop.

I Spania er det en øvre THC-grense på 0,2 prosent, men for at salget skal være lovlig, må det også stå tydelig på pakningen at produktet ikke skal røykes eller spises.

Det synes Jesús Manuel Caldito Calzado, innehaver av butikken Arvital CBD i sentrum av Granada, er trist. Han og andre forhandlere vet godt at toppskudd og oljer først og fremst går til innvortes bruk, men tvinges til å markedsføre produktene som «aromatiske» eller «dekorative».

– De selges jo til og med i tobakksforretninger sammen med vapere, piper og annet røykeutstyr. Da burde vi kunne være ærlige og anbefale dette som et alternativ til vanlig tobakk eller marihuana og hasj, sier han.

– Hva folk gjør hjemme hos seg selv, kan ikke jeg legge meg opp i. Det blir som å selge bananer. Selv om folk kan tørke innmaten av skallet og røyke det, er ikke banansalg straffbart.

Dekorative blomster

Jesús Manuel drev tidligere et firma i byggebransjen. For fem år siden fikk han prolaps, og legen fortalte ham at han måtte kutte ut boksing og ta morfin mot smertene mens han ventet på en operasjon.

– En kamerat anbefalte meg å prøve CBD. Jeg visste at det hadde noe med cannabis å gjøre, men ikke hva det egentlig var, forteller han.

Vennen ga ham en krukke med olje og ba Jesús Manuel om å ta noen dråper under tunga. Effekten inspirerte ham til å skifte beite og heller satse på salg av CBD-produkter.

– Det funket veldig bra. Det virket mot smertene, og jeg kunne ta opp både boksing og padling igjen. Jeg trengte heller ikke operasjon.

WHO: Ikke skadelig

Samtidig er det usikkert hvor stor helseeffekt CBD faktisk har. I 2017 publiserte Verdens Helseorganisasjon en rapport som konkluderte med at det ikke er noen helserisiko eller misbrukspotensial knyttet til inntak av CBD i sin rene form. I rapporten heter det også at stoffet ikke gir noen ruseffekt. Videre viser den til at flere studier tyder på at CBD kan ha positiv effekt på epilepsisymptomer hos barn og voksne, og at CBD potensielt kan være nyttig i behandling av Alzheimer, kreft, psykoser, Parkinsons og andre alvorlige sykdommer. Men per nå trengs mer forskning for å bevise slike helsegevinster.

Jesús Manuel er imidlertid overbevist om at stoffet virker positivt på symptomene fra visse typer lidelser.

– I dag har jeg flere kunder med både sklerose og fibromyalgi. De ville ikke ha kommet tilbake og brukt nye 40 euro på en krukke olje om det ikke hadde funket. Noen forteller at de har kuttet ut piller og tabletter takket være CBD, hevder han.

I dag selges CBD-produkter på apoteker over store deler av Europa som oljer, tyggegummi eller spray. Noen av produktene krever resept, for eksempel Epidyolex eller Savitex. Førstnevnte kan i Norge forskrives til visse epilepsipasienter, mens Savitex brukes til behandling av spasmer grunnet multippel sklerose. 

Svartsinnet forsvant

Da han startet butikken sin i 2021, røyket Jesús Manuel selv fremdeles marihuana, men han hadde begynt å få ubehagelige bieffekter.

– En lang periode med stadig mer røyking gjorde meg stadig mer depressiv. Jeg så rett og slett svart på livet og tenkte at jeg ikke kunne fortsette slik. Da jeg byttet ut marihuana med CBD, forsvant ubehaget, svartsinnet og tiltaksløsheten. I dag ser jeg helt annerledes på livet, sier selgeren.  

Vi treffer flere som har hatt samme positive erfaring med å bytte ut vanlig weed med CBD. Én av dem er 38 år gamle fotografen Nerea Moraga. Vi møter henne i en såkalt «estanco», et utsalgssted for tobakk. Mange av disse «estancos» selger også CBD, men ikke alle. Noen mener markedet er for lite, andre er redd for trøbbel med politiet om de plutselig skulle få inn et parti med for høyt THC-innhold.

Nerea har tatt turen til en større estanco, der forskjellige CBD-typer står på rekke og rad i et glasskap.  Hun forteller at hun pleide å røyke seks-sju jointer med marihuana om dagen, men at hun bestemte seg for å slutte på grunn av stadig flere angst- og panikkanfall.

– Dessuten ble jeg ganske asosial av weedrøykingen. Når jeg røyket, orket jeg ikke å snakke med folk, og det hemmet meg etter hvert både i jobben og i livet ellers. Med CBD får jeg verken røde øyne, hjertebank eller rusfølelse. Likevel virker stoffet beroligende, kanskje fordi jeg får nyte smaken og lukten som jeg er veldig glad i. 

[FAKTA]

Kjemiske komponenter i cannabis

Cannabisplanten inneholder mange ulike kjemiske stoffer. De som virker på hjernen, kaller vi cannabinoider. De mest kjente cannabinoidene er THC og CBD. Det er disse to som bestemmer store deler av den opplevde effekten ved bruk av cannabis. Disse stoffene er fettløselige og kan bli værende i kroppen i lang tid, avhengig av hvor ofte man bruker dem. Enkeltinntak av THC vil vanligvis kunne påvises i opptil en uke, og ved langvarige store inntak er det sjelden det kan spores i mer enn én måned.

Hva er THC?

THC (tetrahydrocannabinol) er et psykoaktivt stoff og det som gir rusopplevelsen. THC forandrer måten hjernen fungerer på når mens man er ruset, og kan føre til at man endrer humør, bevissthet, adferd eller får en annen virkelighetsoppfatning. Ved inntak av cannabis med høyt THC-innhold øker risikoen for helseskadelige konsekvenser, som f.eks. akutt psykose.

Hva er CBD?

CBD (cannabidiol) gir ingen rusvirkning, men det kan dempe uønskede effekter av THC som angst, hukommelsesproblemer og psykotiske symptomer. Det er fortsatt mye man ikke vet om CBD og hvilke virkninger det kan ha, men det forskes mye på dette. Alle CBD-produkter inneholder varierende mengde av THC, og er derfor regulert som narkotika i Norge.

Kilde: Weedensenteret.no (Helsedirektoratet)

Cannabis i Europa

Cannabis er det absolutt mest brukte illegale rusmiddelet i Europa.

Omtrent 8 prosent av voksne europeere, eller 22 millioner personer mellom 15 og 64 år, har brukt cannabis det siste året.

1,3 prosent (rundt fire millioner) av europeerne bruker stoffet daglig eller nesten daglig.

En fersk undersøkelse fra EMCDDA viser at det psykososiale behandlingstilbudet, for eksempel kognitiv atferdsterapi, for cannabisbrukere er blitt større.

Av alle cannabisbeslag i Europa står Spania for 66 prosent. – Ser man på vekt i stedet for antall beslag, står landet for 75 prosent.

Problemer knyttet til cannabis rapporteres å stå for en tredjedel av henvisninger til behandling for rusproblemer i Europa

Kilde: Europeisk narkotikarapport (2023), EMCDDA (Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk)