Kjell dro til Thailand for å avruse seg selv
Navn: Kjell
Yrke: =Oslo-selger
– Litt om deg?
– Jeg ble født i 1960 på Aker Sykehus. Jeg gikk i den siste gutteklassen i Norge. Der var det 27 gærninger. Du måtte hevde deg for å være noe. Jeg var stille og søt. Da jeg var tolv begynte jeg å drikke hjemmebrent. Jeg drakk med begge armene fordi jeg var så sjenert. Løpebanen min ble speed, heroin og piller. =Oslo har jeg solgt nesten fra starten.
– Har du hatt andre jobber tidligere?
– Jeg fikk jobb i elektronikkselskapet Gustav A. Ring da jeg var 17. Jeg har lengst fartstid som elektronikkmontør. Åtte år. Da kunne jeg ikke ruse meg. Kanskje to «justeringer» når jeg hadde fire uker ferie. Så ble jeg selvstendig næringsdrivende og kjørte ut aviser til avisbud. Det var knallbra betalt. I TV-serien Øyenvitne spilte jeg en narkoman i Oslo. Jeg skulle hjelpe en kar med å fikse noen tabletter. Rollefiguren var ikke meg, men jeg skulle gjerne spilt meg selv også.
– Hvordan er en vanlig dag for deg?
– Jeg står opp seinest åtte og lager meg grøt med smør og rømme, og grovbrød med mye smør. Så sykler jeg 2-3 timer i Østmarka eller Nordmarka. To ganger i uka selger jeg =Oslo. Jeg kan selge 25 blader på en dag. Nå bor jeg på Prindsen, og der blir jeg behandla som en prins. Jeg får lov å ha med TV-en min, en liten en fra Clas Ohlson.
– Får du middag der du bor?
– Nei, erru gæren. Du får tapetlim hver søndag. Havregryn du kan lime opp tapet med. Ellers er det brødskiver. Til middag går det mye i Fjorland for min del. Om kvelden ser jeg på TV. Jeg er hekta på historiske og autentiske filmer. Favorittkanalene er Discovery og Animal Planet. Da får jeg the real thing inn i stua.
– Har du prøvd å bli rusfri?
– Jeg har vært i Thailand for å avruse meg på egen hånd. Det gikk veldig bra. Det var 17,8 kilometer til nærmeste heroinutsalg. Jeg vanka sammen med lokalbefolkningen og fikk mange venner. Det var utrolig mye transvestitter der. De kalles ladyboys. Det er de flotteste menneskene jeg har møtt. De drev ikke med noe rus. De røkte ikke en gang, men de kunne holde i en sigarett for å se feminine ut. Jeg ga to av dem en hundrelapp om dagen. Da hadde de det fett. Jeg var der i tre og en halv måned. Da jeg kom hjem var jeg nykter i 18 måneder. Da mista jeg en stedatter. Det var vondt.
– Hva tenker du om fremtiden?
– Jeg vil donere de kroppsdelene som er brukbare før jeg dør. Jeg forskuddsbetaler på gravstedet mitt. Det er dyrt å dø. Jeg vil ikke belaste familien mer. Jeg betaler festeavgift på 870 kroner året for å leie grav. Når du dør og ikke har noen organisert familie som betaler for deg, hiver de deg i grillen tror jeg. Det har jeg ikke lyst til.
Teksten sto i =Oslo / =Norge august 2015.
