Kim Daniel ser fordeler med ADHD

Skuespiller Kim Daniel Sannes lever med ADHD. Han forklarer hvordan han kan bruke det positivt.

I salgslokalet til =Oslo sitter Kim-Daniel Sannes. Han har jobbet frivillig for Erlik, men er bedre kjent som karakteren Storm fra Hotel Cæsar. Det er ikke karakteren han skal gi en stemme til denne dagen. Det er  de mange personene i Norge som har fått diagnosen ADHD; Attention Defcit Hyperactivity Disorder.

– Jeg har opplevd mye stigmatisering rundt diagnosen. Glem nå ADHDen og ta meg for den jeg er. Ikke tenk at tre Non Stop gjør meg ute av stand til å ta ansvar for meg selv, på grunn av ADHD. Det er veldig trist å bli fratatt ansvaret for seg selv, forteller han.

Han fikk diagnosen da han var sju år gammel. Han husker en pilleeske i oransje plastikk med hvitt lokk, som inneholdt masse små piller han skulle begynne å ta. Siden da har han slitt med både fordommer og problemer med medisinene. Ting ordnet seg da han kom til Sollerudstranda skole. Der ble han tatt imot som et menneske og ikke en diagnose.

– Jeg hadde store problemer med å tilpasse meg et vanlig skolesystem. Derfor endte jeg opp på en spesialskole, eller en «spesiell skole», som tidligere rektor Tor Hammer likte å kalle det. Han så på meg som en ressurselev, og han har hatt meg med på Lærerhøyskolen. Jeg har holdt foredrag om livet som Kim-Daniel med ADHD. Jeg ser på det som en gudegitt gave, selv om jeg ikke er religiøs.

I følge Folkehelseinstituttet manifesterer ADHD seg i tre kjernesymptomer: hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Ut fra dette kan man anta at personer med diagnosen ikke klarer å bli flinke i noe. På Sollerudstranda skole gjennomførte Kim-Daniel sine interesser med stor suksess.

– Da jeg gikk på dykkerlinjen lot de meg ta dykkersertifikatet flere ganger, siden de så at jeg hadde masse energi og var gira. Etter et år hadde jeg tatt ni dykkersertifikater. Jeg fikk også lov til å begynne med pil og bue av mamma, og brukte halvannet år på å sette to norgesrekorder. Når ting bare blir tilrettelagt for meg, og jeg får lov å gjøre det som interesserer meg, så presterer jeg.

Han synes man burde se på de positive aspektene ved ADHD. Som han selv viser er ikke diagnosen bare til hinder. Han tror mange andre barn heller ikke syns det selv.

– Jeg tror de synes det er kjempeflott. Fordi barn med ADHD som ikke tar Ritalin er de mest aktive i klasserommet, de gladeste og de som stiller flest spørsmål. Det er de som har mest problemer med å sitte i ro og være tilfreds med hvordan de blir undervist.

Det er lett å gå seg vill i all terminologien som brukes når man snakker om medisinske og psykologiske problemstillinger. Kim-Daniel forklarer enkelt og greit hva det handler om.

– Vi vet at ADHD omtales i mange forskjellige fora, på mange forskjellige måter. Legene liker å kalle det en bonustilstand, fordi grunnlaget for ADHD finnes i alle mennesker i større eller mindre grad. Det handler om dopaminproduksjonen i hjernen. Når du kommer over eller under en viss grense, trenger du et amfetaminpreparat som stimulerer produksjonen til normalt nivå.

Mennesker er viktige for Kim-Daniel. Mens stadig nye Erlik-selgere kommer inn igjennom døren, hilser han og sier god dag til de fleste. Han beskriver ADHD som et innblikk i framtiden, og ikke et tilbakeskritt.

– Jeg tror at ADHD er et resultat av økende stressnivå i samfunnet. Det stilles høyere krav til deg i arbeid, samfunnet og i det sosiale. Vi produserer mer dopamin for å møte alle disse utfordringene vi blir stilt ovenfor. Det var derfor vi klarte å bevege oss ut av hulene.

Det har vært store debatter om hvor vidt man skal bruke Ritalin – et amfetaminpreparat – i behandlingen av ADHD, og hvilke skadevirkninger det har. Kim-Daniel forteller om en annen side av saken. Medisinene fjerner mer enn bare rastløsheten.

– Jeg har aldri vært veldig tilfreds med å gå på disse medisinene. Uten medisiner føler jeg meg som en livlig gutt som sprer glede, har masse energi og er mer meg selv. Når jeg tar Ritalin, blir gnisten borte. Dette kjenner man bare hvis man har ADHD.

Som femtenåring opplevde han dette til fulle under eksamensperioden i elektronikk på videregående.

– Når eksamenstiden kom, ble jeg veldig opptatt av å gjøre det bra. Det jeg fikk beskjed om, var at jeg konsentrerte meg mye bedre med Ritalin. Jeg prøvde det igjen, og etter en god periode på medisiner ble jeg deprimert. Medisinene tok bort overskuddet mitt, det gikk på bekostning av hvem jeg var. Det er akkurat som om motivasjonen blir medisinert bort.

I 2007 var det om lag 22 000 brukere av ADHD-medisiner i Norge. 12 452 av disse var barn og ungdom i alderen ti til nitten år. På tre år, fram til 2010, økte brukermassen til 29 433. Av disse var 15 180 barn og ungdom. Kim-Daniel mener flere bør tenke over hva det vil si å gi disse medisinene til barna sine.

– Ritalin er et sterkt sentralstimulerende middel. Den røde varseltrekanten på pakningen burde vekke mer oppsikt hos foreldre enn det gjør i dag. Norge ligger på verdenstoppen i bruk av Ritalin. Vi bruker fire ganger mer en Sverige. Det er urovekkende tall.

Likevel er han ikke sikker på hvordan det ville gått hvis han aldri hadde fått medisiner.

– Det vet jeg ikke. Nå var ikke dette akkurat mitt valg. Faren min sa at bivirkningene av ADHD var ganske store. I forhold til det ble bivirkningene av medisinene mindre.

I dag har han nådd langt, og mange har sett ham på TV i ulike sammenhenger. Det er med den statusen han prøver å belyse problemet rundt ADHD. Han vil gi dem som lider under fordommer og stigmatisering en stemme.

– Jeg har prøvd å være en stemme for denne saken. Mennesker med ADHD trenger først og fremst å bli tatt på alvor. De trenger å bli stilt til ansvar for handlingene sine på lik linje med alle andre mennesker. De trenger disiplin og struktur.

Han advarer mot å bruke ADHD som unnskyldning for sine handlinger.

– Det er mange som får diagnosen som ikke skulle hatt den. De får en unnskyldning for å oppføre seg som en dritt, og slippe å stå til ansvar. Bruk heller ADHD som et verktøy og en styrke, for det er en enorm styrke. Det kan dra deg like mye opp som det kan dra deg ned. Alt har med innstilingen din å gjøre. Prøv å tenke at «yes, jeg har ADHD, og det gjør at jeg kan løpe en ekstra mil. Fordi jeg kan sette inn ADHD-giret mitt».

Til resten av oss har han en klar oppfordring:

– Glem ADHD, og ta mennesker for det de er.