Jingo reiste fra zombielivet

I sommer dro =Oslo-selger Jingo ut i naturen for å bli rusfri. Etter 42 dager ville vi sjekke hvordan det gikk. Vi hadde flere overraskelser i vente.

Tekst: Kari Bu
Foto: Dimitri

Ingen av selgerne våre er mer aktive på Facebook enn Jan Erik «Jingo» Johannessen. Hver dag skriver han om både gode og vonde opplevelser. Han har også en egen evne til å bli kjent med kjendiser. Da passer det bra å selge =Oslo på Karl Johan.

I vår annonserte han en ambisiøs plan: I løpet av tre måneder ville han bli rusfri og halvere dosen med metadon. Det skulle skje i hjemfylket Østfold, ved naturskjønne Vansjø. Var det et PR-stunt, eller kunne han virkelig klare det?

Jingo brukte over to måneder på å planlegge turen. Han samlet inn penger fra følgerne sine i sosiale medier, og fikk rabatt hos butikker. Han skaffet 72 poser med turmat, 90 pakker med nudler og annet utstyr. Han ville fiske, og slå leir på en øy. Facebook-siden hans skiftet navn til «Jingo – Kongen av Vansjø». Da turen startet den 1. juli hadde han 3200 følgere. Halvannen måned senere var antallet 6300. Da hadde han blitt intervjuet av NRK, VGTV og flere lokalaviser.

Vi har avtalt å møte ham ved Viken hotell på Dillingøy. Når vi åpner bildøra blir vi isteden møtt av noen svært frittgående høner langs gangveiene rundt hotellet. Jingo sender en SMS om at han er på butikken. Når han endelig kommer, veksler vi noen få ord før han setter kursen mot toalettet. Det er et godt tegn.

De ansvarlige i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) mente at Jingo ikke skulle trappe ned på metadonen. De ville verken hjelpe ham eller ta ansvar for hvordan det gikk.

Da tok Jingo ansvaret selv.

– Selvfølgelig blir man dårlig, sier han når han er tilbake.

– Jeg har lest mye om det, og sett mange filmer der folk er jævlig dårlige. I forhold til dem er jeg heldig. Formen blir verre i to-tre dager etter at jeg har halvert dosen. Så innstiller kroppen seg. Da er det bare kaldsvetting og veldig mange dobesøk.

Som mange andre fortsatte Jingo å ruse seg etter at han begynte på metadon. Det gikk i store mengder alkohol og hasj. Medisinen inspirerte ham ikke til å slutte med det.

– Jeg følte at jeg ble overmedisinert. Jeg var så tung, jeg gadd ikke noe. Nå skjønner jeg at jeg gikk rundt som en zombie i tre år. Metadon er en jækla fin overgangsmedisin, men jeg kunne ikke gått på det resten av livet.

Etter seks uker har han trappet ned fra 100 til 30 milligram metadon om dagen. Det går altså bedre enn planlagt. Den nye planen er å slutte helt i løpet av de neste 4-5 ukene. Hver fredag får han levert medisinen her på Dillingøy. Han kjører inn med båt fra leirplassen sin på Store Kvernøy. Bare én gang har han benyttet anledningen til å spise middag på hotellet, og da hadde han bursdag. Det er også eneste gang han har brukt rusmidler på turen. Det ble noen cidere.

Motivasjonen for å bli rusfri er de to barna hans, som bor i fosterhjem. Mora er også rusavhengig. Jingo tenkte at han måtte begynne å levere rene urinprøver, for da kunne han søke om å få kontakt med barna igjen.

Han tar oss med til båten sin nede ved Vansjø. Først lånte han en kano av Moss kommune, så fikk han en velbrukt motorbåt fra Viken hotell. Han har fått så mye i gave turen at han nesten ikke tør å fortelle om alt. Fra XXL fikk han klær for 4500 kroner, før en medarbeider og gode hjelpere sponset ham med lavvo og tilhørende ovn. Flisekompaniet ga ham gulv til lavvoen, så ovnen ikke skulle brenne istykker teltduken. Et eldre par i Sarpsborg har gitt ham et tilhengerlass med ved. Det kommer godt med, for nå vil Jingo bli på øya til minst 1. januar.

Mens vi kjører over innsjøen, forteller han at han egentlig ville kutte ut metadonen for lenge siden. Men det har sine fordeler å være i LAR. Man kan få hjelp med nye tenner, og nå har han endelig fått time hos tannlegen.

– Jeg har bare fire tenner igjen. Resten var råtne, så jeg trakk dem før jeg dro hit. Den gang jeg røyka heroin om kveldene pussa jeg ikke akkurat tenna. Det ble ikke mye morrastell heller, da var det bare å få røyka. Sprøyter har jeg brukt maks ti eller femten ganger. Selvfølgelig likte jeg rusen, men jeg har sånn sprøyteskrekk!

Jingo beskriver en barndom hvor han var redd for alt. Tannlegen var farlig og helsesøster var farlig. Han ble mobbet på skolen, og hadde sosial angst.

– Da jeg flytta for meg selv begynte jeg med hasj og pilsing. Den sosiale angsten forsvant. Jeg var redd den skulle komme tilbake nå, men det har den ikke gjort.

Før han la ut på tur, fikk han kontakt med en av sine tidligere mobbere. Han hadde sett et klipp med Jingo på TV2, og fått vondt av ham.

– Han unnskyldte seg for at han hadde vært slem i munnen mot meg på barneskolen. «Tilgivelse sendes», skrev jeg tilbake. Jeg fikk litt klump i halsen på hans vegne.

Vi går i land på Store Kvernøy, hvor Jingo bor alene. Ellers er øya bare et friluftsområde.

– Denne brygga dukket opp en uke før ordføreren i Moss skulle besøke meg. Han liker å ha det bekvemt, vet du.

Jingo er ikke like nøye på bekvemmeligheten. Han har laget sitt eget toalett, hvor setet bare er en pinne. Da NRK kom på besøk, ville de ha ham til å sitte der.

Han viser oss lavvoen, som er full av plastbokser med mat. Han skryter av turmaten som bare trenger å bli tilsatt vann. Slik lager han alt fra storfegryter til tikka masala.

Det viser seg at han ikke bor helt alene. Nylig fikk han omplasseringshunden Varg, som sover i buret ved siden av feltsenga.

Jingo forteller hvordan han pleier å starte dagen:

– Det første jeg gjør er å slenge en sigarett i kjeften. Så lager jeg kaffe og henger teppene og soveposen til lufting. Jeg steller meg i vannkanten, men jeg har også en friluftsdusj som henger i et tre. Den tar 20 liter vann. Halvparten koker jeg, og halvparten tar jeg fra Vansjø.

Hver dag filmer Jingo seg selv, så følgerne skal få vite hva som skjer. Han har arvet kameraet som Petter Uteligger brukte i den populære TV 2-serien. Petter er blitt en god venn, og snart kommer han på overnattingsbesøk. Jingo har ingen sjanse til å kjede seg på øya. Han har strømaggregat, og er alltid på nett med mobilen.

– Jeg får vel 35 meldinger om dagen i innboksen. I tillegg kan jeg få 2-400 kommentarer på ting jeg legger ut på Facebook. Jeg leser alt. Jeg har fått veldig mange flørtemeldinger. Ei har jeg begynt å prate mye med. Hun har aldri vært borti rus. Hun drikker ikke en gang!

Noen vil komme til øya og avruse seg sammen med Jingo. Det sier han nei til. Senere kan det bli aktuelt med en ny tur, der interesserte kan få hjelp av profesjonelle med avrusningen. Planene er ikke klare ennå, men det er tydelig at mange vil samarbeide med Jingo.

Han mener det ville vært vanskeligere å bli rusfri uten alle som følger med på ham.

– Følgerne mine gir meg et godt press. Jeg får ikke akkurat lyst til å drite meg ut. Jeg har fått en helt ny vennegjeng, som aldri har vært rusavhengige.

Det er ikke bare på Facebook folk holder øye med ham. Mange legger båtturen forbi Store Kvernøy av ren nysgjerrighet. Se og Hør ville også ha en bit av den nye kjendisen. De tilbød ham 30 000 kroner for å stille opp i bladet, men han takket nei.

– Jeg er litt sladrekjerring selv, men dette er et blad som graver deg langt inn i sjela. Kanskje de vil grave fram ting jeg ikke vil ha fram. Pengene har jeg ikke bruk for. Jeg får det jeg trenger uansett.

Jingo har alltid vært glad i naturen, og nå er den en god erstatning for rusen.

– Jeg sitter her og ser på solnedgangen, og blir helt paralysert. Plutselig har jeg stirra på samme punkt i et kvarter. På berget her borte fant jeg kråkesølv. Jeg satte pris på at det glinsa. Sånne ting la jeg ikke merke til da jeg rusa meg på hasj, alkohol og heroin. Ikke fuglekvitter heller.

Mange lurer på hvordan Jingo skal klare seg etter friluftsprosjektet. Han overrasker med å fortelle at han har fått jobbtilbud.

– Jeg får jobb på Viken hotell, som hjelpevaktmester. Jeg har også fått tilbud av Moss kommune om å jobbe i skjærgårdstjenesten, som opprettes i Vansjø neste år. De vil at tjenesten skal ha base på hotellet. Da kan jeg ha begge jobbene. En av hovedoppgavene blir å rydde strender.

Jingo liker å rydde opp. Han har lite til overs for at folk dumper båter de ikke vil ha lenger i naturen. Noen fyller båtene med sand og senker dem i vannet. Det skulle vært pant på dem, mener han. Hans egen båt er dekorert med klistremerker fra firmaer som har sponset ham. Han er ikke opptatt av hvilke firmaer eller privatpersoner som gir mest.

– Noen har hjulpet meg med én suppepose eller genser. Alle betyr like mye.

=Oslo har han ikke solgt siden han dro til Vansjø. Når ferden er over, vil han selge bladet én gang i måneden, på Rema 1000 i hjembyen Moss. Datoer blir selvsagt annonsert på Facebook. Han setter så stor pris på gatemagasinet at han har tatovert logoen på venstre hånd.

– Da jeg begynte å selge bladet i 2013, kom jeg ut av mye dritt. Plutselig syntes jeg samfunnet tok vare på meg. Jeg betød noe, både for dere hos =Oslo og for kundene.

Vi må reise hjem, og Jingo tar oss med i båten tilbake til Dillingøy. Der oppdager vi at han har pådratt seg en ny avhengighet. Han kjøper den samme isen fra hotellet hver gang han er her, det vil si minst annenhver dag.

– Det går i softshake med jordbær. De går tomme på grunn av meg, og må bestille ekstra mye av den. Jeg har også gitt hotellet flere gjester. Jeg prater jo om det hver dag til 6000 følgere.

Når Jingo slutter helt med metadon skal det feires på Facebook. Han vil også legge ut bilder av urinprøver som viser at han er rusfri.

Skulle han mot formodning mislykkes med sine to nye jobber, er vi ikke bekymret. Da burde veien ligge vidåpen for en karriere i PR-bransjen.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo / =Norge september 2016.