Jeg vil takke billettkontrollørene
=Oslo-selger Ståle Melhus takker en lite populær yrkesgruppe. Her er hans erfaring med Oslos billettkontrollører.
Ønsker å bringe en takk til en yrkesgruppe som helt sikkert mottar heller mer kjeft enn takk, da grunnet jobben de er satt til å gjøre. Billettkontrollørene på Oslos t-baner. Og da særskilt de av indisk/pakistansk opprinnelse som har jobbet mange, mange år i sporveiene. Måten jeg har blitt møtt på av dere, enten det har vært om bord på t-banen, eller en kontrollpost ved Jernbanetorget, har vært med på å gjøre hverdagen mindre belastende.
Å se at dere gjenkjenner meg som en som sliter, og derfor bare med ett velmenende nikk lar meg passere, det ønsker jeg å takke dere for, og jeg vil dele dette med =Oslos lesere, slik at flere vet hvor flotte mennesker dere i det store og hele er. Så kjære billettkontrollører: tusen takk for deres evne til å vise oss som sliter forståelse. Magefølelsen sier meg at jeg nok har mange gode kolleger som er enig i akkurat dette.
Æres den som æres bør, er ett uttrykk som for meg har en slags røst av en bauta, noe standhaftig, det å ære noen. Mange ganger, i vår rikdom og velferd kan det være lett å spre heder og ros både til høyre og venstre, uten helt å ha gått i margen på alvoret det ofte kan være å ære en annen i offentlig skue. Tar vi hardt nok innover oss at i en verden uten oljerikdom lik vår egen, er nok det å fremme sin egen agenda, mele sin egen kake, noenlunde mer åpenlyst og allment akseptert også – fordi alle vet hvor avhengig man er av å ha godt omdømme, uansett hvilke settinger det måtte være.
Oslos fantastiske billettkontrollører, dere håper jeg at jeg gjennom =Oslo kan få gi en oppmerksomhet og en stor takk, fra inne i sjela hvor sommerfuglene blomstrer og de fineste sangene nynnes på, men også fra den delen som ligger heroinsyk, godt innpakka under dyna, der bare det å ta på strømpene er på linje med cooper-testen på videregående.
Dere kunne fint, med loven i hånden, gjort dagen sur for meg dusinvis av ganger, men fremfor å tråkke på meg, så ble jeg møtt med ett smil, ja gjerne også ett anerkjennende blikk, respekt for ærlig arbeid. Nå er denne hilsenen forhåpentligvis på trykk slik at disse menneskene kan få litt hedersord og ros fra menigmann. Tar vel ei feil om jeg gjetter dere får en real dose verbale overhøvlinger jevnlig.
Så Oslo Sporveiers kontrollører, dere er hedersmenn og hederskvinner, og av kategorien; æres den som æres bør. Jeg skriver dette fordi dere burde motta en visshet om at dere er med å bidra til å gjøre hverdagen lettere for mange mennesker. Nå skal jeg ikke komme nærmere innpå det, men det er i særklasse dere litt «eldre» herremenn, med opprinnelse fra India/Pakistan som er kulturbærere når det gjelder dette, så i alle ærbødighet ønsker jeg å si tusen takk!!
Teksten sto på trykk i =Oslo april 2012.
2 kommentarer
Gro Johnsen
Kjære Ståle, jeg vil først og fremst få si hvor utrolig godt du ser ut og hvor reflektert og høflig du alltid er! Å gi denne yrkesgruppen honnør, er det svært få som gjør, og de fortjener vel ros de også! Vi har så lett for å sette folk i bås og kategorisere, men i det store er vi vel alle mennesker….
Ønsker deg masse lykke til videre Ståle, ønsker du kan skrive flere slike krønikere, og kanskje litt av de fine diktene dine 😉
Stå på du vakre sjel!!
Åse Butt
Jeg kunne ikke vært mer enig!!! Vi LAR-brukere skulle hatt fått utdelt reisekort….som fx alle de som MÅ til et apotek….eller MÅ til Tøyen….i vårt tilfelle MÅ vi ta både trikk OG T-bane for å hente metadon…..og GÅ fra oss hadde ikke vært mulig…..men det er nettopp det…enten kjenner de deg igjen…eller du forklarer deg høflig….så sier de: Det går bra med et smil vi LAR-pasienter skulle hatt en brikke /smykke /armbånd….som astma eller diabetikere……tenk om de gir en som går på metadon subutex eller omvendt!!! Og hva om du får vanlig morfin og er bevisstløs….så våkner du midt under operasjonen….det er min største skrekk!!!