=Oslo / Erlik
  • Historien om Erlik
  • Selgerne
  • Hvordan kan du bidra?
  • Magasinet
  • =Kaffe
  • Nyhetsbrev
  • Kontakt

Jeg står i dødens kø

by Hannah Falck og Dimitri (foto) / 17.01.2017 / Portrett

15
39
Del

Sidsel Falck (92), pensjonist.

 
Jeg er 92 år gammel, og har gjort meg fortrolig med døden. Jeg rykker stadig framover i køen. Nå ser jeg tilbake på livet med glede og stolthet.

Radiatorene viser 32 grader i den teppebelagte toppleiligheten min ved Frognerparken. Jeg er nemlig litt frossen av meg. Når man er 1,50 på sokkelesten og sped som en spurv som meg, er det vel ikke vanskelig å forstå. Jeg sitter i det jeg kaller den dype stolen; det er vanskelig å komme seg opp av den når jeg først har satt meg. Spesielt når jeg har to kunstige lårhalser å forholde meg til.

Dette er favorittplassen min i leiligheten. Herfra kan jeg se utover hele parken. Vakre trær, mennesker i alle aldre; noen alene, noen sammen. Her føler jeg at jeg har et overblikk. Plutselig er jeg ikke så liten likevel.

For tre år siden var jeg på den månedlige bridgekvelden med damene, som jeg har vært med på de siste 15 årene. Da jeg midt under spillet datt av stolen og kjente sterke smerter i den ene siden, valgte jeg å fullføre runden før turen gikk til sykehuset. Jeg hadde en særdeles god hånd. Og om ikke jeg husker feil, tror jeg faktisk at det var jeg som vant til slutt. Sånn sett man si at det var verdt å utsette sykehusbesøket.

Da det viste seg at lårhalsen min var brukket, ble jeg liggende ukevis på sykehuset etter en større operasjon. Jeg trøstet seg med at jeg i alle fall hadde en frisk og fungerende lårhals på den andre siden. Det kunne ha vært verre, sa jeg til meg selv hver morgen og hver kveld.

Det ble det for så vidt også. Etter operasjonen dro jeg tre uker til et rehabiliteringshjem i Spania, der jeg skulle få all den fysioterapien og treningen jeg trengte for å komme meg på beina igjen. Allerede andre dag på rehabiliteringshjemmet, ute på tur med rullator, ramlet jeg igjen og brakk den andre lårhalsen.

Man kan vel si at jeg er en veldig uheldig person. Ellers har jeg hatt det ekstremt godt. Jeg tror ikke alle toognittiåringer kan si det om seg selv.

Jeg var bare et barn da mamma døde. Det er ikke mange minner av henne jeg har, men jeg husker godt mammas ord om livet: «Gjør livet til en lek. Du må samle alle gleder i en haug, og sorger i en annen. Oppgaven blir å alltid sørge for at gledens haug er større enn sorgens.»

Disse ordene har jeg forsøkt å leve etter hele mitt liv. Jeg savner henne.

Under den røde trygghetsalarmen som henger rundt halsen min har jeg ett bryst, ett arr og et sterkt hjerte. Teen er jeg nødt til å drikke igjennom et sugerør. Ni omfattende operasjoner i ansiktet for å fjerne hudkreft har ødelagt mye av ansiktsmuskulaturen min. Men dette forhindrer meg på ingen måte fra å nyte et godt glass vin hver dag.

Mine tre rullatorer står plassert forskjellige steder i leiligheten. En er til bruk for turer i parken, en er jeg ikke helt sikker på bruken av, og en er til å komme meg rundt ellers i leiligheten. Nå ringer hjemmetelefonen. Nei, flere hjemmetelefoner ringer. En på kjøkkenet, en i gangen, en på soverommet og en på rullatoren rett foran meg. Jeg griper telefonen etter at jeg har spurt meg selv om det faktisk kan være min som ringer.

Hørselen er ikke som den pleide å være. Jeg blir sittende lenge å prate med Søss, en gammel venninne fra studietiden. Vi skal møtes til lunsj om flere uker, og planleggingen er allerede godt i gang. Jeg legger på røret. I løpet av bare ti minutter på telefon med venninnen min, rekker jeg å både le og gråte. For meg er venner og familie det viktigste i livet. Mine to sønner, to svigerdøtre, ni barnebarn og tre oldebarn er min største rikdom.

Jeg ble diagnostisert
med en alvorlig type hudkreft for rundt 30 år siden. Ti år etter ble jeg operert for brystkreft. Til sammen har jeg gjennomgått tolv store operasjoner. Dette var tøffe år for meg. Med alderen svekkes immunforsvaret betraktelig. Det har jeg fått kjenne på. Jeg har hvert år de siste fem årene blitt lagt inn på sykehus med lungebetennelse. For en dame i min alder er lungebetennelse ingen spøk – det kan rett og slett være fatalt.

Første gang jeg fikk diagnosen kreft, leste jeg ofte i bøker som skulle fortelle meg hvordan en skal leve med sykdommen.

Jeg husker at boken bad meg om å hver dag tenke meg til det vakreste stedet jeg visste å være. Deretter var det meningen at jeg skulle forestille meg at alle kreftcellene fikk små bein og løp sin vei. I tankene lå jeg hver dag i en hammock ved havet på Sørlandet, og gjorde som boken sa. En stor del av meg forstod at dette ikke ville hjelpe meg fysisk – kreftcellene ville bli værende, men denne øvelsen hjalp meg på andre måter. Det hjalp å drømme. Jeg tror på å drømme.

Jeg prater med Gud hver dag. Av og til kjefter jeg, men som oftest takker jeg for at familien blir ivaretatt og for all glede jeg har fått oppleve. Da jeg ble oldemor for første gang for to år siden, kjente jeg en lettelse over at jeg nå kunne være sikker på at slekten blir ført videre. Jeg må innrømme at en liten del av meg gleder seg til å se igjen de jeg har mistet. Blant annet mamma. Jeg er lei meg for alt jeg ikke vil få oppleve etter jeg er gått bort, men takknemlig for alt jeg har opplevet så langt i livet. Jeg har hatt det veldig godt.

Døden kan bare komme, den. Selv om jeg hadde foretrukket at den kom etter lunsjen med Søss, for den gleder jeg meg sånn til.

Fortalt til Hannah Falck, som er Sidsels barnebarn. Hannah legger til:

En kan høre menneskene vandre i grusen nede i parken. En svetteperle henger på nesetippen min. En annen triller nedover langs hårfestet mitt. Jeg kan føle den. Sidsel har duppet av. Der sitter hun i sin dype stol, i sin store leilighet, på toppen av byen.

Fra =Oslos julebok 2016.

Tags:
Del
Det å lese artiklene her i nettmagasinet er helt gratis. Ønsker du allikevel å støtte magasinselgerne våre med kroner 100? Skriv ERLIKGAVE i en SMS, og sende den til 2160. Det er også mulig å gi en gave på konto: 5082 05 86570. Les mer om hvordan du kan bidra her
Det å lese artiklene her i nettmagasinet er helt gratis. Ønsker du allikevel å støtte magasinselgerne våre med kroner 100? Skriv ERLIKGAVE i en SMS, og sende den til 2160. Det er også mulig å gi en gave på konto: 5082 05 86570. Les mer om hvordan du kan bidra her Skjul denne meldingen
Liknende
Forebyggende hiphop-politi
Forebyggende hiphop-politi 2 måneder ago
Maria beskriver utypisk avhengighet
Maria beskriver utypisk avhengighet 4 måneder ago
Tragedier hjalp Morten Joachim til topps
Tragedier hjalp Morten Joachim til topps 6 måneder ago
15 kommentarer
  • Triss

    TAKK VELDIG for åpenheten og flott råd fra bestemor! Vi finne oss alle i utvikling & utforskninger så det er ikke hvordan man ha det -mer hvordan man ta det! Å gjemme på de mange deilige ting som vi opplever til å hoøde oss flyttende så lenge vi leve her……

    august 26th, 2017 13:24
    Reply–
    01
  • Sigrunn Ruud

    Så nydelig skrevet og for en flott dame❤️

    april 11th, 2017 17:53
    Reply–
    02
  • Anne-Lise

    Nydelig historie. Takk for at dere delte denne

    april 2nd, 2017 14:43
    Reply–
    03
  • Eva

    Flott å lese – Glimt fra et langt liv

    mars 31st, 2017 22:50
    Reply–
    04
  • Cecilie Ramsøy

    Lest og delt! En herlig dame med en flott evne til å formidle hva som er viktig her i livet. Og hennes evne til å klare å være positiv er intet annet enn beundringsverdig!

    mars 30th, 2017 15:53
    Reply–
    05
  • Anne Margrethe Hustad

    Tusen takk for ein rørende historie som ble veldig godt fortalt.Din mormor er ein sterk og fantastisk kvinne❤

    mars 29th, 2017 18:22
    Reply–
    06
  • Ragnhild Hansen

    Fint og viktig å lese..

    mars 27th, 2017 7:32
    Reply–
    07
  • Laila Michalsen

    Så fint å lese om en trygg og sterk dame som har satt pris på livets forskjellige veier.
    Er så heldig å ha en nydelig nabo og venn som blir 93 i august , hun har vært aktiv hele sitt liv og aldri vært plaget med dårlig helse . Sterk og positiv alltid positiv og krystallklart hode
    Dessverre falt hun å brakk lårhalsen i fjor vår og før det hadde hun noen fall som gjorde at hun trengte endel hjelpemidler hjemme , men like positiv og ståpå humør. Nå har hun fått trappeheis og hjelp til vasking av hus og assistanse når hun dusjer , hun er så flott ett menneske , forteller om livet da hun var ung og kom til byen vår som 17 åring og følger også med på nyhetene både i vårt eget land og i verden . Elsker sport på TV særlig i vintermånedene da hun ikke kommer seg ut noe særlig pga snø og is . Beundrer henne stort og man kan ikke annet enn bli veldig gla i en slik utrolig positiv og sjenerøs varm person.
    Hun snakker sjelden om døden men sier at livet er hva man gjør det til og døden er en del av livet man vet den kommer en dag og det er greit. Hun er en klok og aldeles herlig gammel dame.

    januar 20th, 2017 6:03
    Reply–
    08
  • Rolf Olsen

    Flått å pikant .bundrinverdig.

    januar 20th, 2017 1:03
    Reply–
    09
  • J c adeen-wintherbauer

    En historie som rører oss alle langt inn i hjerteroten. Tusen takk til dere to.

    januar 19th, 2017 22:44
    Reply–
    10
  • Nina E. Puntervold

    Så flott Hannah at du lot deg «fortelle» til og at hun fikk fortelle til deg hvordan hun har det og hva hun tenker og hvordan hun opplever å ha det, og at du lyttet og tok i mot og nå har delt dette med oss. Tusen takk !

    januar 19th, 2017 22:30
    Reply–
    11
  • Vita Simon

    Jeg kjenner tårer fra hvert øye. Det gjør godt å lese noe så fint. Tusen takk. Min mor blir 90 til sommeren. Hun gleder seg til å dø. Jeg, gleder meg til hennes død fordi det er det hun ønsker etter et langt spennende liv.

    januar 19th, 2017 19:54
    Reply–
    12
  • Catherine

    Tusen takk for et vakkert portrett.

    januar 19th, 2017 19:38
    Reply–
    13
  • Agneta Kajander

    Så flott skrevet. Min farmor har det litt på samme måten. Hun er et fantastisk menneske på 93 år som har betydd utrolig mye for meg gjennom min barndom. Hun venter på å få legge ut på sin siste reise. Hun beskriver at hun er ferdig her og har gjort og opplevd en masse gjennom et langt liv. Men nå er hun klar. For meg gjør dette døden litt lettere å forholde seg til. Litt lettere å akseptere. Men mitt hjerte og min sjel gruer seg til dagen hun legger ut på sin siste reise. Selv om fornuften sier noe annet. Vi er heldige som kan omgås gamle mennesker og høste av deres visdom

    januar 19th, 2017 17:27
    Reply–
    14
  • Jorun B Hauan

    Tusen takk for et flott glimt av et langt levd liv. Likte så godt å lese rådet fra din mor

    januar 19th, 2017 15:17
    Reply–
    15
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar til Ragnhild Hansen
Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *