=Oslo / Erlik
  • Historien om Erlik
  • Selgerne
  • Hvordan kan du bidra?
  • Magasinet
  • =Kaffe
  • Nyhetsbrev
  • Kontakt

Jeg parkerte hester i hagen hos foreldrene mine

by Hilde (=Oslo-selger) og Dimitri (foto) / 12.10.2015 / Selgertekst

0
1
Del

Jeg fikk ikke ha noen dyr hjemme da jeg vokste opp. Foreldrene mine var redde for å bli sittende igjen med ansvaret. Sju dager i uka var jeg på travbanen. Når den stengte, var jeg rundt i nabolaget og pella opp hunder som aldri fikk gå tur. Eierne kunne være gamle, eller dyrene var vanskelige. I ti år jobbet jeg frivillig på Bjerke Travbane. Der var det også hester som ikke hadde hatt det så bra. De kunne ha hatt  dårlige trenere, og det er dyrt for eieren å betale månedsleie, trening, fôr og stell når de blir eldre og ikke kjører inn en krone. Noen hester gikk berserk bare en moped kom forbi.

Pappa vokste opp rett ved travbanen, og den gang var det mye fyll og bråk der. Det er blitt bedre og bedre. Jeg var på stall med Ulf Thoresen, som dro inn et par VM-titler til Norge. Jeg tok meg av hester som hadde fått pølsestempelet. Det betyr at jeg reddet noen dyr som var på vei til slakteren. Isteden for at de fikk sine tre kvarter rundt og rundt, rei jeg dem opp til Trollvann og Linderudkollen. Da begynte de å yte bedre på banen også.

Jeg rei hjem for å spise middag, og parkerte hester i hagen hos foreldrene mine. Da kunne bussen kjøre forbi uten at de lea på øra. De fikk gå løse i den store hagen med frukttrær. Hver juleaften pynta jeg en hest med dombjeller, og rei til bestemor og bestefar på Sagene. Der var det ikke mange som fikk besøk av hest hver julemorgen. Mormor og morfar var SÅ stolte. De kunne fôre hesten med brødskalker rett ut av vinduet.

Jeg skulle gjerne jobbet med dyr. Vanskeligstilte dyr som hadde trengt litt tid og innsats for å bli omplasseringsdyktige. Men jeg vil ikke ha dyr før jeg er helt i vater. Nå bor jeg på et kvinnetiltak. Som barn hadde jeg tryggheten i meg selv. Så begynte jeg med rus og ble sparka hjemmefra. En 32-åring arvet en villa, og jeg forelsket meg i kameraten. Der var det drikking, piller og amfetamin. Den gang var det et veldig skille mellom heroin og amfetamin; helt ulike miljøer. Det er det ikke i dag.

Teksten sto på trykk i =Oslos julebok 2011.

Tags: dyrevern, rus, selgere
Del
Det å lese artiklene her i nettmagasinet er helt gratis. Ønsker du allikevel å støtte magasinselgerne våre med kroner 100? Skriv ERLIKGAVE i en SMS, og sende den til 2160. Det er også mulig å gi en gave på konto: 5082 05 86570. Les mer om hvordan du kan bidra her
Det å lese artiklene her i nettmagasinet er helt gratis. Ønsker du allikevel å støtte magasinselgerne våre med kroner 100? Skriv ERLIKGAVE i en SMS, og sende den til 2160. Det er også mulig å gi en gave på konto: 5082 05 86570. Les mer om hvordan du kan bidra her Skjul denne meldingen
Liknende
Politikerne som kjemper om å være mest for cannabis
Politikerne som kjemper om å være mest for cannabis 3 måneder ago
Maria beskriver utypisk avhengighet
Maria beskriver utypisk avhengighet 3 måneder ago
Alt som ikke skjedde
Alt som ikke skjedde 3 måneder ago
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar
Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *