Jeg har fått fred
Jeg heter Safia Y. Abdi Haase. Mamma sa at jeg ble født i 1959, mens tante sa 1958. Det står 1959 i passet mitt. Jeg ble født i Mogadishu, hovedstaden i Somalia.
Familien min og jeg flyktet til Kenya på grunn av fattigdom. Faren min jobbet som koranlærer, og tjente lite. Vi hadde ikke nok å leve av. Vi vokste opp som en stor familie. Mamma og pappa passet fjorten barn. Det var sykdom og fattigdom. Kun fem av barna overlevde. Jeg er ett av dem.
Som jente i Somalia måtte jeg være lydig. En kvinnes posisjon var svært tydelig, med klare regler. Det var vanlig: Jeg tenkte ikke over det da. Jeg sto opp før fem om morgenen. Da startet dagen; vi hentet vann i brønnen, ved, lagde mat, vasket huset, vasket klær, passet på brødrene våre og gjorde egentlig alt. En kvinne skulle være tilgjengelig for familien og jobbe hardt. Noen ganger hadde vi ikke mat, andre ganger hadde vi mat. Jeg var lykkelig for det, så lenge man var i live var man lykkelig. Etter en lang dag sov vi, så sto vi opp igjen og jobbet. Vi er skapt til å leve og dø, sånn er livets skjebne.
Jeg var ni år første gang jeg ble kjønnslemlestet, noe som er en tradisjon i Somalia. Jobben var tydeligvis ikke utført bra nok, så det skjedde igjen da jeg var ti. Vi var tre jenter den første gangen. En kvinne hadde reist fra Somalia til Kenya for å gjøre det. Det var naturlig for meg, det var jo noe alle måtte gjøre, det var veien man må gå. Jeg husker at mamma satt og holdt meg fast, og sa: «Nå må du være flink jente.» Pappa ville ikke at de skulle gjøre det. Det var jo ikke noen skikk ifølge koranen. Mamma svarte: «Hvem vil gifte seg med henne om hun går rundt med skammen? Hun kan ikke sitte i ro om hun har klitoris. Gå vekk, du har ikke noe med dette å gjøre.» Så ble det utført uten bedøvelse. De skylte med sprit.
Da jeg fylte 18 måtte jeg giftes bort, det var allerede sent til å være en afrikansk kvinne. Jeg ble tvunget til å gifte meg med fetteren min, og vi var gift i 16 år. 16 år med en brutal mann som jeg ikke ville ha. Han ga meg mine tre vakre døtre. I alle år hevnet han seg på meg, fordi jeg ikke ville være med ham, og fordi jeg ikke ga ham noen sønner. Hva kan jeg si? Livet mitt har vært veldig voldelig.
En kveld endret alt seg. Etter å ha blitt brutalt slått, dro jeg hjem til foreldrene mine. Jeg gikk blødende, med barna mine etter meg, og sa: «Nå er det nok. Jeg vil ikke mer, han kommer til å drepe meg.» Faren min samlet brødrene mine og flere menn fra landsbyen, dette måtte diskuteres. Konklusjonen ble at jeg måtte reise hjem til mannen min, min jobb var å være hans kone. Jeg nektet. Da reiste broren min seg for å slå meg, men først sa han: «Om du dør, er du bare en uren hund som dør. Dra hjem til mannen din.» Tenk å bli fortalt det av sin egen bror? Han hadde også slått meg i alle år. Der og da fikk jeg et vendepunkt. Broren min kom mot meg, klar til å slå meg foran alle disse mennene. Jeg reiste meg og slo broren min så hardt at han falt i bakken. Dermed var det bare å få med seg ungene og løpe. Hvor skulle jeg? Jeg hadde slått en mann foran flere menn i landsbyen. Jeg var livredd og hadde ingen valg, annet enn å dra hjem. Mannen min kom hjem og tok et grep rundt halsen min, nesten så jeg ble kvalt. Så skulle han voldta meg som straff. Hadde jeg ikke vært sterk nok denne kvelden hadde jeg blitt drept. Jeg tok frem en lommelykt, og slo løs. Han gråt som en liten unge. Så løp jeg, og han løp etter. Jeg slo igjen så han falt ned på bakken. Da sa jeg: «Nå skal du ikke reise deg opp, om du gjør det, så dreper du meg, eller så dreper jeg deg. Nå er det nok.»
Jeg tok med ungene mine, en i hver arm, og en på brystet. Vi ruslet ut i den afrikanske natten. Halsen verket, hodet surret. Jeg hadde slått to menn. Hvor skal jeg ta med ungene mine? Du har ingen rettigheter som kvinne. Jeg kom meg til en politistasjon, og fikk samme beskjed som alltid: «Vi kan ikke hjelpe deg, dette er mellom mann og kone. Dra hjem så blir alt bra igjen.» Jeg ble der over natten, og fant et barnevernsenter dagen etter. En ting visste jeg, og det var at jeg ikke skulle hjem igjen. Men reisen var ikke over.
En dame i barnevernstjenesten så hvilken forfatning jeg var i. «Kom, så skal vi hjelpe deg», sa hun. Likevel sa de først det samme: at jeg måtte hjem igjen. Det var ikke et alternativ for meg. En annen ansatt der, en kenyansk mann, fikk ansvar for å hjelpe meg med papirer og pass for å reise. Alt var klart, men denne mannen måtte først voldta meg tre ganger på kontoret sitt. Det var hva det kostet meg å få papirene, så jeg kunne komme til Norge.
Det er sårt og vondt å snakke om alt dette, men fortiden min har gjort meg til den jeg er i dag. I dag er jeg heldig, og lykkelig. Jeg klarte å ta livet mitt vekk fra den mannen. Nå har jeg mine tre døtre, en snill mann og et trygt liv i Norge. Jeg kom hit da jeg var 34 år. Jeg ble plassert på et flyktningmottak. Det var flere blokker opp en liten bakke: Blokk A, blokk B, blokk C, blokk D og blokk E, der bodde alle fra Afrika. Ingen ville ha oss der, og det ble gjort klart via et skilt utenfor den eneste nærbutikken: «Africans, go home». Barna fra Afrika fikk ikke leke med de andre på lekeplassen. De ble frosset ut på skolen. Da dro jeg dit, og fortalte hele klassen om dem og meg. Så inviterte jeg alle barna til oss i blokk E. Plutselig var blokk E fylt med barn fra alle land, med mat og overnattingsbesøk. Fremmedfrykten forsvant. Jeg var veldig nysgjerrig og aktiv. Jeg ville lære, studere og gi barna mine en mulighet til å få et trygt liv her i Norge. I dag har mine tre døtre kreative og gode yrker, og jeg har blitt bestemor til en fantastisk liten jente.
Norge har gitt meg muligheter. Jeg har fått utdanning som sykepleier, jeg har fått fred. Jeg får bestemme selv. I dag jobber jeg i stiftelsen Amathea, en landsdekkende helsetjeneste. Der jobber jeg med kvinnehelse og somaliske kvinner. Jeg har vært med i utformingen av regjeringens «Handlingsplan mot kjønnslemlestelse». I morgen reiser jeg til Somalia, mitt land, for å snakke om temaet der. De har sett at jeg har arbeidet med dette siden 2005, og de vil drøfte problemet med meg. Det er rørende. Kjønnslemlestelse tilhører ingen steder, og ingen religion sier at man skal endre kroppen fra det den er, eller slå kvinner. Vi trenger mer kunnskap om tradisjon, religion og anatomi. Jeg har dedikert mitt liv til å jobbe med og for kvinner. Vi må bekjempe en slik brutalitet. Jeg tenker mye på alle kvinnene som er igjen i Afrika, med et liv likt det jeg hadde. Vi har en lang vei å gå.
Jeg har min fortid å bære på, vi har alle våre byrder. Livet går videre. Det å bli sett og satt pris på er veldig viktig. Uavhengig av hvor man kommer fra og hva man har opplevd. Ikke se på alle flyktninger som en byrde. Vi må ha verdier som bygger på respekt, aksept, toleranse og solidaritet.
Jeg er ikke er en innvandrer. Jeg er ferdig vandret. Vi er alle medvandrere, så la oss vandre sammen på denne kloden, gjennom godt og vondt.
Fra =Oslos julebok 2016.
73 kommentarer
Ina
“Jeg er ikke er en innvandrer. Jeg er ferdig vandret.”
Det var gripende ord. La oss ta vare på de verdiene vi har, som gjør det mulig å gi slike kvinner en trygg havn!
Hilmar Madsen
Å sitte her å lese det hun forteller om. Er så gripende at jeg føler meg maktesløs for at en kvinne kunne bli slik behandlet av mann og sin mannlige familie. Men jeg må si til hennes utrolige modighet å teaen slik beslutning som hun gjorde, som kunne ha forårsaket hennes død. Er virkelig enestående. Heldig vis endte det bra for henne til slutt. Verden og FN bør ta fatt i et slikt system, som bedrives overfor kvinner. Hilmar Madsen
Randi Løbakk
Hadde vi bare hatt flere som deg . <3 All mulig lykke til deg og arbeidet ditt
Harald Broder Knudtzon
En hjertegod historie om en god utvikling på noe som begynte vondt. Jeg er helt sikker på at både Safia og hennes døtre kommer til å gjøre verden bedre.
Det er også en historie om hva som er baksiden av en voldelig mannskultur. Det er ødelagte liv. For uansett om Safia har vunnet mye for seg og sine døtre, så har de også tapt mye. Fordi noen av deres nærmeste biologiske slektninger har blitt fremmede for dem, eller faktisk kan utgjøre en trussel.
Jeg er glad Safia skal besøke Somalia og bruke sine kunnskaper til beste for kvinnene i Afrika, til å snakke mot omskjæring og mot undertrykking av kvinner. Kvinnesak er menneskesak.
Safia sier hun er ferdig vandret. Heldigvis tar hun feil. Hun vandrer videre i sin sak for å gjøre verden bedre. La oss alle vandre den veien sammen.
Ruth Cecilie Gundersen
<3
Helen
Takk for den viktige historien din. Ønsker deg og familien din alt det beste <3
Gunda-Marie
Tårene triller og jeg sitter her så beveget og full av følelser. For en sterk historie du har, så mye smerte, men samtidig så utrolig sterk, klok og beundringsverdig positiv og konstruktiv du er. Jeg beklager på vegne av alle som har behandlet deg dårlig, men gleder meg stort over hvor du er idag. Du inspirerer virkelig til å prøve å hjelpe og bidra og ikke minst vise enda mer medmenneskelighet selv. En varm, god klem fra meg❤️
Svein Vold
Takk for at du deler historien om din vonde fortid. Slike historier er med på å gi flyktningestatestikken reelt innhold, et ansikt. Mange ansikter. Jeg tror mye innvandrer-skepsis forsvinner når folk blir kjent med personene bak, med menneskeskjebnene. Det er ikke så lett å bli berørt av et tall, men bare en gråstein kan unngå å bli berørt av din historie. Du må være en usedvanlig sterk person, som ikke har bukket under, men kjempet videre. Så fantastisk at det går så bra med dine barn, og at du har fått barnebarn! Det er den aller største glede. 🙂
Mvh bestefar til fem
Torunn Samuelsen
Masse klemmer til deg, Safia
Anita Bredesen
Din historie berører meg sterkt.Det er utrolig hvor mye vondt et menneske skal tåle. Du har min fulle beundring, du må være en sterk kvinne. Så må jeg bare beklage på vegne av det norske folk at du må tåle uvitende og diskriminerende komentarer som fra denne Wence. Bare utrolig hva enkelte kan nedlate seg til. Håper inderlig at du lykkes med ditt arbeid for kvinner, det er så utrolig viktig. Jeg ønsker deg all mulig lykke til❤️ Varm klem fra meg.
Felicia
Tusen takk Safia for at du deler din historie. Utrolig sterk og rørende! Men samtidig hatten av for den måten du har kommet deg videre på og din positive holdning. Når etniske nordmenn uvørendt kommenterer innvandrere, eller behandler andre dårlig tenker jeg ofte “tror du virkelig folk ønsker å forlate det som er trygt for å komme til Norge og havne nederst på rangstigen og bli sett ned på..”. Det er alltid en historie bak, og den er som oftest ganske sterk. Jeg er selv opprinnelig fra Kashmir, og mine foreldre har opplevd ting som gir gåsehud ved tanken. Tusen takk, All respekt og kjærlighet til deg og din familie <3
Inga Borsch
Leste det og tårene bare rant som en elv. Blir så lei meg av å tenke på at det skjer så mye vold mot kvinner og barn og at hva folk opplever og går gjennom alt det umenneskelige rundt om i verden. Mens vi lever og befinner oss i en rolig og stabilt land og sted….
Heidi
Takk for at du deler din historie, og gjør en så viktig jobb for å hjelpe andre.
Kylie Pajaczek
<3
Astrid Ana Felix Arenas
Det var sterkt og opprivande det du delar med oss Safia. Din åpenhet påverkar og berører hjarte mitt❤ Eg er berre så glad for at du kom deg vekk og i tryggheit. Og at du kan berike våre land med din kunnskap, mot og visdom. Eg kjenner deg ikkje, men er glad i deg likevel Ønskjer deg alt godt i framtida.
Mvh Astrid Ana
Christina
Kjære Safia det slår hjertet mitt i tusen vis av biter når jeg fikk lese dette her jeg syntes det er sykt at som jente/kvinne(r) må oppleve dette det gjorde så vondt å lese
Det krever så mye mot å legge dette ut og det er det bare respekt av.
Jeg håper du har det så mye bedre her i Norge nå enn du hadde der borte
Som jente på 19 år gjorde dette vondt å lese.
Ingen ingen fortjener det du har opplevd det burde ikke ha skjedd
Håper du har det bedre nå
Mvh cj
Evald Martinsen
Som en skrev her. Det var som et jordskjelv å lese din historie. Det var det virkelig. Vanskelig å holde tårene tilbake. Som mann ble jeg skuffet og samtidig sint, over den behandlingen du har vært utsatt for. Du gjør en fantastisk forskjell med å være den du er og hvor du kommer fra. Ønsker deg og dine alt godt.
VanjaOline
Du er helt unik kjære Safia…
Takk for at du kom til Norge, takk for at du var i Harstad og takk for at du lærte mæ afrikansk magedans ❤
Ønske dæ masse masse lykke til videre. Verden trenger din stemme.
Rita Helme
Jeg har hørt deler av din historie i natten, på Olavsgården.Å se den på skrift treffer meg rett i hjertet. Hvor sterk du er. Hvor mye rikere jeg er som har fått bli kjent med deg. For et fantastisk arbeide du gjør!!
Mette Freiesleben
Tak fordi du delte din historie med os. Jeg vil gerne bruge den i min skoleklasse i København- De skal lære norsk alligevel og så får de sådanne vigtige informationer om kvindeliv i Somalia oveni- jeg ønsker dig alt godt i livet. ❤️
Emnet
Veldig sterkt! Veldig stolt av deg! “Jeg er ikke en innvandrer. Jeg er ferdig vandret. Vi er alle medvandrere, så la oss vandre sammen på denne kloden, gjennom godt og vondt”. Dette gjordet sterkt inntrykk på meg. Vi lever jo her på denne planeten for en stund hvor enn vi er. Det er blitt unaturlig for meg å høre folk sier innvandrer eller utlendinger til meg fordi at etter så mange år i Norge er det ikke slik jeg føler inn i meg. Jeg føler meg hjem og Norge er blitt mitt hjem og elesker det slik. Som du sa: La oss vndre sammen! Takk at du hadde mot til å dele historien din-rørende!
Beste ønske til deg og dine
sahra
Takk for at du delt din historien safia den er så rørende ,du er en rollemodell ikke bare for meg men for alle somalisk kvinne som kom i et fremmed land og gjøre utfordrin
sahra
Utfordringen til et bedre liv lykke til
Jorunn Bjørklund
Veldig trist og lese , så vondt du har hatt det uten hjelp fra familien , du er virkelig fantastisk !Så flott at du reddet deg og jentene dine , ønsker deg alt godt .
Thor Grinde
Kjære Safia!
Her ser vi hvordan du beveger mennesker, med din historie, ditt arbeide og din personlighet. Du gjør en så viktig jobb på så mange måter! Du gjør en stor forskjell!
Håper vi treffes igjen snart!
Så ønsker jeg deg og dine et riktig godt nytt år! Utfordringer blir det nok av – til oss alle.
Thor
Liv
Tenk så utrolig modig og sterk du har vært. Håper du får omsorg og ikke trenger å ha et så stort ansvar i fremtiden. Takk for at du delte denne utolige historien med oss <3
Anita A Jørgensen
Sterk historie som gjør inntrykk! Veldig glad du kom deg ut av elendigheten og at du nå har det godt her i Norge! Både du og dine barn! For ei tøff dame!!! Takk for at du valgte å komme til Norge!
Liv Kari Håland
Hei, først en stor takk til en så tydelig, sterk og modig medsøster!
Som sykepleier vokst opp i trygge omgivelser er jeg utrolig stolt av deg, Safia!
Jeg ønsker deg lykke til i ditt videre viktige arbeid for opplysning, rettferdighet, fred og rett til egne valg !
Hilsen Liv Kari
Liv Kari Håland
Takk for at du er så tydelig, sterk og modig!
Som sykepleier vokst opp i trygge ,gode omgivelser er jeg utrolig stolt av deg, Safia!Tenk hva ditt engasjement kan gjøre for å endre livene til andre kvinner som opplever slik urett og smerte!
Jeg har tidligere sett artikkel og bilde av deg i ” Sykepleien” og ønsker deg LYKKE TIL VIDERE AV HELE MITT HJERTE!LIVET er for verdifullt til å plages av urettferdig smerte!
Britt Margrete Hedlund
Takk for at du deler ditt liv med oss <3 Jeg ønsker deg og dine alt godt <3
Asbjørg Jensvoll Strøm
Kjære Safia, når jeg leste kommentarene, ble jeg klar over at jeg har sett deg i Harstad (jeg bor i nærheten), og jeg skulle ønske at at jeg hadde kjent deg og kjent din historie før. Jeg har lest og grått. Dette var sterkt! Jeg har lest bøker før, bøker som har fortalt lignende historier, og blitt berørt av dem også, men ikke som nå. Du er en av dem som gjør en forskjell! Jeg bøyer mitt hode i respekt. Jeg håper mange leser din historie og kjenner på ansvaret vi alle bærer! Asbjørg Jensvoll Strøm, Grovfjord.
Alice Welsh
Tusen takk for en nydelig artikkel! Det er så viktig at vi forstår mennersker som resurser og ikke byrder. Vi snakker om integering som om det handlet om å utslette den tilkomnes kultur og lappe den over med en imaginær ur-norskhet, så vi kan slippe å bli utsatt for anderledeshet og etterpå klappe dem på skulderen og si “gratulerer, nå er du norsk”, som om det som skulle vært utslettet tross alt var verdiløst. Men det kan aldri gjøre annet enn å fremmedgjøre mennesker, gjøre dem triste, sinte og stridige. Barn som vokser opp med beskjeden om at kulturen deres er uønsket, tilstedeværelsen deres er uønsket, om at de har å bli som alle andre, har så vanskelig for å finne en plass i samfunnet. Målet må være ønske velkommen, være åpen for hverandres kulturer og erfaringer, lytte og snakke, utdanne og jobbe sammen. Flere stemmer som dine vil bære oss dit!
Bente
Takk skal du ha for at du er sterk som står fram, og at du hjelper dem som trenger det <3
Rolf-Arne Nicolaisen
En sterk historie , som for meg på nytt viser at vi forstår så lite. Som voksen far og bestefar så er det ufattelig hva folk kan få seg til å gjøre. Som et feilbarlig menneske så forundrer jeg, meg også over hva noen kan utstå av andres overgrep
Benedicte Diseth
Wow! utrolig sterkt. Takk for at du delte din historie med oss.
Anne Marie Hovland
En sterk historie fra en sterk dame. Vold frykt og undertrykkelse må bekjempes.
Jenny Borgersen
For noen feige og ekle og slemme menn der nede. Godt hun kom seg vekk.
Aina Berkhuizen
Tack för att du berättade, att du orkade, ansträngde dig och ville. Tack för att du jobbar mot könsstympning och tack för att du stod upp för dig själv och dina barn. Jag vet inte var du fick styrkan ifrån, men det var fantastiskt bra gjort.
Svend Aagård
Sterkt.
Jeanette Bergersen
Tusen hjertelig takk for rørende og sterk historie om Deres liv . Masse lykke til med Prosjektet du bidrar med Nå.
Dere er Enestående og flott. Mvh jeanette
Ann Lena Withbro
Takk Safie og Aline. Takk for at dere deler så ærlig og direkte om hva vi mennesker er og kan være. Jeg kjenner dere ikke, men dere er begge for meg modige, sterke, lærevillige, rollemodeller, medmennesker og medvandrere. Måtte det arbeidet dere begge gjør bære mange frukter som fortsetter å bidra til å endre verden til det bedre. Takk.
Hasana Mazzouj
Det var veldig rørende historie❤
Lykke til videre kjære søster❤
Roger
Sterkt og imponerende
Trine
Jeg har ikke ord! Det er som et jordskjelv å lese om ditt liv. Takk for alt du gjør for å hjelpe og takk for at du deler historien. Jeg håper Norge ikke skal være fanget av fremmedfrykt og at vi tar imot alt vi kan av mennnesker som må flykte for sitt liv.
Kine
Vakre menneske, vakre medsøster, det gjør vondt å lese. Takk for at du deler og at du setter livet i et nytt perspektiv.
Helene
For ei dame,med et mot og en styrke som vi alle bare må ta av oss hatten for⚘
Ann-Britt Andersen
En flott og sterk dame.og du har vist mot og styrke i en meget vanskelig tid for deg og dine barn❤Og du står med en sterk ryggrad som mange bare kan drømme omHåper du fortsetter å være lykkelig i Norge med ditt liv❤Klem fra Ann-Britt
Anne Juliussen
Så flott og modig du er, Safia! Lykke til i Somalia Klem fra Anne i Stange
Anil Bahl
Du er en modig dame det står respekt av. Salute and respects Safia
Anne
Utenkelig alt du har lidit av. Håper du har herlig liv foran dæg ❤!
Heidi Moholt
For en kvinne du er ,mange menn har ikke det mot du har vist❤Du har reddet din vakre jenter vekk fra hvert menneskes mareritt ❤Du har kommet deg gjennom noe vi i Norge aldri kunne drømt om.Selv om noen kvinner også i Norge blir mishandlet ,håper de lærer noe av dette.Den dagen jeg trenger en sykepleier håper jeg det blir deg ❤mvh Heidi Moholt
Ingun Hamnvik
Vi er alle søstre og brødre i denne fargerike , forferdelige og fantastiske verden.Takk for din utrolige historie, kjære søster Safia.Du gir håp til mange med din styrke og uttrettelige iver.
Heidi Moholt
Skulle s inderlig ønske at flere blei som deg ❤Du er en fantastisk kvinne mrd ett mot selv en mann kan frykte❤Dette reddet du fine barn på ,velkommen til Norge ❤️håper du blir min sykepleie om jeg skulle trenge det ❤❤mvh Heidi Moholt
Ank de Jong
Takk Safia at du deler din historie med oss og lykke til med arbeidet du gjer! Det er eit veldig viktig arbeid. Du er ei modig og sterk kvinne.
Justyna
Safia du er en helt og engel i kjole, hadde hjalp så mange og historien din skal hjelpe enda flere. Kunnskap det er det eneste som vi kan kjempe mot vold. Glad i deg
Kari Veiteberg
Safia Y. Abdi Haase, du er ei sjeldan perle. Takk for at du fortel frå livet ditt! Ja, no er du ferdig vandra til Norge! Og så viser du andre nordmenn at det var DU som gjennomfører og tar initiativ til samankomst i nabolaget. Respekt og heder til deg! Lys og fred , Kari
isabelle couradin
Veldig berørt av din historien , jeg er glad at du har fått ett rolig sted å bo i fred i Norge med familien din. Nå hjelper du andre kvinner fra der du bodde og dette vil gjøre at verden blir bedre. Du er en fantastisk kvinne, Safia!
Hermod johansen
Hei, Safia. Lykke til med dine prosjekt. Flott å lese om deg så mange år etter at vi ble litt kjent i Harstad for mange mange år siden!
Veronica
ALL RESPEKT FOR DEG!
Solfrid
Du er ferdig vandret nå og fortjener ett godt og trygt liv i Norge <3
Malin
Wow ! Tårer i øynene , en tankevekker
Jorun
Sterkt <3 Takk <3
Aani Danielsen
Takk flotte Safia. Selv om jeg har hørt din historie før, så er den like fantastisk. Takk for at jeg får ha deg som medvandrer og fbvenn.
Klem fra Lofotingen i Horten
Norunn Bremstein
Fantastisk kvinne,men kor mange greier å ta opp denne kampen?Korleis kan fleire få hjelp?
Reidun
Veldig trist, men fantastisk å få lese