Ina vil skape en sunnere ruskultur

Det skorter ikke på rusforeninger her i landet. Likevel mener Ina Roll Spinnangr at hennes forening fyller et hull. Foreningen tryggere ruspolitikk ble stiftet i vår. Den vil gi oss et mer kunnskapsbasert forhold til rusmidler.

De som tar helt avstand fra rus, kan boltre seg i en rekke avholdsforeninger. De rusavhengige har mange brukerforeninger å velge mellom. Det fins også foreninger som vil endre lovgivningen for visse, narkotiske stoffer. Foreningen tryggere ruspolitikk vil tenke nytt på hele rusfeltet.

Ina Roll Spinnangr er styreleder og talsperson. Hun forteller at mange jusstudenter og advokater har engasjert seg i foreningen. De er oppgitt over at rettsapparatet bruker så mye ressurser på rusbrukere. Pengene kunne vært brukt mer fornuftig, mener de. På Stortinget har foreningen fått støtte fra Sveinung Rotevatn (V) og Heidi Nordby Lunde (H). Mange av medlemmene har høy utdanning. Vi tar en prat med Ina om hvordan en kunnskapsbasert ruspolitikk egentlig ser ut.

– Uansett hva folk mener om rus, hevder de å ha forskningen på sin side. Er det vanskelig å få klarhet i hva slags kunnskap som fins på rusfeltet?
– Det er vanskelig, og vi har også strevd med det. Hvis du undersøker noen som har rusproblemer, så er det kanskje folk som har psykiske problemer i utgangspunktet. Det er ikke lett å si hvor vidt rusmiddelet har forårsaket problemene. Det viktigste for oss er å gi en balansert fremstilling ut fra det vi har av kunnskapskilder. Noe vet vi sikkert. Visse rusmidler er farlige å blande, som GHB og alkohol for eksempel. Utfordringen med ulovlige stoffer er at du vet lite om styrkenivået og innholdet av det du kjøper. Hvis vi sammenligner med alkohol, så er det jo viktig å vite om du drikker øl eller sprit, eller om du har fått metanol i stedet for alkohol. Andre rusmidler er utenfor statlig regulering. Dermed må de som velger andre rusmidler selv ta ansvar for å sjekke innholdet og styrkenivået på det de kjøper. Dessverre er det få som kjøper testutstyr.

– Dere vil gjøre det lettere å finne ut hva man får i seg når man tar ulovlige stoffer?
– Vi mener det er urealistisk å jobbe for et rusfritt samfunn. Vi mennesker har ruset oss så langt tilbake som vi vet om. Det har vært fleinsopp og andre ting fra naturen. Foreningen vår vil drive skadeforebygging og forhindre at sunn og frisk ungdom får i seg stoffer de ikke vet hva er. Skal du prøve illegale rusmidler må du ta noen forhåndsregler. Du må teste det du har kjøpt. Du må ikke doble dosen hvis effekten lar vente på seg.

– Seksualopplysningen er blitt mindre moraliserende og mer opptatt av skadereduksjon. Dere ønsker det samme for rusopplysningen. Hva er deres svar på å dele ut kondomer?
– Vi ønsker å dele ut test-kits, så folk kan sjekke hva en brukerdose inneholder. En utfordring i dag er at både bruk og besittelse av narkotika er kriminalisert. Test-kits er lovlige å kjøpe, men mange kvier seg fordi de gjerne må kjøpes utenlands. Da må de gjennom tollen, og tollvesenet kan tipse politiet om at de mistenker deg for å bruke ulovlige rusmidler. Det kan føre til at folk lar være å bestille test-kits. De bruker heller stoffene uten å teste, noe som selvfølgelig øker skaderisikoen betraktelig.

– Hvordan vil Foreningen tryggere ruspolitikk spre budskapet?
– Vi er litt skeptiske til å reise rundt på skoler. Forskning har vist at det kan øke ungdoms nysgjerrighet på rus. Vi har laget noen rusvettregler, litt sånn som fjellvettreglene. Vi vil jobbe for rusvett gjennom websiden rusopplysningen.no Den forventer vi mye debatt rundt. Vi prøver å nå ut med faktabasert informasjon om de ulike rusmidlene, uten å moralisere. Hvis du velger å ta dette stoffet, så husk på det og det.

– Det kan høres ut som dere også er opptatt av det positive ved rus?
– Jeg skal være forsiktig med å si at foreningen er det. Men mange av våre medlemmer mener nok at rusopplevelser også kan ha positiv effekt. Vi er opptatt av å skape en sunnere ruskultur. Da må vi også ta fatt i alkohol. Der er det mye mer utfordringer enn man pleier å snakke om. En sunnere ruskultur kan handle om at folk går over til mindre skadelige rusmidler enn alkohol. Men selv om stoffene har ulik skadeprofil er det vanskelig å si noe generelt om hva som er sunnere. For noen kan alkohol være helt problemfritt, mens andre får store problemer med det. Det samme gjelder andre rusmidler. Mange kan trygt bruke LSD eller cannabis, mens andre bør holde seg unna. Hva som er sunnest for deg, handler om hvem du er, alderen din og så videre.

– Hvis alkohol ble forbudt i dag, tror du det ville føre til større alkoholskader?
– Alkohol var jo forbudt i flere land for rundt hundre år siden. Da vokste det fram en mafia som tok kontroll over salget. Så lenge det fins en etterspørsel, vil noen dekke den. Under alkoholforbudet var det lettere å få tak i sprit enn øl. I Norge ser vi nå at styrkegraden av virkestoffet THC i cannabis har økt veldig. Vi har større tro på omsorg i stedet for straff, på streng regulering i stedet for frislipp og på skadeforebyggende informasjon i stedet for skremselspropaganda.

– Dere vil at ulike stoffer skal reguleres på ulike måter. Kan du utdype det?
– Vi ønsker at staten skal få mer kontroll over rusmiddelmarkedet. Det betyr ikke at alle rusmidler skal gjøres lovlige. Vi må se på ulike reguleringsmodeller. Heroin kan gjøres lovlig for de som allerede er avhengige, og som ikke har hatt nytte av annen medisinsk behandling. Cannabis kan selges på apotek, pol eller Cannabis social clubs som i Spania. Det viktigste for oss er en regulering som reduserer skadene. Det er også viktig å begrense tilgangen til stoffer for sårbare grupper, som ungdom. Dessuten må vi få ned kriminaliteten og pengestrømmen til organiserte kriminelle, som i dag står for omsetningen.

– Cannabis social clubs, hva er det?
– Når vi snakker om legalisering og regulering av cannabis, tenker mange på Nederland. Men det fins mange ulike måter å regulere det på. I Spania har de klubber hvor man blir registrert og får lov å bruke cannabis. Du får cannabis lovlig gjennom klubben. Du må være statsborger, og det er en begrensning på 2 eller 3 gram per døgn. Har du problemer med stoffet, skal du få hjelp. Slike klubber sikrer at folk får god informasjon og vet hva de putter i seg. De kan tilby cannabis med lavt styrkenivå. Klubbene har ikke lov å omsette andre stoffer, reklamere eller drive aktiv rekruttering. Man må selv oppsøke klubben og søke medlemskap. Kjøper du rusmidler i Norge fra det svarte markedet, blir du gjerne tilbudt mye annet samtidig. Selgeren må kanskje finansiere sitt eget forbruk av rusmidler. Da blir terskelen lav for å prøve å selge deg noe du ikke burde ta.

– Hvis vi får lovlig salg av vanlige narkotiske stoffer, tror du det vil fjerne det svarte markedet? Eller vil det bare komme i tillegg?
– Jeg tror det illegale markedet vil bli kraftig redusert. Men vi kan ikke bare sette igang med regulering ut fra hva vi tror. Vi må først teste hvordan ulike modeller virker. Da LAR (Leggemiddelassistert behandling) ble innført, hadde heroinbeslagene lenge gått oppover i Norge. Politiet fikk mer ressurser og prøvde å bekjempe det. Det ble ingen bedring før de avhengige fikk medisiner som metadon. Da begynte heroinbeslagene å synke. Regulering og behandling har mye større effekt enn alle ressurser som brukes i politi og rettsvesen. Nå er mindre heroin tilgjengelig på gata, og det kan vi takke LAR for.

– Hva skal lokke folk til å velge det lovlige markedet fremfor det ulovlige? Skal stoffene selges billigere i regulert form?
– De fleste vil heller kjøpe en flaske vin til 100 kroner fra polet enn å kjøpe fra en lastebil til 50 kroner flaska. Du vil vite hva innholdet er. Derfor tror jeg rusmidler kan selges dyrere gjennom statlig regulering, og likevel utkonkurrere det svarte markedet. Det er også bedre at staten tjener på salget enn at pengene går til å finansiere terrorisme, ufrivillig prostitusjon og menneskehandel. Statens inntekter fra regulert stoffsalg kan gå til tiltak for de som får rusproblemer. Det store flertallet av brukerne, som ikke blir avhengige, får en trygg ramme rundt stoffbruken.

– Hvis vi regulerer stoffene og gir god informasjon, er det tiltak som vil treffe og hjelpe de som sliter mest?
– Så lenge mennesker har problemer, vil det også finnes rusproblemer. Likevel mener jeg at regulering også vil være positivt for de mest utsatte. De kan bli mer akseptert, og slippe å bli behandlet som kriminelle. Dagens forbudspolitikk gjør stoffene farligere enn de trenger å være for alle slags brukere. De som ender opp på gata har mange andre utfordringer enn rus. Vi kan ikke bare henge oss opp i rusproblemet deres.

– Vil foreningen jobbe opp mot politikere?
– Ja, vi jobber systematisk for å få med oss flere politikere. Mange av de unge er enige med oss, men dette er fortsatt en vanskelig politisk sak. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før flere mener at de alltid har ment det samme som oss. Det blåser en internasjonal vind i ruspolitikken som kan skape store endringer. Det må Norge forholde seg til enten vi vil eller ikke. Helseminister Bent Høye og kompani henger noen år etter. De diskuterer fortsatt heroinassistert behandling. Nå kommer langtidsvirkende morfin, som kan føre til at heroin ikke blir like aktuelt lenger. Det er på tide med en rusreform i Norge, og med flere opplyste politikere kan endringene komme rast.

– Er det viktig for dere å lære av andre lands ruspolitikk?
– Ja, vi vil se utover Norge. Det er lett å bare tro på alt du hører her. Det bekymrer meg at mange påberoper seg å ha kunnskap, uten at de er opptatt av forskning og erfaringer fra andre land. Vi er interessert i internasjonalt samarbeid og påvirkning av EU og FN. Vi er blitt en del av The Drug Policy Alliance og International Drug Policy Consortium. Om vi ikke får endret norsk ruspolitikk innenfra, tror jeg i hvert fall Norge må følge etter når det skjer store endringer internasjonalt.

Teskten sto på trykk i =Oslo / =Norge september 2016.