I trappa: Ulrica

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Sorgenfri-selger Ulrica i Trondheim om noen av hennes mange ideer og interesser.

Tekst Even Skyrud
Foto: Erlend Paxal

Hei, Ulrica. Hva vil du snakke om i dag?

– Jeg har som regel mange ideer, men nå står det helt stille. Jeg har så mange interesser. Kanskje jeg kan snakke litt om det?

Du kan snakke om hva som helst. Nevn en interesse, da vel.

– Noe av det jeg liker aller best, er scrapbooking. Jeg var en slags kjendis innen scrapbooking da jeg jobbet i hobbybutikker i Sverige. Jeg lagde design som ble lagt ut på nettsiden, men ante ikke hvor mange som så dem. Det fant jeg først ut da en norsk dame tok kontakt, og fortalte at mine design var kjempepopulære i Norge og i Finland. Hvis du søker på «Mysmumlan» kan du fortsatt se dem.

Det skal jeg søke opp. Jeg kan ikke mye om scrapbooking, men det høres spennende ut. Kan du forklare hva det går ut på for oss uvitende?

– Ja, du har altså et album, som et fotoalbum med blanke sider, og så dekorerer du sidene på kreativt vis. Det kan være med bilder eller andre personlige minner, men også farget og mønstret papir, klistremerker, bånd og annen pynt.

Da har jeg lært. Høres gøy ut. Driver du fortsatt på med det?

 – Det har vært vanskelig å holde det ved like. Jeg har så lyst til å komme ordentlig i gang med det igjen. Jeg la meg inn for rusbehandling på Blå Kors og hadde kjøpt inn materialer og utstyr, men slik gikk det ikke.

Hva skjedde?

– Jeg bor på Ranheim, på et sted med mye rus og bråk. Da jeg kom hjem fra behandlingen, så hadde det vært innbrudd i leiligheten igjen, og alle sakene jeg hadde samlet opp, var stjålet. Sånn er det hver gang.

Hver gang? Innbrudd?

– Ja, det er innbrudd hele tiden. Hver gang jeg har lyst til å starte opp med noe kreativt, blir sakene mine stjålet. De har tatt pc-en, et dyrt systemkamera og materialer for tusenvis av kroner. Det stopper opp hele tiden på grunn av det. Denne gangen hadde de til og med ødelagt senga vår. Vi har ikke en seng å sove i for øyeblikket.

Det høres utmattende ut.

– Ja, det er knusende. Spesielt det at jeg aldri får kommet i gang med kreative prosjekter. Jeg er en veldig kreativ sjel, en fontene av ideer, og jeg har prøvd en masse forskjellige teknikker og hobbyer. Men hva hjelper det når jeg aldri får sjansen til å skape noe? Jeg har også hatt fibromyalgi siden 2004, og det begrenser hva jeg får gjort. I tillegg sliter jeg mye med angst og får ingen hjelp for det.

Hvorfor ingen hjelp?

– Fordi jeg ikke er norsk statsborger. Jeg har bodd i landet i 12 år, men har få rettigheter. Det som er sjukt, er at det er gratis å bli svensk statsborger, mens det koster 6500 kroner å bli norsk statsborger. Jeg har jo ingen penger heller. Jeg hadde uføretrygd i Sverige, men her har jeg ikke det.

Men du fikk hjelp med rusproblematikk? Behandling ved Blå Kors?

– Da jeg kom til Norge, hadde jeg med meg legejournaler og resepter fra Sverige, men legene her var skeptiske til å skrive ut medisiner. Da endte det med at jeg måtte finne det jeg trengte på gata. Så ble det mer selvmedisinering, og etter hvert sleit jeg mer og mer med avhengighet. Da jeg ble stempla som ruspasient fikk jeg mer hjelp, men ikke nok. Jeg skulle ønske jeg kunne få hjelp med lovlige medisiner og et trygt sted å bo, så jeg kunne leve et normalt liv.

Hvordan ser livet og dagene ut nå da?

– Jeg er veldig rastløs. Liker å gjøre noe hele tiden. Trene og gå tur. Og selge Sorgenfri, da. Jeg er veldig glad for at jeg har denne jobben å gå til. Den gjør også at vi har penger til det aller mest nødvendige.

Det er jeg glad for å høre. Men tilbake til hobbyer og sånt. Du sa du drev med mye annet enn scrapbooking også?

– Det finnes knapt en hobby eller et håndverk jeg ikke har prøvd meg på. Alt fra foto til tekstilkunst og maling. Det har vært noe av det viktigste i livet mitt. Da barna mine var små, pleide vi å sitte sammen og pusle med håndverk og kunst.

Høres hyggelig ut. Har du noen favorittmotiver når du tar eller lager bilder?

– Alt mulig egentlig. Det kunne være bare farger og mønstre, eller det kunne være naturen. Jeg er veldig glad i naturen. Alt fra dråper i vann til store trær kunne være motiver. En periode hadde jeg som prosjekt å finne hjerteformede ting i naturen. Det kunne være en stein for eksempel. Ofte var det steiner, når jeg tenker meg om.

Jeg håper du snart får tatt i bruk dine kreative sider igjen. Kanskje det finnes noen tilbud for folk i din situasjon, hvor man kan drive med slikt?

– Ja, jeg har fått tips om noe som heter Fire – Stiftelsen ett skritt videre. Der har de verksteder med sånt som foto og grafisk design for folk med rusbakgrunn. Jeg må få surret meg dit snart.

Det synes jeg du skal gjøre, Ulrica. Takk for en hyggelig prat.

– Jeg lover. Og takk selv.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 9/2023.