I trappa: Tommy

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi møtt Tommy, som selger =Bergen.

Tekst og foto: Even Skyrud

Hva har du lyst til å snakke om i Trappa i dag, Tommy?

– Jeg vil gjerne snakke om at jeg jobber som frivillig her på Huset Bergen.

Kan du forklare kort hva dette Huset er, for dem der ute som ikke har hørt om det?

– Det er et hus midt i Bergen sentrum hvor folk som sliter med rus kan komme og være sosiale, få seg en matbit og gjøre alt mulig annet. Det er brukerne selv som styrer Huset.

Høres trivelig ut. Hvordan havna du der?

– Jeg hadde en litt dårlig dag her for over et år siden. Var rusa og helt ute. Politiet og ambulanse dukka opp, og jeg tror de var klare for å ta meg med. Samtidig dukka det opp to stykker fra Huset, som gikk rundt og fortalte folk om stedet. Da sa jeg til politiet at jeg ble med dem i stedet. Det var første gang jeg var på Huset. Jeg sovna på sofaen, og da jeg våkna var jeg så flau at jeg ikke dro tilbake på over en uke.

Hvorfor gikk du tilbake hvis du var så flau?

– Jeg var så sulten en dag, og jeg visste det var mulig å få en matbit der. Da ingen snakket om hvor ute jeg hadde vært forrige gang, skjønte jeg ingenting. Etter det var jeg innom nesten hver dag.

Og så ble du frivillig?

 – Ja, etter et par uker spurte Silje som jobber der om jeg hadde lyst til å prøve meg.

Hvordan føltes det?

– Det fikk meg faktisk til å begynne å tenke litt over hva jeg vil med livet mitt. Jeg skulle gå på et kurs i Danmark rett etter det, jeg er nemlig halvt dansk, og de to månedene jeg var der, brukte jeg på å bli rusfri. Etter det har jeg vært fast frivillig flere dager i uka.

Ikke dårlig. Hva gjør en frivillig på Huset?

– Hjelper til med alt som trengs å gjøres, snakker med brukerne, serverer middag og prøver å se hvor vi trengs til enhver tid.

Nå som du er i gang, har du lagt planer for framtida?

– Ja, jeg har søkt meg inn på IKT-linja på Krokeide videregående. Det er en skole for oss som har hatt det litt vanskelig og har droppet ut tidligere. Jeg har alltid likt å drive med data.

Hvordan er en typisk dag på Huset?

– Vi kommer én time før åpning, og så går vi gjennom gjørelistene. Her er det en masse oppgaver, alt fra å vanne planter til å vaske toaletter. Ikke alt er like gøy, men det må jo gjøres. Etter at vi har gjort husarbeidet, er det viktigste ofte bare å sitte og snakke med dem som er innom.

Mange gode samtaler?

– Å, ja. Jeg husker en gang jeg hadde en dårlig dag og ikke hadde lyst til å dra ned dit. Da ringte Silje meg og spurte om jeg ikke skulle komme innom kontoret og slå av en prat. Jeg gikk med på det, og plutselig hadde vi sittet der en times tid, spist boller og pratet sammen. Da spurte hun hva jeg hadde tenkt å gjøre nå. Jeg tenkte meg om og bestemte meg for at nå som jeg likevel var der, så kunne jeg bare bli på Huset. Jeg hadde det mye bedre også. Sånne samtaler prøver vi å ha.

Blir det bråk noen ganger? Folk som ikke tåler hverandre som møtes og sånn?

– Akkurat det tror jeg bare har skjedd én gang. Det er veldig stille og rolig, egentlig. Jeg tror brukerne har skjønt at det er et sted hvor vi skal ligge lavt. Slippe å ha politiet innom.

Har dere et greit forhold til politiet sånn ellers?

– Jeg var på et ruspolitikkseminar nede på Grand Hotel her for litt siden, hvor også politiet var med. En derfra sa at han var så stolt av Huset, fordi de enda ikke har hatt et oppdrag som var knyttet til stedet. Tenk deg det, nesten to års drift med hundrevis av rus­avhengige og ikke ett oppdrag for politiet.

Imponerende. Du som da har prøvd begge deler, hva er den største forskjellen på å være bruker og frivillig?

– Jeg tror egentlig ikke det er så veldig stor forskjell. Det er egentlig det som er meningen med Huset Bergen. Her kan man være bruker én dag og frivillig den neste, som meg.

Og hvor mange frivillige er det der?

– Nærmere 40, kanskje. Det fungerer jo sånn at de fleste blir spurt om de ønsker å være frivillige når de har vært der en stund og kommet seg et steg videre. Det er det brukerstyrt betyr. I bunn og grunn er Huset et sted hvor folk som trenger det kan få kjenne på mestringsfølelse gjennom å gjøre noe for andre.

Hva er det beste med Huset, synes du?

– Noe av det jeg liker best med Huset, er hvordan de ansatte og de frivillige virkelig ser og lytter til brukerne. Det å føle seg sett og hørt er det aller viktigste hvis du skal klare å komme deg ut av det vanskelige. Og så ønskes du velkommen uansett hva galt du har gjort eller hvor rusa du er. Det er ikke mange steder du opplever det.

Og det har vært vellykka?

– De har startet opp Huset Oslo og snart åpner Huset Stavanger etter samme modell. At alle ønsker å gjøre det samme, er vel et tegn på at det er en suksess. Nå har vi åpnet opp på natta også, for de som risikerer å måtte sove ute. Huset får til ting.

Hva er hemmeligheten bak suksessen, tror du?

– Jeg tror det er så enkelt som at vi som selv har vært brukere lett kan sette oss inn i hvordan det er å leve det livet. Og så får du være deg selv, selv om du selv er ganske ute å kjøre. Jeg vet ikke om noen som er blitt bortvist fra lokalene. Hvorfor skulle vi avvise dem som trenger det mest? Ikke minst har vi lært at å bli møtt med et smil og en klem kan snu en dårlig dag. Det koster ingenting.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 7/2024.