I trappa: Sondre

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.

Hva har du lyst til å snakke om i dag, Sondre?

– Hvordan livet er, kanskje?

Sånn generelt?

– Ja, litt sånn etter pandemien og med alt som skjer i verden.

Det var et stort tema for en liten spalte.

– Jeg filosoferer mye om dagen. Tenker på hvordan tanker og følelser henger sammen. Hvordan det ene påvirker det andre, og hvor vanskelig det er å skille mellom dem.

Du sliter med det?

– Ja, men det gjør vel alle? Jeg er et følelsesmenneske, det er jeg.

Har du et eksempel?

– Jeg føler mye på frykten for krig. Prøver å tenke fornuftig på det, hva som skjer, men så blir jeg bare redd og klarer ikke å tenke klart.

Ja, jeg har merket at du har vært opptatt av det. Også før krigen i Ukraina startet, ikke sant?

– Ja, jeg var sikker på at det kom til å bli krig, selv om de fleste ikke trodde det virkelig kom til å skje. Jeg skrev dikt om det, også.

Du var forutseende, ja. Og apropos det, hva tror du kommer til å skje i konflikten fremover?

– Jeg har en ekkel følelse av at Putin planlegger noe helt spesielt.

Du må si hva, da.

– Jeg tror han kommer til å bombe kjernekraftverkene i Ukraina. Det er en måte han kan ramme Vesten på, uten å starte flere kriger. Og så kommer han til å gi ukrainerne skylda.

Det høres ikke helt usannsynlig ut. Og du går rundt og tenker på dette, og føler på frykten?

– Jeg jobber med ikke å tenke på det hele tida. Hvis du gjør det, kan du ikke leve. Jeg håper ikke han gjør det, men jeg har hatt rett før.

Tror du i så fall dette skjer fordi Putin er gal, eller er det kaldt og kalkulert?

– Om Putin er gal? Han er jo Hitler del to. Var Hitler gal? Jeg tror det er strategisk krigføring som er planlagt i mange, mange år. Husk at de og vi i Vesten ser verden på helt forskjellige måter. Vi får også helt forskjellige nyheter og informasjon. Derfor forstår vi ikke hva som foregår.

Tror du krigen kommer hit?

– Ikke bakkekrig. Kommer den hit, blir det med et bang. Vi kommer ikke til å merke noen ting, for å si det sånn.

Det er kanskje en fordel, eller?

– Jeg vil absolutt foretrekke en atombombe. Russiske soldater har ikke så veldig godt rykte.

Merker du at kundene dine og folk på gata også er bekymret?

– Ja, jeg ser det i ansiktene på folk. Jeg ser på det som min oppgave å muntre dem opp litt.

Hvordan gjør du det?

– Jeg er glad, og så lager jeg litt show. Jeg trikser med bladene. Snurrer dem opp i lufta og tar dem imot bak ryggen og sånn. Jeg kan fange ganske mange smil i løpet av en dag på den måten.

Skjer det at folk har snakket med deg om alvorlige ting?

– Nei. Jeg får gode tilbakemeldinger på underholdningen og at jeg har godt humør og sånt, men jeg snakker ikke med folk om sånt. De får nok triste ting på nyhetene.

Tror du det er andre ting enn bare krigen som gjør folk nedfor?

– Ja, men Ukraina er roten til mye av det. Flyktningkrise, matkrise og kaos i Europa. Og det at det sikkert blir en ny kald krig.

Jeg håper virkelig ikke du er så klarsynt som jeg får inntrykk av.

– Ikke jeg heller. Jeg håper jo at jeg ikke har rett når det gjelder noe av dette. Men det diktet jeg skrev bare noen dager før invasjonen, forutså mye.

Husker du det?

– Ja, det går sånn:

I Ukraina ventes blodbad –

denne prisen vil bli dyr,

vi må dessverre bare godta –

et folkemord! Jeg tror jeg spyr

Putin går og peker –

Mens han holder korta tett,

Gå over disse streker –

Så blir hele jorda drept

Skal vi alle bare se på –

et nytt Rwanda, Srebrenicia?

vi er dessverre alle med på –

denne krigsforbryterlista

Sterke saker. Tenk at du brukte begrepet folkemord lenge før andre begynte å snakke om det i denne sammenhengen. Hva fikk deg til å bruke ordet?

– Russerne har ikke en hyggelig historie når det gjelder krig. Og da jeg så hvor mange soldater som sto på grensa, var det det som falt meg inn.

Filosof, poet og profet. Er det noe annet du forutser? Hva annet skjer i nærmeste framtid?

– Det kommer til å skje noe positivt. Noe stort. Etter all denne dritten de siste åra kan det bare gå én vei, og det er oppover. Det har jo starta litt i det små. Folk bryr seg mer om hverandre. Jeg prøver å være ekstra oppmerksom mot dem rundt meg. Det kommer til å bli bedre, men det kommer til å ta tid.

Det var beroligende, Sondre. Tusen takk.

– Bare hyggelig!

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 6/2022.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *