I trappa: Sigrun
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi møtt Sigrun, som ville snakke om heroin.
Tekst og foto: Even Skyrud
God dag, Sigrun. Har du kommet på hva du vil snakke om i Trappa i dag?
– Vi kan snakke litt om heroin. Eller det å skyte heroin, som jeg har gjort.
Det var et heftig tema. Sett i gang.
– Jeg begynte å injisere heroin da jeg var 17 eller 18. Nå er jeg 50. Jeg gikk rett på nåla den gang. Det var en som satte skuddet på meg. Da var det gjort.
Rett på nåla? Mener du at det var ditt første møte med rusmidler?
– Ja, mer eller mindre. Jeg har alltid bare brukt heroin. Ikke blanda med noe annet. Det er ikke så mange av oss som ikke gjør det. Jeg ville heller ha skikkelig vare enn å putte i meg masse tull.
Men det er vel en del tull i den heroinen du kjøper på gata også?
– Det er sant. Nå blandes det ut med all mulig dritt. På 1980-tallet var ikke folk så gærne som i dag. De kom ikke med kniv og skulle drepe deg for en femtilapp.
Du snakker om folk i miljøet nå, håper jeg, ikke folk generelt?
– Ja, det er fordi de får i seg all mulig skit. Det kan være GHB og alle slags piller. Du blir gæren.
Så heroin var reinere før?
– Ja, er du gæren. Mye reinere. Bare spør noen av de gamle folka.
Det skal jeg gjøre. Pleide du å henge på Plata ved Oslo S?
– Nei, jeg bare gikk ned dit for å kjøpe. Hang aldri med de andre der. Jeg likte meg aldri der, selv om jeg kjente mange.
Er kanskje ikke så mange av dem igjen?
– Mange er gått bort, men mange har også fått det mye bedre. De er ikke på gata lenger, sitter heller hjemme. Og de har roa seg ned. Litt som meg.
Men du har ikke roa helt ned og gått inn i heroinbehandling eller legemiddelassistert rehabilitering for å slippe jaget?
– Jeg har prøvd det. Det var fire år hvor jeg var helt rein, så skeia jeg ut litt og fikk metadon en periode. Jeg savnet mye. Ikke bare heroinen, men selve handlingen. Det å gjøre i stand og sette et skudd. Nål-kicket. Det gikk som det gikk.
Men metadon virket greit ellers?
– Nei, og det er jo veldig skadelig. Det er derfor man i mange land går vekk fra å gi det ut, og går over på andre substitutter. Det er giftig for hele kroppen. Bryter ned skjelettet og sliter på hjertet. Også i Norge kutter de ned på bruken av metadon og tester ut annet. Endelig begynner de å skjønne at ruspasienter trenger et større utvalg legemidler. Folk er forskjellige.
Hva mente du med nål-kicket?
– Du blir glad hver gang du treffer åra. Når du endelig finner en åre som funker. Det er som å vinne i lotto. Du får bare lyst til å trykke og trykke.
Så det hadde vært godt uten heroinen òg?
– Noen foreslo for meg at jeg bare kunne brukt vann i stedet, men det går ikke. Det er forventningen om det som kommer også.
Det er kanskje mye jobb å finne en åre som du kan sette i etter så mange år med sprøyter?
– Ja, det var ikke mye igjen. Om sommeren, når folk går lettere kledd, kunne jeg bli sittende og se på blodårene deres. Stirre misunnelig på årene på henda og armene. De hadde fine, friske årer, mens mine er utslitte, nesten umulig å finne. Noen ganger tok jeg meg i å ønske at jeg kunne få lov til å sette et skudd i de friske årene deres. Da ble jeg helt flau.
Er det en form for selvskading i det her?
– Nei, det vil jeg ikke si. For meg var det mer kos.
Kos?
– Jeg koste meg med det. Du kan også kalle det et ritual. Et som gjentas tre ganger om dagen. Noe å glede seg til. Det er sikkert det samme for dem som bruker andre ting. Hasj, for eksempel. Det å mekke og tenne opp er også et ritual.
Jeg tenker på ordet «blodritual».
– Ja, det passer godt. Alle maste om at jeg måtte røyke heroinen i stedet, eller sette skuddet i rumpa. Altså muskulært, som det heter. Men det kan ikke sammenlignes med det å se dopet treffe åra, blodet blande seg inn. Ja, et blodritual. Det ga et kick som ikke kan sammenlignes med noe annet.
Men du unngår faren for overdose når du røyker det?
– Det er klart, men når du røyker heroin, kommer rusen sigende. Du blir like hekta, men mister kicket. Eksplosjonen. Du trenger også mer heroin når du røyker det. Men det er fordeler også. Du slipper abscesser, for eksempel. Jeg har blitt operert for abscesser ti ganger. Og så hadde jeg ikke trengt å gå med disse bandasjene på beina hver dag. De er ødelagt av blodpropper og sprøytebruken.
Den sikreste måten å unngå overdose på, er vel å ikke være alene når du skyter dopet. Følger du den regelen?
– Nei, jeg var alltid alene. I starten kunne jeg sette skudd ute, men så var det alltid hjemme hos meg selv, alene.
Men du vet jo aldri hvor sterk heroinen er? Var du ikke redd for å bli liggende alene i overdose?
– Det er ikke noe jeg tenker på.
Det mest negative med å være hekta på heroin og nåla?
– Det kjipeste var å skaffe penger til neste dose. All jobben og stresset det førte med seg.
Ikke helsa? De helseplagene du har henger vel sammen med bruken?
– Ja, i hvert fall 90 prosent av dem. Lever, nyrer og selvfølgelig beina mine. Jeg er lei av å ha begge beina pakka inn i bandasjer, men jeg kan ikke ta dem av. Da kan jeg ikke gå ut.
Likevel er ikke det nok til å ville slutte?
– Ser ingen grunn til det nå, etter så mange år. Det er en livsstil. Jeg kommer alltid til å være avhengig av heroin, og av nåla. Jeg tror det kan være like vanskelig å slutte med den som med dopet.
Selv om det kan ta livet av deg?
– Du kan dø av å ta for mange vitaminer også.
Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 5/2024.