I trappa: Mirabella

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.

Hei, Mirabella. Hva har du lyst til å snakke om i dag?

– Jeg vil snakke om at jeg ble veganer for tre og et halvt år siden, og at jeg prøver å overbevise alle jeg møter om å bli det. Bli en aktivist for dette. Jeg har kontaktet vegansamfunnet for å høre hva jeg kan bidra med, men alt er vanskeligere nå på grunn av koronaen. Min aktivisme er foreløpig å prate om dette med mennesker jeg møter. Det kan være noen bak disken i en butikk, eller hvem som helst.

Får du overbevist noen?

– Det blir langvarige diskusjoner av det. Jeg er åpen for at det er ting jeg ikke vet, men foreløpig har ingen klart å overbevise meg om at vi trenger å ta liv. Likevel sliter jeg med å nå frem. Folk sier at vi får snakkes videre en annen gang. Jeg diskuterer også med fastlegen min. Hun er enig i at jeg kan få i meg alt jeg trenger gjennom vegetabilsk mat, men hun er uenig i at mennesket ikke egentlig er en kjøttetende art. Jeg tror mennesker har lært seg å skru av en bryter. Ikke forholde seg til hva de egentlig gjør når de spiser et lik.

Hvordan ble du selv overbevist?

– Eks-kjæresten min er veganer. Fra jeg møtte ham gikk det to år før jeg var overbevist om å ta skrittet. Det føltes som det å ikke spise kjøtt stred mot min natur. Selv om jeg skjønte at det var galt å drepe, trodde jeg vi kunne gjøre et unntak for å overleve. I starten var jeg overbevist om at ekskjæresten min kom til å dø tidlig fordi han som veganer ikke fikk i seg det han trengte av næringsstoffer.

Hvor kom de tankene fra?

– Jeg vokste opp hos mormor i Russland. Som barn, før jeg så et dyr bli drept, så jeg opp til slakterne. Jeg trodde de hadde en gave fra gud. At de hadde fått lov av gud til å drepe, så jeg skulle få mat. Mat var det samme som kjøtt i Russland. Jeg var overbevist om at jeg kom til å dø hvis jeg ikke spiste kjøtt, frem til for tre og et halvt år siden.

Og når så du et dyr bli drept første gang?

– Mormoren min kjøpte levende fisk på markedet, som hun slaktet mens jeg så på. Det å se noen ta en annens liv endret min bevissthet for alltid. Livet er alt du har. Har du livet, så har du hele universet. Tar du noens liv, tar du alt dette fra dem.

Dette virker veldig personlig for deg?

– Det var livsnødvendig for meg å starte kjønnskorrigerende behandling da jeg var tenåring. Den likegyldigheten jeg ble møtt med første gang jeg oppsøkte lege, var derfor en likegyldighet overfor min eksistens. Min rett til et liv. Kjøttetere mener at jeg er egoistisk. At jeg ikke burde bry meg om likdelen jeg ser på fatet deres. Det er ikke min sak. Ikke min kroppsdel som ligger der. Men jeg vet hvordan det føles når livet ditt ikke har noen verdi. Når livet ditt står på spill. Men når jeg forteller min historie, sier de bare at den ikke har noe med saken å gjøre. Jeg har vist mennesker opptak av kyllinger som kvernes mens de fortsatt lever, mens denne personen sitter og spiser kylling selv. Det blikket de gir meg er det samme blikket jeg ble møtt med da det gjaldt mitt liv.

Kanskje du skremmer bort dem du vil overbevise ved å gå så drastisk til verks?

– Ja, kanskje. Men det trenger ikke være bilder av drap engang. Se en video av melkekyr som står i bås og melkes av maskiner, eller som blir kunstig inseminert. Etterpå kan du se en video av hvordan soyamelk lages. Det er noen bønner som kokes og skvises og så har du melk som har en fullverdig aminosyreprofil og er en fullverdig erstatning for kumelka. Ingen lidelse involvert. 

Du har lest deg opp, skjønner jeg?

– Jeg har satt meg nøye inn i hva kroppen trenger. Noen kjøttetere sier vi trenger kolesterolet og noen sporstoffer vi kun får fra kjøtt. Jeg vet det ikke stemmer, men sliter med å forklare det for dem jeg diskuterer det med. Jeg blir så satt ut av hele holdningen deres i utgangspunktet. Det at de synes det er i orden å drepe.

Er det ingen unntak? Noe vi ikke kan få fra planter?

– Det siste jeg sluttet med var tran. Jeg trodde ikke det var mulig å få Omega 3 fra planter, helt til jeg skjønte at fisken jo får dette fra alger den spiser. Jeg har også lært at det bare er vitamin B12 vi trenger å tilføre tarmene våre. Alt annet finnes der naturlig. Men hvert tiende menneske har fortsatt B12-vitaminer naturlig. De kan altså leve vegansk helt uten tilskudd. Melkekyr og slaktedyr blir foret med B12 fordi de ikke rekker å utvikle det.  

Men hvordan har det påvirket din kropp og helse å gå over til et vegansk kosthold?

– De fleste cellene i kroppen min er jo byttet ut etter at jeg ble veganer. Jeg har en bedre kropp og et sunnere skjelett nå. Legen har lagt merke til at operasjonssårene gror fortere etter at jeg la om kostholdet. Jeg har også blitt kvitt en hoste som alltid var der, en sånn slim-i-halsen-hoste. Men hvorfor skal jeg egentlig måtte trekke frem positive effekter? Det burde jo være nok å lese om ernæring og innse at drap ikke er greit.

Men andre dyr dreper dyr for å ete dem. Er vi ikke bare et kjøttetende dyr blant mange andre?

–  Det argumentet får jeg servert av folk hele tiden. Da spør jeg om dem vet hva som er de vanligste dødsårsakene for katter. Vet du hva det er?

Nei, jeg klarer ikke engang å gjette.

– Diabetes og nyrestein. Det er de samme sykdommene vi får av å spise døde dyr. Så helse er en viktig årsak. En annen er det urettferdige i det: Vi dreper dem som er svakere enn oss. Dette er ikke en krig hvor jevnbyrdige mennesker dreper hverandre. Dyra kan ikke beskytte seg. Og det tredje er hva det at vi dreper og spiser dyrene egentlig gjør med miljøet. Det er to måter jorda kan overleve menneskene på. Enten må vi gå over til et plantebasert kosthold, eller vi må begynne å bruke kondom oftere. Helst begge deler.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 4/2021