I trappa: Madalin

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Madalin, som selger Erlik i Fredrikstad.

Hei Madalin. Hva vil du prate om i dag?

– Jeg kan snakke litt om meg selv. Mitt navn er Madelin. Jeg har bodd i Norge i snart seks år og solgt Erlik her i Fredrikstad i tre. Jeg har en fast plass ved Rema Hassingveien. Det er den beste butikken i byen.

Og hvordan i all verden havnet du der?

– Min pappa kom til Norge før meg. Han solgte også blader. Et annet blad. Da jeg var ferdig med skole, kom jeg etter ham hit. Jeg gikk ut av skolen med gode resultater, men hva skulle jeg bruke det til i Romania? Det er nesten ikke jobber, og de du får er veldig dårlig betalt. Det er også et korrupt land. Nei, jeg dro heller rett til pappa i Norge. Han fant ut at folk er snille i Fredrikstad. At det er lett å selge blader her. Det stemte. Da jeg kom til Norge første gang, bodde jeg i en campingvogn sammen med pappa. Nå har jeg fått leie en liten kjellerleilighet av en kunde som ønsket å hjelpe meg.

Er han fortsatt her, pappaen din?

– Han døde for snart fem år siden. Familien trengte pengene han sendte hjem. Vi bodde sammen en stund. Han døde i Romania.

Det var leit å høre. Har du mye familie igjen der hjemme, og får du besøkt dem?

– Jeg reiser hjem noen uker på sommeren og til jul for å besøke min familie, moren min og søsteren min. Jeg sender penger hjem hver andre uke, så det hjelper dem mye.  Cirka ti måneder av året jobber jeg her. I Norge bor jeg alene. Jeg jobber fra ni til seks mandag til lørdag, og i tillegg har jeg av og til andre småjobber.

Det var litt av en arbeidsuke. Får du gjort noe annet i det hele tatt?

– Når jeg ikke jobber? Jeg har masse å finne på. Jeg drar ut og fisker, går på kamp og ser Fredrikstad spille. Jeg er patriot. Om sommeren bader jeg. Ja, og så trener jeg minst to ganger i uka og er med venner. Jeg har mange venner her i Fredrikstad.

Så bra at du har fått deg venner. Er det lett å få det her i byen?

– Ja, alle kjenner meg jo i Fredrikstad. Der er Madelin fra Rema, sier de. Jeg er alltid høflig mot alle. Hvis du ikke kjøper bladet, får du likevel et smil og et «velkommen tilbake». Noen liker å snakke lenge, og så blir vi kjent.

Ikke noe problem å slå av en prat når du snakker så godt norsk som du gjør. Har du gått på kurs?

– Jeg kunne ikke snakke hverken norsk eller engelsk da jeg kom til Norge. Jeg har lært meg norsk ute på gata, ved å snakke med folk. Ingen kurs eller skole.

Veldig imponerende. Så du lærte det av kundene? Var det noen som bestemte seg for å lære deg, kanskje?

– Nei, jeg bare hilste på folk i butikken og hørte på dem. I begynnelsen kunne jeg to ord: yes og no. Hvis kunden smilte, sa jeg «yes», og hvis kunden ikke smilte, sa jeg «no». Det kunne det bli problemer av. Jeg husker noen spurte om jeg var sulten, også svarte jeg «no» fordi han ikke smilte. Jeg var jo sulten. Litt etter litt begynte folk å snakke til meg på norsk, og så skjønte jeg mer og mer. Hvis du ikke prater med folk, lærer du ingenting. Jeg prøvde en gang litt sånn kurs på nett, men det virket ikke for meg. Jeg måtte lære meg norsk ute på gata.

Skjønner. Men du, liker du deg best i Romania eller i Norge?

– Jeg har det bedre i Norge. Det viktigste er at jeg kan hjelpe familien, men jeg liker meg også best her. Jeg ser på Norge som mitt hjem nå. Egentlig ser jeg på Rema Hassingveien som mitt hjem. Jeg er jo der det meste av tiden. Men alt er bedre i Norge.

Noe med Norge du ikke liker, da?

– Det må være været. Jeg er ikke så glad i regn og snø. Været er litt bedre i Romania, men Norge er så bra at jeg ikke bryr meg så mye om været. Men jeg foretrekker sommer.

Jeg har skjønt at mange gjør det. Hva med fremtiden her i Norge? Har du planer?

– Nå selger jeg Erlik, men hvis det en dag dukker opp en sjanse til å gjøre noe annet, så tar jeg den. Kanskje jeg en dag kan få en helt vanlig jobb her i Norge. Kanskje til og med en kjæreste.

Så du er på utkikk? Etter begge deler?

– Ja, kanskje. Nå er jeg snart 30 år, så kanskje det. Jeg snakker jo med jenter. Har vært på date også, to, tre ganger, men det har ikke blitt noe mer. Ikke fast jobb heller. Bare småjobber her og der. Folk som trenger hjelp med ting.

Håper det blir full klaff på begge områder. Tror du det er vanskelig på grunn av bakgrunnen din? Har du møtt på mye fordommer som rumener i Norge?

– Ikke nå lenger. Egentlig ikke så mye før heller. To, tre ganger har jeg fått høre at jeg skal dra tilbake dit jeg kom fra. Vi trodde kanskje at flere i Fredrikstad kom til å mene at jeg ikke skulle selge bladet fordi jeg er annerledes, men det har ikke vært et problem. Flere har sagt at de synes det er bra at jeg selger blader.

Hvem er kundene dine? Er det alle kjønn og aldersgrupper?

– Det er damer. Damer mellom 25 og 90. Men det er menn og ungdommer, også. Jeg har en kompis som kommer og holder meg med selskap på jobben hver dag. Han er 90 år gammel. Men kundene er aller mest voksne damer.

Både kundene og alle vennene dine her i byen blir sikkert glade for å se deg i magasinet.

– Ja, jeg tror det blir salgsrekord når jeg kan si at jeg er i bladet.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 9/2022. I den opprinnelige teksten ble Madalins navn skrevet feil. Dette er nå rettet opp.