I trappa: Janne

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi møtt Janne, som ville snakke om den nye jobben sin.

Tekst og foto: Even Skyrud

Hei, Janne. Hva har du lyst til å snakke om i Trappa i dag?

– Det må bli prosjektet «Gatestemmer», som jeg er en del av.

Og hva er det?

– Du var jo med her om dagen. Å … du må late som du ikke vet?

Det stemmer. Vi må late som.

– «Gatestemmer» er guidede byvandringer i Oslo hvor folk som har vært en del av det åpne rusmiljøet i byen viser frem stedene vi har vanka og forteller om hvordan det livet har vært.

Et veldig kult og viktig prosjekt. Og du var superdyktig. Hvordan fikk du guidejobben?

– Jeg jobber en del for FHN (Foreningen for human narkotikapolitikk) og hørte om prosjektet der for ett og et halvt år siden. Da sa jeg med en gang at jeg ønsket å være guide. Alt som kan opplyse folk og fjerne stigmaet til rusavhengige har jeg lyst til å være en del av.

Så målet er mer kunnskap til folk flest?

– Absolutt. Derfor er det også så viktig at jeg forklarer alt på en måte folk forstår.

Er dette første vandring av dette slaget i verden?

– Nei, det er egentlig et dansk konsept. I København har de gjort det i mange år. Jeg tror kanskje det finnes i flere byer også.

Jeg likte at du først fortalte en personlig historie, så om stedet vi sto. Det ble en fin overgang, liksom.

– Det er helt ubevisst fra min side. Eller, jeg ble bedt om å huske å ha en rød tråd, men det at formen ble sånn er mest fordi jeg liker at folk får vite hvordan ting ble som de ble. Hvorfor er like viktig som hvor og hva. Jeg tror folk forstår dette bedre når jeg bruker eksempler fra mitt eget liv.

Hvem håper og ønsker du skal bli med på omvisningen?

– Alle slags folk, fra skoleklasser til bestemødre. Det er derfor vi har halv pris for barn og pensjonister. Og så håper jeg at mange fra politiet og folk som skal bli politi blir med. De er en viktig del av historien, og de kan trenge se den fra en annen synsvinkel.

Og nå er første vandring fullført. Synes du det gikk greit?

– Joda, bortsett fra at hele byen og værgudene prøvde å sabotere foredragene underveis. Det var spådd fint vær, men hagla hunder og katter. På et av stedene gikk det en fyr med en løvblåser rett bak meg, og på et annet drev en liten hjullaster på og lagde bråk. Vi tulla litt med at det måtte være noen fra motstandere av rusreform som konspirerte mot meg. Heldigvis har jeg en stemme som skjærer gjennom det meste. Det pleide i hvert fall faren min å si.

Ja, det var voldsomt til motstand, men som sagt ble det veldig bra likevel. Og godt oppmøte, presse og greier?

– Dette var en prøvetur, og vi hadde NRK Dagsrevyen på slep. Jeg håper mange ser innslaget, får lyst til å lære mer og melder seg på. Det kan du gjøre på gatestemmer.no.

Litt reklame må være lov. Det var ikke bare NRK som hadde møtt opp. Jeg synes jeg så noen andre kjente fjes også?

– Både leder i Venstre, Guri Melby, og Sandra Bruflot, som er ruspolitisk talsperson i Høyre var med. Sandra har vært med på tur med meg og Arild (Knutsen, leder i FHN) tidligere. Da gikk vi det vi kaller «Skammens sti», som er en lengre tur i rusmiljøets fotspor. Arild er enda mer glad i å snakke enn meg. Han kan mye og snakker fort, så du må hoppe frem for å skyte inn noe underveis.

Bare å putte på en femmer?

– Jeg tror jeg må ha putta på en tusenlapp en gang, egentlig.

Stas at politikere og presse møter opp på jomfruturen din, da. Hadde du møtt Melby før også?

– Ja, vi har drukket kaffe sammen på =Kaffe i Akersgata, vi.

Du har fortalt din historie til mange, men kan du ta bakgrunnen din veldig kjapt?

– Jeg er født i 1968, bytta ut speideren og skolemusikken med hasjrøyking da jeg var rundt 14. Etter hvert ble det tyngre stoffer, og jeg var en del av det åpne rusmiljøet i hoved­staden fra begynnelsen av 1990-tallet, da det holdt til på «Plata» ved Oslo S. Der starta også omvisningen.

Kanskje du kan fortelle leserne om resten av ruta vi gikk?

– Fra Plata gikk vi til Børsparken, så til Skippergata, Europarådets plass ved Jernbanetorget, Brugata og Storgata og til slutt til =Oslos lokaler på Vaterland.

Er det noen steder du kunne tenkt deg å legge til?

– Tja, jo. Jeg kunne tatt dere med til «Trappa», dit vi på Plata gikk hver kveld etter halv elleve. Det var der kundene til jentene som trakk på gata var, og Sprøytebussen sto i nærheten.

Hvor ligger den?

– I Kvadraturen en plass mellom Steen & Strøm og Rådhusgata. Det er strengt tatt ikke en trapp i det hele tatt, bare en forhøyning foran et hjørnelokale. Rett nedenfor var det vi kalte «Varmetrappa». Det er litt mer av en trapp. Der var det varmekabler, så mange av dem som bodde på gata tilbragte nettene der.

Var du en av dem?

– Nei, eller jeg sov der én natt. Da hadde jeg blitt kasta ut fra Veslelia, hvor jeg bodde på den tida.

Så det kan hende vandringen utvides etter hvert?

– Det blir veldig kjedelig å fortelle det samme hver gang. Plutselig husker jeg noe nytt – en hendelse eller et sted, og da kan jeg legge det til. Jeg vil gjerne nevne at jeg også skriver om min historie, ruspolitikk og mye annet i Avisa Oslo, så der er det også mulig å få ny kunnskap og knuse noen fordommer.

Takk for praten, Janne. Kanskje vi kan stikke bort til «Trappa» og ta et bilde av deg der?

– Som sagt er ikke «Trappa» ei trapp, men vi kan jo ta et i «Varmetrappa».

Det gjør vi.