I trappa: Ioan

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. I april møtte vi Ioan, som forteller hvorfor han aldri har kunnet ta seg ferie.

Tekst og foto: Even Skyrud

Hva vil du snakke om i dag, Ioan?

– Jeg kan fortelle deg om noe som gjorde meg lei meg. Da jeg sto og solgte bladet for noen dager siden, gikk en mann forbi meg og viste fingeren til meg. Han sa ingenting.

Noen tanker om hvorfor han kan ha gjort det? Kunne du vært hvem som helst?

– Jeg tror kanskje det er fordi jeg er fra Romania. Det har skjedd at folk sier de vil kjøpe bladet av noen andre, fordi jeg ikke er norsk. Men det er bare noen få som er slik. Mange kunder er veldig hyggelige og spør meg om hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Da jeg kom tilbake til Norge for litt siden, ble noen kunder glade for å se meg igjen.

Kom du tilbake fra ferie?

– Nei. Det er ikke sånn at jeg drar hjem til Romania for å ha ferie. Det er minst like mye arbeid der som i Norge. Kanskje mer. Jeg sover et par timer om natta når jeg er der. Det er ting som må repareres i huset, høsting og småjobber.

Men hvor drar du på ferie, da?

– Ferie? Nei, det har jeg aldri hatt. Ingen mulighet. For å ta ferie må du ha ekstra penger. Jeg har nesten ikke tid til å møte naboer og venner, for det er så mye som må ordnes. Det er ikke mange som tar seg ferie der jeg kommer fra.

Og hvor kommer du fra, sånn mer presist?

– Jeg er født og bor i Brandeni, en liten, fattig landsby midt i Romania. Det er en veldig annerledes verden enn Oslo.

Har du noen eksempler på annerledes?

– Vi lever litt som dere gjorde i gamledager. Jeg har noen griser og høns og dyrker druer, mais, poteter, gresskar, gulrøtter, squash, tomater, paprika og løk. Det er mye jobb. Kona mi jobber hele dagen, hver dag, når jeg er i Norge.

Det høres jo idyllisk ut. Men likevel tilbringer du så mye tid med å selge magasiner i Norge?

– Det er ikke alltid lett å dyrke egen mat, og vi må likevel kjøpe det meste vi spiser. I fjor sommer var det krise. Det regnet ikke, og gradestokken var langt oppe på 30-tallet, så det var lite å høste. Og å jobbe i Romania nytter ikke. 500 euro i måneden er vanlig lønn, og det er ikke nok hvis du har barn og vil leve et normalt liv. Hvis du vil ha elektrisitet og telefon, er det ikke nok penger igjen til mat.

Men er det ikke billigere å leve der enn i Norge?

– En liter matolje koster over 30 norske kroner.

Du tuller med meg?

– Nei, jeg tuller ikke. 30 kroner. Du kan sjekke selv. Prisene er snart som i Norge. Det er galskap. Vi bruker mye tid på å finne ut hvordan vi skal overleve fra dag til dag. Det har ikke alltid vært sånn. Når jeg snakker med de som er eldre enn meg, sier de at alt var bedre under Ceaușescu og kommunismen. De siste 32 årene har alt falt sammen, sier de. De hadde gode jobber med god lønn, og nå har de 200 euro i pensjon og sulter. Det er en grunn til at millioner av rumenere jobber i andre land.

Har du hatt andre jobber i Norge før du begynte å selge gatemagasinet?

– Ja, jeg hadde vanlige jobber i noen år. Det var vanskelig å få noe som varte, og nå er det blitt enda vanskeligere. Jeg vil gjerne ha en fast jobb.

Liker du deg i Norge, da?

– Jeg liker meg i Norge. Jeg har vært her i så mange år nå. Noen ganger tenker jeg at jeg kunne bodd her med familien. Det blir tøffere å leve i Romania.

Hva er de største problemene der du kommer fra?

– Det er mye fyll på landsbygda. Folk brenner sprit og lager vin hjemme. Jeg gjør det selv, men jeg drikker ikke. Et lite glass kan jeg ta, hvis det er noe å feire. Mennene begynner å drikke fordi de ikke har jobb eller noe å gjøre på dagen.

Og hva savner du mest når du er her.

– Kona og barna, selvfølgelig. Selvfølgelig ønsker jeg å være sammen med familien. Alle i Romania ønsker det. Men det er umulig å ha en familie hvis du ikke kan jobbe et annet sted og sende penger til dem. Før ba kona mi meg om at jeg skulle bli hjemme og hjelpe til der. Arbeidet i hjemmet er tungt. Nå har hun skjønt at det ikke vil gå rundt, hvis jeg ikke jobber i Norge. Vi lever ikke i luksus. Pengene går ikke til stort hus eller dyr bil. De går til mat og klær.

Takk for at du vil dele, Ioan.

– Jeg synes det er bra at nordmenn får lest om hvorfor folk som meg reiser til Norge, og at de lærer om livet vårt i Romania. Jeg tror kanskje de som ikke vil vi skal være her, vil lese og skjønne mer. Ikke gi meg fingeren. Men jeg vil også gjerne at du skriver at jeg vil takke alle de som kjøper et magasin eller har tid til å hilse på meg. Og til slutt vil jeg ønske alle som leser dette en riktig god påske!