I trappa: Inger Kristin
Lurer du på hva gjengen i Erlik er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.
Hva vil du snakke om, Inger Kristin?
– At jeg skal bli bestemor i mai. Det fikk jeg vite allerede i slutten av september.
Det kan da ikke stemme. Du ser jo ikke ut som en bestemor?
– Jeg er 50 år gammel, men jeg føler meg ikke som en bestemor, nei. Ser ikke på meg selv som noe bestemoremne.
Hvordan ser et bestemoremne ut?
– Nei, hvordan er en bestemor? Mine besteforeldre var ganske forskjellige. Den ene bestemora mi lever fortsatt, og blir da tippoldemor snart. Hun er 96 år gammel og bor fortsatt hjemme. Da jeg var liten, hadde hun en svær frukthage. Hun lot meg være med å plukke frukt, som vi safta og sylta, lærte meg å lage lefser og sylte til jul og dro meg med i skauen for å plukke bær. Akkurat sånn du kanskje ser for deg at en bestemor skal være.
Og du skal bli sånn?
– Jeg veit ikke helt om jeg klarer å være en sånn bestemor, nei. Men jeg er glad i å gå tur, bake og lage mat, så jeg håper at jeg kan lære bort litt. Tradisjoner som er i ferd med å gå i glemmeboka. Jeg fikk ikke gjort så mye sånt som mamma, fordi jeg rusa meg i en lang periode av livet. Jeg har to sønner, som er 27 og 30 år gamle nå. Det er han eldste som skal bli pappa. Store deler av oppveksten bodde de ikke hos meg, fordi jeg ikke klarte å ta vare på dem eller meg sjøl.
Hvordan er det mellom dere, nå som de er voksne?
– I dag har jeg et veldig bra forhold til dem, selv om jeg var såpass fraværende i oppveksten deres. Jeg ser at de kjenner hverandre bedre enn jeg kjenner dem. Det er litt sårt. Det har hjulpet at de er så åpne om hvordan ting har vært, og om min bakgrunn. At ting ikke skal holdes skjult. Vi måtte starte på nytt og bygge opp forholdet vårt, selv om vi har hatt kontakt hele tida. Jeg var bare ikke helt til stede.
Det er du nå?
– Ja. De siste fem–seks åra har jeg klart meg veldig bra. Jeg sitter ikke og teller timer jeg har vært rusfri, som noen gjør. Det er andre ting som er viktigere.
Har du et eksempel?
– Tja. Selv om jeg ofte gruer meg til jul, og synes jula er noe dritt, hadde jeg faktisk en veldig fin jul i fjor. Jeg feiret hos søsteren min på Hamar, og vi fikk besøk av sønnen min og samboeren hans. Rart å tenke på at neste jul er de en til.
Har du begynt å forberede deg på familieforøkelsen?
– Jeg strikker og hekler for harde livet. Akkurat nå driver jeg og strikker selebukser til babyen. Har alltid vært glad i håndarbeid. Jeg har shoppa litt også. Det er koselig.
Hvordan fikk du vite at du skal bli bestemor?
– Jeg var i Spania og besøkte noen venner, da sønnen min ringte. Jeg hørte at han var på høyttaler, sammen med samboeren sin. Han spurte hva jeg holdt på med, og jeg sa som det var, at jeg shoppa i en klesbutikk. «Jaså, du er ute og driver med bestemorgreier?» spurte han da. Da holdt jeg på å svime av. Måtte sette meg ned på huk. Så begynte jeg å grine.
Skjønner det. Litt overveldende. Men bor dere nære hverandre, så det blir lett å henge med barnebarn?
– Jeg bor i Oslo, og de bor på Hamar, der jeg kommer fra. De vil gjerne at jeg flytter opp dit igjen. Jeg har jo fortsatt annen familie der også. Jeg tenker mye på det. Vanskelig.
Er det noe å tvile på da? Mye billigere å bo der også.
– Det jeg er redd for, er at jeg blir sittende hjemme uten noe å gjøre på dagene. Her i Oslo har jeg jobben her på =Kaffe og i tillegg jobber jeg som frivillig for Gateteam Oslo. De deler ut mat og klær til folk på gata, og jeg elsker å være en del av det. Jeg har gått fra å være en bruker til å hjelpe andre, og det gir meg mye. På Hamar har jeg ikke de mulighetene. Oslo har flere valg, på en måte. Dessuten er det bare en times togtur til Hamar.
Det er for små forhold der for deg?
– Ja, der veit alle hvem jeg er, og hvilken bakgrunn jeg har. I Oslo veit jo ikke folk om rusen og alt det. Her blir jeg en i mengden. Det er klart at det også er lettere.
Tror du at bakgrunnen din har gitt deg noen lærdommer som du vil gi videre til barnebarn?
– Godta alle mennesker for dem de er. Ikke vær forutinntatt. Gi folk en sjanse. Ikke gå rundt grøten, men spør rett ut hvis du mistenker at det er noe galt. Kvitt deg med folk som bare er en negativ kraft i livet.
Ikke dårlig. Har helt glemt å spørre om det blir gutt eller jente. Eller vet du det ennå?
– Det er en gutt, barnebarnet mitt. De hadde sånn kjønnsavsløringsfest, med sprekking av ballonger og hele den greia.
Høres veldig amerikansk ut.
– Ja, du veit. Unge folk tar alt sånt hit. Halloween og sånne greier. De skal ha babyshower også.
Glad jeg ikke er ung i dag.
– Jeg er som sagt 50 og føler meg veldig ung. Selv om det er rart å si høyt at jeg skal bli bestemor, får det meg egentlig ikke til å føle meg eldre.
Jeg er snart 50, jeg også. Betyr det at jeg plutselig kan bli bestefar?
– Det skjer fortere enn du aner, ja.
Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 2/2022.
