I trappa: Helge

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. I januar snakket vi med Helge, som er ganske fersk som =Oslo-selger.

Tekst og foto: Marie Kleve

Hei, Helge. Hvordan har du det i dag?

– Jeg har det veldig bra. Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb, for jeg møter så mange der ute som er blide og høflige, særlig der jeg skal stå i dag, og det er så deilig.

Hva har du lyst til å prate med meg om?

– Jeg kan jo si litt om grunnen til at jeg begynte med =Oslo. Det er jo at jeg i fem år har gått etter flasker i Oslo. Og så har jeg en dame i Bulgaria, og vi har en sønn på fem år, i tillegg til at hun har to barn fra før. Nå som jeg er tatt inn i varmen her i =Oslo, så skal du se at det kan føre meg tilbake til familien min.

Hvordan er det å ha familien sin der?

– Jeg drømmer om å komme hjem igjen. Jeg har ikke sett dem siden juni. Det har vært tøffe tak, men jeg gleder meg til å se dem igjen etter hvert. Man må ta livet med et smil uansett, for så lenge man smiler, så smiler noen tilbake.

Håper du å få dem hit til Norge, eller å dra til dem i Bulgaria?

– I bunn og grunn hadde det vært best å få dem hit, men det er ikke mulig. Norge er et altfor dyrt land å leve i. Så med tid og stunder skal jeg ned dit.

Hva gleder du deg mest til ved å se sønnen din igjen?

– Jeg både gleder og gruer meg, for jeg har vært så mye borte. Men jeg gleder meg til å være pappa hele tiden. At han skal vite at nå er pappa hjemme. Man må bare ta det steg for steg. Jeg skal aller først gi ham en klem! Og så må jeg ta det litt som det kommer.

Du er ganske fersk i =Oslo?

– Ja, veldig. Selger nummer 64 sa til meg at jeg måtte få opp øya mine.

Hva mente han med det?

– Panter du flasker, får du et sted mellom 200 og 350 kroner dagen i inntekt. Med =Oslo, er bare å rulle på, så lenge man er høflig og grei med kundene. Og hvis de ikke kjøper, så er det veldig fint med et «hei, ha en fin dag», det varmer hjertet mitt. Et smil varmer også. Og når jeg blir varm om hjertet, så smiler jeg tilbake.

Det høres fint ut. Hvorfor begynte du ikke før?

– Jeg har vært idiot. Jeg liker å selge, så jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje jeg ikke har følt at jeg har vært i denne gruppa på mange år. Jeg var rusmisbruker på 1980- og 1990-tallet, men det var for tidlig for =Oslo, som startet på 2000-tallet.

Når begynte du å selge gatemagasinet?

– Det var på Halloween i år. Jeg fikk låne to blader, det var starten min. Innen en halvtime var jeg tilbake og fikk kjøpt to til. Slik startet prosessen, og nå er det veldig, veldig bra.

Hva tenker du på når du står og selger?

– Oi, det var et litt vanskelig spørsmål. Men jeg tenker på om det er god stemning. At alle skal føle seg verdsatt og sett. Og da ser de meg tilbake også. Det skal være fint å være kunde, og det skal være fint å være selger, tenker jeg.

Hva er god stemning for deg?

– Et smil, et lite «hei», «ha en god dag». Jeg vet at det er jeg som må starte. Noen stopper opp og tar en liten prat, og det er veldig koselig.

Hva snakker dere om da?

– Alt mulig rart, det kommer an på hva de er interessert i. Sånn som i går, da var det en del som var interessert i å vite om jeg fryser når jeg står der. Det var jo så kaldt.

Hadde du på deg denne varmedressen?

– Ja, men jeg måtte gå og kjøpe meg et skjerf etterpå, for det ble så kaldt i halsen. Etterpå ble jeg nesten gjemt bort bak skjerfet, så da så de ikke smilet mitt lenger. Men de så vel øyene mine, de smiler, de også!

Er alle som går forbi like hyggelige?

– Mange hilser selv om de ikke stopper og kjøper blader, og det er veldig koselig. Man må ikke kjøpe blader for at jeg skal ønske dem en god dag. Noen svarer «nei» når jeg sier det, men da svarer jeg: «Jo, vent litt – du kjøpte ikke et blad, men du skal ha en veldig god dag for det.» Da svarer de tilbake: «Ha en god dag.» Jeg har det jo på samme måte: Noen ganger har man ikke penger, av og til trenger man dem til andre ting. Men de skal ha en fin dag uansett, det er mitt viktigste motto.

Det virker som du har gjort deg mange erfaringer allerede, etter bare noen uker i jobben?

– Ja, og det er viktig for meg å stå på ett av to steder. Mitt beste sted er på brua mellom bussterminalen og Oslo S, det andre er Egertorget. Begge steder kan jeg stå slik at jeg kommer litt tett på folk. Da blir jeg sett, og kan skape den relasjonen og den gleden jeg ønsker. Jeg vet at det er en del der ute som kanskje har det litt vanskelig, og da kan de små tingene, som «ha en fin morgen» eller «går det bra med deg?», bety mye.

Jeg hører du også har gjort flere salg til langveisfarende?

– Ja, først kom det en tysk dame – hun hadde så lyst til å kjøpe kalenderen, men betalingsløsningen fungerer bare i Skandinavia. Så hun ble veldig lei seg, men dagen etter kom hun tilbake og hadde med seg kontanter. Så nå henger det en kalender i Tyskland. Og to dager etterpå kom det en japansk mann som sa at jeg var så høflig, så han hadde også lyst til å kjøpe noe av meg. Siden han ikke kunne norsk, var kalenderen veldig fin å ha. Den kunne han henge på kjøleskapet og notere på japansk, sa han. Det er veldig gøy at =Oslo kommer seg litt ut!

Så gøy! Takk for praten, Helge!

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 1/2006.